Redigerer Kenozoiske istid (avsnitt)

==== Jordbanegeometri ====
[[Fil:Earth precession.svg|miniatyr|Jordas [[aksehelning]] er i vår tid omtrent 23,5° på solbaneplanet, men aksen [[Presesjon|preseserer]] med en [[periode]] på ca. 25&nbsp;800 [[år]]. Vinkelen har betydning for klimaet.]]
Sola, jorda og månens gjensidige [[gravitasjon]]skrefter forårsaker at formen på jordbaneellipsen varierer med en periode på omtrent 100&nbsp;000&nbsp;år,  jordaksens vinkel på omløpsbanen med en periode på omtrent 40&nbsp;000&nbsp;år og [[jevndøgn]]ene med en periode på 25&nbsp;780&nbsp;år ([[presesjon]]). Gjennom disse såkalte [[milanković-syklusene]] forandrer fordelingen av solenergi på jordoverflaten seg periodisk.

Ifølge den tysk-russiske metereologen [[Wladimir Köppen]] har kalde somre større betydning for at klimaet forverres enn kalde vintre har. Inspirert av Köppen formulerte [[Milutin Milanković]] en hypotese om at kuldeperioder alltid opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader.<ref>I ''Der Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitproblem'', 1941</ref> Milanković søkte dermed etter istidenes årsak der virkningen av dem er som størst, dvs på høye breddegrader. Variasjonene i jordbaneparametrene (Milanković-syklusen) var utløsere og grensebetingelser, men virkningen ble forsterket av andre faktorer, som den påvirkning på havstrømmene som fordelingen av de tektoniske platene har.<ref>[[Gerald Haug|G. Haug]], R. Tiedemann und R. Zahn (2002): Vom Panama-Isthmus zum Grönlandeis, Spektrum der Wissenschaft Dossier 1/2002, 50–52</ref> I tillegg var CO<sub>2</sub>innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene, slik forskjellige undersøkelser av isborekjerner fra Antarktis og Grønland viser.<ref>en nyere undersøkelse om de siste 800&nbsp;000&nbsp;årene: Dieter Lüthi, Martine Le Floch, Bernhard Bereiter, Thomas Blunier, Jean-Marc Barnola, Urs Siegenthaler, Dominique Raynaud, Jean Jouzel, Hubertus Fischer, Kenji Kawamura og Thomas F. Stocker (2008): ''High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present'', i: Nature, Vol. 453, s. 379–382, [http://www.nature.com/nature/journal/v453/n7193/full/nature06949.html online]</ref> I henhold til disse skal nedgangen i konsentrasjonen av drivhusgassen CO<sub>2</sub> (sammen med [[metan]] og dinitrogenoksid) stå for ca en tredjedel av temperaturforandringene mellom varme og kalde perioder,<ref>IPCC (2007): Climate Change 2007, Working Group I: [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf  The Science of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf |date=20130319023153 }}, 6.4.1 og figure 6.5</ref> i henhold til en nyere så mye som halvparten.<ref name="Hansen et al. 2008">Hansen, J. et al. (2008): [http://www.columbia.edu/~jeh1/2008/TargetCO2_20080407.pdf Target Atmospheric CO2: Where Should Humanity Aim?]</ref> Andre positive feedbackprosesser, som is-albedo-tilbakekoplingen, vegetasjonsdekket og endringer i atmosfærens vanndampinnhold spilte også en rolle. Svingninger innen glasialtidene, de såkalte [[stadial]]er og [[interstadial]]er, antas å ha sammenheng med tilbakekoplingseffekter fra den [[Termohalin sirkulasjon|den termohaline sirkulasjonen]].