Redigerer Karl Johan-kvartalet (avsnitt)

== Fra boliger til forretninger ==

[[Fil:Karl Johans gate abt 1890.jpg|300px|thumb|Karl Johans gate rundt 1890. Vi ser fortsatt de opprinnelige hjørnegårdene. <br />Foto: [[Axel Lindahl]]]]
Karl Johan blei raskt et populært strøk å promenere langs. Den staselige gata med uvanlig breie fortau, vakre hus, grøntområdet på Eidsvolls plass og Slottet som [[fondmotiv]] – alt dette bidrog til å trekke bysenteret oppover fra [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Strekninga gikk under navnet «Kurland», på grunn av alle de unge offiserene og kadettene som her gikk og gjorde kur til pikene. Men bortsett fra [[kolonialforretning]]a i Magnusgården (etablert i 1873) måtte en ennå i 1880 gå noen kvartaler «ned i byen» for å gjøre de nødvendige innkjøp.

Dette skulle raskt endre seg. I løpet av de kommende tjue åra overtok butikker, hoteller, restauranter og kulturetablissementer det meste av plassen i gårdrekka mot Karl Johan – med unntak av Thorvald Meyers gård, som holdt stand som bolig fram til grossererens død i 1909.

Et par teknologiske nyvinninger bidrog sterkt til dette. I siste halvdel av århundret fikk en jernbjelker og jernsøyler, som kunne bære etasjene over bedre. Dette gjorde det mulig med en ny type butikklokaler med ei åpnere planløsning. Samtidig kom [[speilglass]]rutene, som kunne settes inn mellom søyler i fasaden. Nå var det mulig å vise fram varene til de forbipasserende, og hva kunne være bedre i oppgangstider enn å presentere seg i byens fineste promenadegate? Den nye teknologien blei tatt i bruk da noen av gårdene i Karl Johan-kvartalet blei erstatta av nybygg, men også de fleste av de opprinnelige husa fikk etter hvert ombygde førsteetasjer.

Oppover i etasjene blei det i flere av gårdene etablert hoteller. ''Søstrene Larsens Hotel'' var i drift i Magnusgården fra 1880-tallet, og ved århundreskiftet var det hotell i alle gårdene unntatt to. Mange av de store leilighetene hadde soverom på rekke og rad med en korridor på sida, noe som gjorde dem velegna også til hotelldrift. Ellers finner både tannleger og fotografer sin plass i kvartalet – og det blei etablert kontorer (blant annet for [[Indredepartementet]]).

Restauranter kom det også, blant annet ''Den Norske Kjælder'' og ''Carl Johan Café'' i Groschgården. I 1886 starta vinhandler Blom en [[bodega]] samme sted. Denne blei kort tid etter flytta til nabogården og var et populært sted i godt over hundre år.

To av gårdene i kvartalet, nummer 35 og 37, blei så skadd i brannen i 1867 at de måtte erstattes av nybygg. De neste totalutskiftingene kom med jobbetida på 1890-tallet. Da blei begge hjørnegårdene revet, og nye bygg kom opp, atskillig større og svært annerledes i stil. Tømmerbygget på nummer 33 blei skifta ut med ei massiv fireetasjers bygning i [[berlinerbarokk]] med fasade hogd i [[granitt]] (arkitekt [[Ove Ekman]]). I motsatt ende kom den nye Groschgården, tegna av [[Bernhard Steckmest]], der blant annet [[Den norske husflidsforening]] flytta inn. Gården var i heile fem etasjer pluss en taketasje med [[ark (tak)|ark]]er. Stilen var ei blanding av [[renessanse]] og [[gotikk]], noe som skilte seg kraftig fra Universitetet på andre sida av gata. Spesielt var det også med rødt som fasadefarge, [[sandstein]] mot Karl Johan, [[sement]] mot Universitetsgata. Disse nye gårdene var planlagt til forretninger, kontorer og hoteller. De blei utstyrt med elektrisk lys og heis. Den gamle typen klaskedoer måtte vike for tankklosetter – et framskritt for noen, men ikke for tømmerne.

Flere gårder enn disse to ville nok blitt skifta ut, hadde det ikke vært for at byggebransjen i Kristiania i 1899 blei ramma av [[Kristianiakrakket|et kraftig krakk]]. I flere år var det full stopp i all bygging, og når økonomien sakte tok seg opp igjen utover i det nye hundreåret, var byggestilen en annen og tidsånden noe mer moderat. Resultatet på Karl Johan var blant annet to hjørnegårder som var betraktelig høyere enn de mellomliggende. Et annet resultat var at planene om en passasje gjennom kvartalet med et indre butikkområde ikke blei realisert.

=== Kultur i bakgårdene ===

[[Fil:Carl Johan-teatret.jpg|miniatyr|300 px|Kinoen Carl Johan Teatret i nummer 39, her med en gatemusikant i inngangspartiet. Bilde fra 1966. Foto: Henrik Ørsted / Oslo bymuseum / oslobilder.no]]
Det skjedde likevel endringer i kvartalets indre deler. Ettersom leieboerne flytta ut, blei det mindre bruk for staller og andre sekundærarealer. I ei før-elektrisk tid var det begrensa hva de lave og stort sett vindusløse bygningene kunne brukes til. Ulike forestillinger og utstillinger viste seg å være et godt alternativ. I 1888 blei det etablert et fast [[diorama]]-lokale i bakgården på nummer 41. Her kunne en se vakre norske landskap passere revy ved at digre malerier på rull blei sveiva forbi. Også [[beleiringen av Fredriksten festning|beleiringa av Fredriksten]], der [[Karl XII av Sverige|Karl 12.]] falt, var et populært motiv. I stallen til nummer 35 fant [[Blomqvist Kunsthandel]] sine første lokaler, seinere overtatt av kinoen [[Victoria teater]] i 1915.

På denne tida kom også [[Paladsteatret]] (nummer 41) og [[Carl Johan Teatret]] (nummer 39). Fram til begynnelsen av 1980-tallet hadde Oslo tre kinoer i Karl Johan-kvartalet. Med kinoene fikk strøket også et mer folkelig preg – det var ikke lenger i hovedsak det finere borgerskaps revir.

Nevnes skal også at [[Bloms bodega]] i 1895 flytta over fra Groschgården til bakbygninga på nummer 41, der «kunstnernes restaurant» holdt til fram til den i 2006 blei erstatta av parfymeriet ''House of Beauty''.

Siste endring i denne fasen av kvartalets liv skjedde da Thorvald Meyer døde i 1909. Gården hans blei da overtatt og ombygd av [[Oslo Handelsstands Forening]]. Forbygninga blei beholdt, mens bakbygningene blei revet og erstatta av et større nybygg med kontorer og representasjonslokaler.