Redigerer København (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Copenhagen (Metropolitan).svg|thumb|Byen København med bydelene og forsteder samt motorveier (røde linjer) og tog (S-tog og Metro).]]
København ligger på det nordøstlige [[Sjælland]], med en del av byen på Øresunds-øya [[Amager]]. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt [[Søborg]] og [[Høje Gladsaxe]]. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og [[Mølleåen]]. I [[Rude Skov]] ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i [[Gladsaxe kommune|Gladsaxe]]-området har man her plassert [[Gladsaxesenderen]] og Københavns vannforsyning.

I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i [[Valby]] og [[Brønshøj]] med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene ([[Søerne|Sortedamssøen]], [[Søerne|Peblingesøen]] og [[Søerne|Skt. Jørgens sø]]), i den andre ligger [[Damhus Sø|Damhussøen]]. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene [[Harrestrup Å]] og [[Ladegårdsåen]], den siste løper under [[Åboulevard (København)|Åboulevard]] og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder [[Christianshavn]] og [[Islands Brygge]], ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn.

Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget [[Morene|grunnmorenelandskap]] som igjen hviler på et hardere underlag av [[kalkstein]]. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer.

=== Områder i København ===
==== Administrativ inndeling ====
København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.<ref name="Befolkning"/>
Bydelene er; [[Amager Vest]], [[Amager Øst]], [[Bispebjerg]], [[Brønshøj-Husum]], [[Indre By (København)|Indre By]], [[Nørrebro]], [[Valby]], [[Vanløse]], [[Vesterbro/Kongens Enghave]] og [[Østerbro]].

Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av [[Amager]] og per 1. januar 2011 hadde den {{formatnum:58174}} innbyggere.<ref name="Befolkning">[http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Kort/Distriktsinddelinger.aspx Distriktsinddelinger i København] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Kort/Distriktsinddelinger.aspx |date=20111210015301 }}</ref>
Bydelen inkluderer blant annet [[Islands Brygge]] og [[Ørestad]]. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt {{formatnum:50900}} innbyggere.<ref name="Befolkning" />

Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene [[Brønshøj-Husum]] og  [[Vanløse]]. Mot øst danner jernbanen med stasjonene [[Nørrebro stasjon]] og Bispebjerg grense mot bydelen [[Østerbro]]. Bispebjerg hadde en befolkning på {{formatnum:49362}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" />

Brønshøj-Husum består av [[Brønshøj]] og [[Husum (København)|Husum]], ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73&nbsp;km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har {{formatnum:40491}} innbyggere pr. 1. januar 
2011.<ref name="Befolkning" />

Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til [[Søerne]]. [[Christianshavn]] på østsiden av [[Havneløbet]] hører også med til Indre By. Bydelen hadde {{formatnum:48490}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" />

I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og [[Fælledparken]] grense mot Østerbro. Nørrebro hadde {{formatnum:74129}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" />

Valby hadde {{formatnum:47839}} innbyggere per 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, [[Hvidovre]] og Vanløse. [[Carlsberg Byen]] hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby.

Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde {{formatnum:37115}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" />

Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det {{formatnum:57150}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" />

Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på {{formatnum:70938}} innbyggere.<ref name="Befolkning" />

København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie.

==== Det sentrale København ====
Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra [[Hans Tausens kirke (København)|Hans Tausens kirke]] til Amager Hospital og herfra opp til [[Kofoeds skole]].

I midten av det sentrale København ligger [[Middelalderbyen (København)|Middelalderbyen]], som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av [[Vester Voldgade (København)|Vester Voldgade]], [[Nørre Voldgade (København)|Nørre Voldgade]], [[Gothersgade (København)|Gothersgade]] og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med [[Christianshavn]] i 1620-årene og [[Nyboder]] i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger [[Strøget (København)|Strøget]], [[Københavns Universitet]], [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] og [[Rundetårn]].

Den [[Indre By (København)|Indre by]] ligger innenfor de forhenværende [[Københavns voller|vollene]] og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, [[Kastellet (København)|Kastellet]] og Stadsgraven og inkluderer dermed [[Christianshavn]]. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner.

Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene [[Østerbro]], [[Nørrebro]], [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] og etter 1905 også [[Amagerbro]] og [[Islands Brygge]] ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København.

==== Utenfor brokvarterene ====
[[Fil:Høje Gladsaxe.jpg|thumb|left|Boligkomplekset [[Høje Gladsaxe]] består av fem 15-etasjers blokker, to 8-etasjers blokker og en rekke lavhus. Komplekset ble oppført 1963-1968 ved Hoff & Windinge etter planer av Vilhelm Lauritzen, Juul Møller & Agertoft og Alex Poulsen fra 1943.<ref>[https://archive.today/20120526192232/http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2671 Høje Gladsaxe hos DAC]</ref>{{Byline|Jane Mejdahl}}]]
Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor [[brokvarterene]]. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade.

==== Forstedene ====
Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, [[Rødovre kommune|Rødovre]], Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og [[Høje Gladsaxe]].

Langs [[Køge Bugt]] ligger en rekke byområder som [[Brøndby Strand]] og [[Ishøj kommune|Ishøj]]. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg,<ref>[http://www.b.dk/danmark/her-er-danmarks-29-ghettoer-0 «Danmarks 29 ghettoer»], artikkel i ''Berlingske'' 14. november 2010</ref> slik som Ishøj.<ref>«Risikoen for hærværk og stenkast mod redningskøretøjer i Ishøj er så overhængende, at politiet nu tager særlige forholdsregler. Hvis brandbiler eller ambulancer skal rykke ud til en alarm i visse boligområder i kommunen, så skal de først vente på politiet. Først når en patruljevogn er fremme kan redningsmandskabet køre ind i området.», fra artikkelen [http://www.b.dk/danmark/redningsfolk-skal-have-eskorte-i-ishoej «Redningsfolk skal have eskorte i Ishøj»], ''Berlingske'' 5. august 2010</ref><ref>[http://www.b.dk/politik/ny-ghettoplan-skal-forhindre-optoejer «Ny ghettoplan skal forhindre optøjer»], artikkel fra 'Berlingske'' 10. august 2010</ref> Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus.

De københavnske forstedene [[Kastrup (Amager)|Kastrup]] og [[Tårnby (Amager)]] på [[Amager]] er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for [[Ørestad]]en ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet [[DR Byen]], [[Københavns Universitet Amager]], [[Bella Center]] og [[Field's (kjøpesenter)|Field's]].

=== Klima ===
København ligger i en klimasone preget av den varme [[Golfstrømmen]]. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol. 
[[Fil:Climate chart of Copenhagen.svg|205px|right|Klimagraf over København.<ref name="wwis">{{Kilde www|url=http://www.worldweather.org/173/c00190.htm |tittel=Weather Information for Copenhagen |besøksdato=2011-11-28 |utgiver=World Weather Information Service |språk=en}}</ref>]]

Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet.

Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig.

Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57&nbsp;mm.

{{Klimatabell
 |sted=København
 |dataperiode=1961-1990
 |kilde= World Weather Information Service<ref name="wwis" />
<!-- Middeltemperatur -->
 |Jan normal C= |Feb normal C= |Mar normal C= |Apr normal C= |Mai normal C= |Jun normal C=
 |Jul normal C= |Aug normal C= |Sep normal C= |Okt normal C= |Nov normal C= |Des normal C=
<!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Jan maks C= 2 |Feb maks C= 2 |Mar maks C= 5 |Apr maks C= 10 |Mai maks C= 15 |Jun maks C= 19
 |Jul maks C= 20 |Aug maks C= 20 |Sep maks C= 17 |Okt maks C= 12 |Nov maks C= 7 |Des maks C= 4
<!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Jan min C= -2 |Feb min C= -2 |Mar min C= -1 |Apr min C= 2 |Mai min C= 7 |Jun min C= 11
 |Jul min C= 13 |Aug min C= 13 |Sep min C= 10 |Okt min C= 7 |Nov min C= 3 |Des min C= -1
<!-- Nedbør -->
 |Jan nedbør mm= 36 |Feb nedbør mm= 24 |Mar nedbør mm= 34 |Apr nedbør mm= 35 |Mai nedbør mm= 40 |Jun nedbør mm= 45
 |Jul nedbør mm= 57 |Aug nedbør mm= 55 |Sep nedbør mm= 53 |Okt nedbør mm= 47 |Nov nedbør mm= 52 |Des nedbør mm= 47
}}

=== Miljø og forurensing ===
[[Fil:Round Christiansborg 2009 swimmers in Frederiksholm Canal.png|mini|Svømmekonkurranse i kanaler midt i byens sentrum (2009) viser at vannkvaliteten er mer enn akseptabel{{Byline|Danielle}}]]
København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden.<ref>[http://grist.org/news/maindish/2007/07/19/cities/ 15 green cities–København nr. 6 i verden]</ref><ref>[http://blog.ratestogo.com/top-20-green-cities-in-the-world-i/ blog.ratestogo.com] {{Wayback|url=http://blog.ratestogo.com/top-20-green-cities-in-the-world-i/ |date=20101204073715 }} København nr. 12 i verden</ref> Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en [[Miljøbeskyttelsesloven|miljølov]] i 1973.<ref name="drforuhist">[http://www.dr.dk/forurening/timeline_jord.asp www.dr.dk] Forureningens historie - jord [[Danmarks Radio|DR]].</ref> I 2001 ble det bygget en stor [[vindmølle]]park på [[Middelgrunden]] i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet.<ref>[http://www.cece.dk/EE0911AA-D9A1-49E8-9CA2-332E37BBA568|archiveurl=http://web.archive.org/web/20070706184255/http://www.cece.dk/EE0911AA-D9A1-49E8-9CA2-332E37BBA568 Environmental Capital of Europe]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet [[Nordhavnen]] og [[Lynetten]].<ref>[http://www.kk.dk/eDoc/Teknik-%20og%20Milj%C3%B8udvalget/19-08-2009%2015.00.00/Referat/21-08-2009%2016.30.57/4761145.PDF www.kk.dk] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/eDoc/Teknik-%20og%20Milj%C3%B8udvalget/19-08-2009%2015.00.00/Referat/21-08-2009%2016.30.57/4761145.PDF |date=20111128093834 }} Borgerrepræsentationsmøde i Københavns Kommune om nye vindmølleområder</ref>

I 2006 mottok Københavns kommune ''European Environmental Management Award''.<ref>[http://www.dhigroup.com/News/NewsArchive/2006/CopenhagenReceivesEuropeanEnvironmentalAward.aspx Copenhagen Receives European Environmental Award] {{Wayback|url=http://www.dhigroup.com/News/NewsArchive/2006/CopenhagenReceivesEuropeanEnvironmentalAward.aspx |date=20100207001113 }}</ref> Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens [[Karbondioksid|{{Chem|CO2}}]]-utslipp med 20 % innen slutten av 2015.<ref>[http://www.kk.dk/sitecore/content/Subsites/Klima/SubsiteFrontpage.aspx Vi vil være verdens første CO2-neutrale hovedstad] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/sitecore/content/Subsites/Klima/SubsiteFrontpage.aspx |date=20111128093852 }} fra Københavns Kommune</ref>  Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i ''[[The Economist]]''.<ref>[http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-26947129.html København er Europas grønneste by] fra Berlingske</ref>

Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av [[Kloakkanlegg|renseanlegg]] og [[overløpsbasseng]]er, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en [[Christiansborg Rundt|svømmekonkurranse]] i [[Frederiksholms Kanal]]. Likeledes er det etablert flere [[Københavns Havnebad|havnebad]] i indre havn.<ref>[http://sustainablecities.dk/en/city-projects/cases/copenhagen-from-sewer-to-harbour-bath Copenhagen: From sewer to harbour bath] {{Wayback|url=http://sustainablecities.dk/en/city-projects/cases/copenhagen-from-sewer-to-harbour-bath |date=20120203080853 }}</ref> I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. [[Gentofte Sø]] er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet.

Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere.<ref>politiken.dk, 9. september 2007 – [http://politiken.dk/videnskab/article377268.ece Luften i København giver kræftrisiko]</ref> Fra 2010 er det imidlertid etablert en [[miljøsone]] hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.<ref>[http://www.dr.dk/Regioner/Kbh/Nyheder/Andet/2006/06/15/080048.htm www.dr.dk] DR om partikelfiltre i København</ref>