Redigerer Kautokeino (avsnitt)

=== Perioden 1550–1751 ===
Frem til 1751 var Kautokeino en del av Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1124-noregs-grenser-det-historiske-malebord.html|tittel=Noregs grenser: det historiske målebord|besøksdato=2022-08-25|forfattere=Øystein Lydik Idsø Viken|dato=25. november 2015|forlag=Universitetet i Oslo|sitat=Kautokeino og Karasjok gjekk frå Sverige til Noreg}}</ref>

Det finnes lite skriftlig kildemateriale om Kautokeino fra før omkring 1550. Fra 1553 begynte [[Gustav Vasa]]s fogder systematisk beskatning av samene i Kautokeino området.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=19&searchText=skatt|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie|etternavn=Smith|fornavn=Petter Lorenz|utgiver=Aschehoug|år=1938|side=|sider=3,7|sitat="Med året 1553 begynner imidlertid ved de svenske fogder en regelmessig beskatning av disse byer" " 8 i Kautokeino" " og går vi utfra et gjennomsnittantall på 6 personer per hushold, hva der svarer for folketelling i 1741 og 1801..."}}</ref> Det eksisterer skattelister fra 1553 til 1608, bortsett fra for året 1565. I tillegg finnes det en oversikt over manntall og regnskapsliste for 1553. Peter Lorenz Smith skriver i boken ''Kautokeino og Kautokeino lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie'' fra 1938 at «lappbyen» i Kautokeino hadde 8 personer i skattemanntallet i 1553. I dag brukes uttrykket ''[[siida]]'' for det det Smith kalte «lappby». Han anslår videre at det totalte innbyggertallet i Kautokeino siidaen til 48 mennesker basert på en antakelse på 6 personer per hushold.<ref name=":4" /> I det svenske skatteregnskapet fra 1553 kalles Kautokeino for Kwothekyla byen. Smith mener det kan være en sammensettng av ordene ''goahti'' (samisk for en større [[lavvo]]) og ''kylä'' (kvensk og finsk for grend).<ref name=":6" /> Siidaen lå på Goahtedievva, som ligger i nærheten av dagens Kautokeino kirke.<ref name=":6" /> Funn helt fra steinalderen til vår tid viser at området har vært påvirket av menneskelig aktivitet i 9000 år.<ref name=":3" />
{| class="wikitable"
|+Skatteytere i Kautokeino-siidaen i 1553<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=423&searchText=snakket%20samisk|tittel=Kautokeino og Kautokeino lapperna: en historisk og ergologisk regionalstudie|etternavn=Smith|fornavn=P.L|utgiver=Aschehoug|år=1938|utgivelsessted=Oslo|side=407|kapittel=Bilag}}</ref>
!Navn
!Skatt betalt
|-
|Pedher Arensson
|3 reinskinn
|-
|Oluff Persson
|3 reinskinn
|-
|Gerall Jonsson
|3 reinskinn
|-
|Nils Olsson
|3 reinskinn
|-
|Oluff Nilsson
|3 reinskinn
|-
|Æuart Arensson
|3 reinskinn
|-
|Andhers Jonsson
|3 reinskinn
|-
|Sombe Olsson
|3 reinskinn
|}
I tillegg til siidaen i Kautokeino lå det innenfor dagens Kautokeino kommune også en siida ved Lahpojávri. I 1553 var det der 6 personer i skattemantallet og med Smiths antakelse om 6 personer per hustand et innbyggertall på 36 personer.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=23&searchText=lappojavrre|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie|besøksdato=2022-08-27|forfattere=P. L. Smith|dato=1938|verk=www.nb.no}}</ref>

Den første presten som holdt gudstjeneste i Kautokeino var [[Johannes Jonæ Tornæus]] fra [[Övertorneå (Finland)|Övertorneå.]] Dette skjedde i 1641. Gudstjenesten ble avholdt i en liten tømmerkoie som nettopp var satt opp. Det skal ha vært Kautokeinos første trebygning.<ref name=":6" /> I dag er resten av denne tømmerkoien bevart i Kautokeino museum.<ref>{{Kilde www|url=https://rdm.no/no/kautokeino_bygdetun/om-museet/|tittel=Om museet|besøksdato=2022-08-27|språk=nb-NO|verk=rdm.no|sitat=«Kirke-hytten 1650» – rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer – furu som den gang vokste lokalt}}</ref> I 1674 ble Kautokeino prestegjeld opprettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=47&searchText=%22I%201674%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> 

Den første fastboende presten var svenske Amund Isaksen Curtelius. Han overvintret i [[Masi]] fra 1674 til 1675.<ref name=":6" /> Han ble etterfulgt av [[Johannes Tornberg|Johan Tornberg]]. I 1682 ble han igjen etterfulgt av sin bror, [[Anders Nicolai Tornensis]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene|etternavn=Smith|fornavn=J.P|utgiver=Aschehough|år=1938|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=49|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/866755023|tittel=Slekter i Indre Finnmark : de eldste generasjoner|etternavn=Strømstad, Alf.|dato=2006|utgiver=Strømstad, Alf|isbn=82-996598-1-7|utgave=1. opplag|utgivelsessted=Hvalstad, Sweden|oclc=866755023}}</ref> Tornensis fikk bygget prestegård i Kautokeino og startet bygging av Kautokeino gamle kirke i 1701. Kirken ble innviet 11. februar 1703 og fikk navnet «Hellig Karls kirke».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gaup, Anders A. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Masi kapell 25 år | forlag = [Kautokeino menighetsråd] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021713005 | side = 4}}</ref> <ref name=":6" /> Frem til slutten av 1600-tallet, før prestene slo seg ned, besto befolkningen i Kautokeino området av flyttsamer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22p%C3%A5%201600-tallet%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> Gamle Kautokeino kirke var innviet som kirke i 241 år og 296 dager før den ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakten 3. desember 1944<ref name=":5" />, og var da Finnmarks eldste protestantiske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4c8b86e8f07eb827edac99cecdcd8e2e?page=7&searchText=kautokeino%20og%20kautokieno%20lappene|tittel=Kautokeino gamle kirke|besøksdato=2022-08-27|forfattere=Adolf Steen|dato=1969|verk=www.nb.no|forlag=Norges Samemisjon|sitat=Bortsett fra det lille gresk-katolske kapellet i Neiden fra 1500-tallet ,var kirken i Kautokeino den eldste i Finnmark}}</ref>

Adolf Steen skriver i boken Kautokeinostudier at reindriftssamene begynte å få faste vinterboplasser først på 1740-tallet. Dette ble nødvendig pga. økning i både folk og reinsdyr.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=81&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|etternavn=Steen|fornavn=Adolf|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsessted=|side=81|utgivelsesår=1956}}</ref>