Redigerer Kartago (avsnitt)

=== Den kartagiske republikk ===
Den kartagiske republikk var en av de største statene og som varte lengst i antikken. Det var flere kriger med den greske bystaten [[Siracusa]] på Sicilia og til sist med Roma, som førte til Kartagos nederlag og endelige ødeleggelse i [[tredje punerkrig]]. Kartagerne var fønikiske bosettere fra Midtøsten som snakket et [[kanaanittisk språk]], som igjen var et [[semittiske språk]], og de fulgte en lokal variant av oldtidens kanaanittisk religion.

Kartagos fall kom mot slutten av tredje punerkrig i 146 f.Kr. i [[Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)|slaget om Kartago]].<ref>Pellechia, Thomas (2006): ''Wine: The 8,000-Year-Old Story of the Wine Trade''. London: Running Press. ISBN 1-56025-871-3.</ref> Til tross for store romerske flåtetap i begynnelsen og romersk gjenoppbygging fra å være på kanten av totalt nederlag etter femten år med okkupasjon av det meste av Italia ved den kartagiske hærføreren [[Hannibal]], førte en rekke av kriger til slutten på kartagisk makt og fullstendig ødeleggelse av byen ved den romerske hærføreren [[Scipio Aemilianus]]. Romerne trakk kartagiske krigsskip ut av havnen og brente dem før de stormet Kartagos bymur, gikk fra hus til hus og drepte innbyggerne, og de som ikke ble drept på stedet, ble samlet sammen og solgt som slaver. Det hevdes at rundt 50 000 av innbyggerne ble solgt i slaveri.<ref>[http://www.infoplease.com/ipa/A0001198.html «Ancient History»], ''Infoplease.com''</ref> Byen ble satt i brann og rasert ned til grunnen, etterlot den fullstendig i ruiner og grus. Etter at Kartago var falt annekterte Roma de fleste av de kartagiske koloniene, inkludert andre i Nord-Afrika, som [[Volubilis]], Lixus, [[Shalla]], og [[Essaouira|Mogador]] helt vest.<ref>Hogan, C. Michael (2007): [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=14906 Volubilis], ''The Megalithic Portal''</ref>

Ulike tekster hevdet at etter at Kartago ble erobret beordret den romerske generalen [[Scipio den yngre|Scipio Aemilianus Africanus]] at byen ble plyndret, tvang de overlevende innbyggerne i slaveri, pløyde den over og sådde bakken med [[salt]]. Imidlertid er det ingen antikke tekster som direkte bekrefter saltingen. Elementet med saltingen er derfor antagelig en moderne oppfinnelse, kanskje modellert på den bibelske fortellingen om [[Sikem]] i ''[[Dommernes bok]]'' 9:45.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=khJJ60EUxSfdoFW0vIchJxTzeWeANVgM3YxpP6qjwR/K9plkjHTKI5kQOkVw/FNc Dommerne 9:45]. Sitat: «Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, og folket som var der, slo han i hjel. Byen rev han ned og sådde den til med salt.»</ref> Ritualet med symbolsk å salte jorden for en ødelagt by er nevnt i antikke kilder, men ikke særskilt for Kartago.<ref name="Warmington"> Warmington, B.H. (1988): «The Destruction of Carthage : A Retractatio», ''Classical Philology''. '''83''' (4), s. 308–310. doi:[https://doi.org/10.1086%2F367123 10.1086/367123].</ref> I henhold til R.T. Ridley er den eldste kilden til denne påstanden tilskrevet B.L. Hallwards kapittel i ''Cambridge Ancient History'', utgitt i 1930 <ref>Ridley, R.T. (1986): «To Be Taken with a Pinch of Salt: The Destruction of Carthage», ''Classical Philology''. '''81''' (2), s. 140–146. doi:[https://doi.org/10.1086%2F366973 10.1086/366973].</ref><ref> Ripley, George; Dana, Charles Anderson (1863): [https://books.google.com/?id=bK4rAAAAYAAJ&pg=PA497 ''The new American encyclopaedia: a popular dictionary of general knowledge''], D. Appleton and company, s. 497.</ref>