Redigerer Khíos (avsnitt)

=== Genuesisk period (1261–1566) ===
[[Fil:Isola di Chio-dipinto XVI secolo.jpg|thumb|Genuesisk kart over Khíos fra 1500-tallet.]]
De bysantinske herskerne hadde liten innflytelse og via [[Traktaten i Nymphaeum (1261)|Nymphaeum-traktaten]] av [[1261]] ble myndigheten over øya gitt til [[republikken Genova]].<ref>Miller, William (1911): [http://links.jstor.org/sici?sici=0075-4269%281911%2931%3C42%3ATZOPAC%3E2.0.CO%3B2-C&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage «The Zaccaria of Phocaea and Chios. (1275–1329)»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 31, 1911, s. 42–55; doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F624735 10.2307/624735].</ref> På denne tiden ble øya hyppig angrepet av [[pirat]]er og ved 1302–1303 ble den også et angrepsmål for tyrkiske skip. For å forhindre tyrkisk ekspansjon, ble øya gjenerobret og holdt som en fornybar besittelse på vegne av den bysantinske keiser [[Andronikos II]] av genuesiske [[Genovese Benedetto I Zaccaria]] (1304), da admiral for kong [[Filip IV av Frankrike]]. Zaccaria innstilte seg selv som hersker av øya i det kortvarige herredømmet Khíos. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Benedetto II Zaccaria]] og deretter av sin sønn [[Martino Zaccaria]]. De forsøkte å vende øya mot de latinske maktene og pavedømmet, og fra den bysantinske innflytelsen. De lokale var fortsatt lojale overfor bysantinerne, svarte til et brev fra keiseren, og til tross for å en stående hær på et tusen infanterister, et hundre kavalerister og to galeier, ble familien Zaccaria forvist fra Khíos i [[1329]] og lensdømmet ble oppløst.<ref>Arbel, Benjamin, Bernard Hamilton, & Jacob, David (1989): ''Latins and Greeks in the Eastern Mediterranean After 1204''. Routledge , 1. oppl. ISBN 0-7146-3372-0.</ref>

Lokalstyret ble kortvarig. I [[1346]] ble et selskapet [[Maona di Chio e di Focea]] opprettet i [[Genova]] for å gjenerobre og utbytte Khíos og nabobyen [[Fokaia]] i [[Lilleasia]]. Selv om øybeboerne bestemt avviste et innledende tilbud om beskyttelse, ble øya invadert av en genuesisk flåte ledet av Simone Vignoso, og festningen ble beseiret. På nytt ble styret over øya overført fredelig da festningen overga seg den 12. september og fredsavtale signert som ikke fratok de lokale jordeierne noen privilegier så lenge som den nye autoriteten ble akseptert.

Genueserne var mer interessert i profitt enn erobring, kontrollerte handelsposter og lagerhus, særskilt i handelen av [[mastiks]], [[alun]], [[salt]] og [[bek]]. Andre handelsvarer som [[korn]], [[olivenolje]] og tekstiler, og de fleste profesjoner ble drevet i fellesskap med de lokale. Etter et mislykket opprør i [[1347]] og til tross for å være i klart mindretall (mindre enn 10 prosent av befolkningen i 1395), opprettholdt latinerne en lett kontroll over den lokale befolkningen. De oppholdt seg hovedsakelig i byene og tillot full religiøs frihet. På denne måten forble Khíos på genuesisk kontroll i to århundrer. Ved [[1566]], da Genova tapte Khíos til det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], var det rundt 12 000 grekere og 2 500 genuesere (20 prosent av befolkningen) på øya.<ref>[http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html Chios History] {{Wayback|url=http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html |date=20111002113459 }}</ref>

Tidlig på [[1400-tallet]] hadde [[Lilleasia]] og de nærmeste øyene langs vestkysten blitt erobret av [[Det osmanske rike]], men genuesiske familier hadde greid å holde på kontrollen over Khíos ved å betale tributt til osmanske sultanen. Ved 1500-tallet hadde den genuesiske kontrollen blitt svekket, handelen med Genova hadde minsket og de lokale italienske herskerne hadde blitt assimilert med den lokale befolkningen. Det hovedsakelig uavhengige styret til genuesiske familier fortsatte fram til 1566 da sultanen besluttet at øya kunne bli benyttet som en base for angrep mot bysantinske Konstantinopel. Khíos ble invadert av osmanske tropper og underlagt Det osmanske rike.