Redigerer Kampanologi (avsnitt)

==== Klokkens anatomi ====


Klokker har anatomisk inndeling som kalles skulder, hals, midje, munn, leppe og tunge.  

Åpne klokker har oftest rund munning, med konisk kropp. Andre former er kjent, også firkant og mangekantede samt elliptiske men gir dårligere svingninger enn sirkelformen. Hammer (utenpå) eller kolbe (inni) treffer slagringen. Tidlige klokker var tynnveggede og sprakk lett, slik at slagringen ble forsterket. Erfaring viste at dette også ga bedre lyd, slik at tykkelsen på metallet er en kvalitet for lyd. Kanten nedenfor slagringen kalles leppe. 

Klokkenes form ble utviklet gjennom historien. De karongilske klokkene var bredmunnet, som dagens skipsklokker som kan ha høyde til diameter i proporsjon 3:4 eller mer. Klokker rundt korsfarertiden blir kalt bikubeform, som også gir mening da bivoks var nødvendig i støpeprosessen, ''cire perdu''. Klokker etter 1100 var smalere og avlange med sterkere vegger og kalles sukkertopp. 

Renessansen søkte matematiske proporsjoner - en harmonisk klokke har proporsjoner med skulder ca halve bredden av munningen, og høyde omtrent lik munning. Midjen sin form og tykkelsen på metallet inngår i støpekunsten og ferdigheter ble voktet som firmahemmeligheter. 

Hemmeligheten med å stemme klokker døde med Pieter Hemeny, og det tok nær 200 år før klokker igjen lød like rent: Utover 1700 tallet forfalt klangen på klokker, utforming ble vektlagt, og fra rundt 1750 kom en periode med dekadanse med forsiringer, lange inskripsjoner og manglende fokus på musikalske kvaliteter. Klangen fra Hemeny ble ikke gjenvunnet før slutten av 1800-tallet.  
[[Fil:Erfurt Bell.png|miniatyr|Gloriosa støpt av Gert van Wou i 1497:Dennes E klang regnes som forbilde på en velstemt harmonisk klokke]]
Klokken skal lyde rent i tre oktaver: Slagtonen har en over- og underoktav. Overtonerekken er en mollakkord, og disse fem tonene forsøker klokkestøperen å stemme rent. Klokker er alene om å ha overtonen så nær grunntonen - i andre instrumenter er de en oktav høyere og i durakkord. Klokker er også eneste instrument der overtoner lar seg stemme. 5-punkts stemming ble igjen praktisert fra slutten av 1800 tallet- der overtonenes mollakkord og oktav er tilgjengelig for stemming.