Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

=== Juridiske vurderinger ===
Jusprofessor [[Johs. Andenæs]] konkluderte med at det var en militær avtale om overgivelse av de norske styrkene, ikke en politisk avtale mellom to stater.<ref name="Johs" /> [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 86 omhandlet bistand til fienden «under en krig, hvori Norge deltar, eller med sådan for øye». Se [[#Andenæs' vurdering|under]] for en utdypende redegjørelse for Andenæs' syn.

Jusprofessor [[Hans Petter Graver]] skriver i en artikkel fra 2015 at tolkningen av straffeloven § 86 er et spørsmål om intern [[norsk rett]], som ikke avhenger av folkerettens regler om [[krig]] og [[okkupasjon]], og at bestemmelsen ikke krevde at Norge var aktivt krigførende. Bestemmelsens krav var at Norge var deltager i en krig, ifølge Graver var Norge som okkupert av et krigførende land deltaker i krigen. Ifølge Graver var det ikke tvil om at Tyskland fortsatt var Norges fiende i den krigstilstanden som hersket i Europa. Graver mener at kapitulasjonsavtalen av 10. juni 1940 var lite relevant for bruken av § 86 ved [[landssvikoppgjøret]] og at landssvikoppgjørets tilnærming er juridisk holdbar.<ref name="Graver" />

[[File:Seitenansicht des Gefechtstandes (Von hier leitete General Dietl den Kampf um Narvik) (7129722917).jpg|thumb|General [[Eduard Dietl]] ledet de tyske styrkene ved Narvik fra denne hytten ved Spionkop på Bjørnfjell fra 1. mai. Den norske forhandleren oberstløytnant Wrede Holm møtte Dietl de tidlig om morgenen 10. juni før forhandlingene i Trondheim kom i gang.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014093007009|tittel=Krigen i Norge 1940|forfatter=Sandvik, Trygve|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1965}}</ref><ref name="DKNord" /><ref name="Aspheim" />]]

Jusprofessor [[Frede Castberg]] uttalte at det ikke var noen tvil om at hersket krigstilstand mellom Norge og Tyskland under hele okkupasjonen.<ref name="Skodvin1989" /> Castberg fremhevde videre at den folkerettslige krigstilstanden mellom [[Norge]] og [[Tyskland]] ikke ville ha opphørt i og med kapitulasjonsavtalen, da det det etter [[folkerett]]en gjelder et skarpt skille mellom militær overgivelse og den virkelige [[Fredsavtale|fredsslutningen]].<ref>[[Frede Castberg]]: Juridiske stridsspørsmål i Norges politiske historie (Universitetsforlaget, 1961) på side 51.</ref> Ifølge Castberg hadde heller ikke staten Norge opphørt ved å ha blitt nedkjempet av Tyskland.<ref>Frede Castberg: Den tyske okkupasjon av Norge og dens rettslige konsekvenser (4. september 1940, til [[Stortingets presidentskap]], i: Norge under okkupasjonen. Rettslige utredninger 1940–1943 [1945] side 17 flg. på side 32 og 34.</ref> Castberg har videre uttalt at hvis Norge hadde kapitulert fullstendig som følge av avtalen av 10. juni 1940, så var det fra da Norge og ikke Tyskland som førte en rettsstridig angrepskrig, med Norge som overfallsmannen.<ref>Frede Castberg: Juridiske stridsspørsmål i Norges politiske historie (3. utvidede opplag, Universitetsforlaget, 1971) på side 52–53.</ref>

Juristen [[Sverre Hartmann]] argumenterte med at kapitulasjonsavtalen var generell og forpliktet Forsvarets overkommando til å ikke drive væpnet motstand mot Tyskland. Ifølge Hartmann ville brudd på avtalen være en krigsforbrytelse. [[Svein Blindheim]] mente at Norge statsrettslig kapitulerte 10. juni.<ref name="Fjortoft" />

==== Andenæs' vurdering ====
[[File:Johs. Andenæs OB.Ø76-3179.jpg|thumb|[[Johs. Andenæs]] ble professor i rettsvitenskap straks etter frigjøringen og medvirket som konsulent ved forberedelse til rettsoppgjøret. Han kommenterte oppgjøret, inkludert kapitulasjonsavtalen, blant annet i boken ''Det vanskelige oppgjøret'' (1979).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johs. Andenæs|url=http://nbl.snl.no/Johs._Anden%C3%A6s|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Birger Stuevold|etternavn=Lassen}}</ref>]]

Ifølge [[Johs. Andenæs]] fremgår det av avtalen og av forhandlingsfullmakten at det var en militær avtale om overgivelse av de norske styrkene, ikke en politisk avtale mellom to stater. Etter [[Grunnloven]] § 26 avgjøres spørsmål om krig og fred av kongen i statsråd. Om Ruge og hans offiserer hadde forhandlet om slutt på krigen ville ikke avtalen vært rettslig bindende, ifølge Andenæs. Ruge hadde overfor regjeringen argumentert for at Norge måtte fortsette som krigførende part og bygge opp militære styrker. Ruge instruerte forhandlerne om å gjøre det klart for den tyske motparten at krigen fortsatte og norsk marine og flyvåpen hadde forlatt landet. Buschenhagen orienterte den tyske overkommandoen om dette. I det første tyske utkastet til avtale het det at kapitulasjonen gjaldt «de norske stridskrefter til vanns, til lands og i luften»{{efn|«Die norwegischen Streitkräfte zu Lande, zu Wasser und in der Luft legen die Waffen nieder...»}} som var en vanlig formulering for fullstendig kapitulasjon. Denne formuleringen ble ifølge Andenæs endret på bakgrunn av at tyskerne ble gjort oppmerksomme på at det ikke var marin eller flyvåpen igjen i Nord-Norge.<ref name="Johs" /> 

Den norske eksilregjeringen i London la sommeren 1940 i sin provisoriske anordninger til grunn at Norge var i krig. Tyske myndigheter vekslet standpunkt og la i noen situasjoner etter 10. juni 1940 til grunn at var krig mellom Norge og Tyskland for eksempel da norske offiserer ble satt i krigsfangenskap i 1943. NS-ledelsen ga av og til uttrykk for at det fortsatt var krig og Quisling selv hadde som mål å inngå fredsavtale med Tyskland. Andenæs konkluderte med at det både folkerettslig og strafferettslig var en krigstilstand. Høyesterett la enstemmig til grunn at det var krigstilstand i forbindelse med dom 6. mars 1948. I Danmark hadde det til sammenligning ikke oppstått noen krigstilstand 9. april og landets lovlige regjering hadde fortsatt sitt virke med omfattende samarbeid med okkupanten.<ref name="Johs" />