Redigerer Jul (avsnitt)

==== Innføring av kristen jul ====
[[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge.<ref name="Berg1993"/><ref name="Mellbye"/><ref>Håkon den godes saga kap. 13</ref> Derfor ble den kristne høytiden arvtager av det gamle navnet «jul»; dette skjedde i større grad i Norden hvor uttrykk som ''kristmesse'' og ''den hellige natt'' og lignende er langt sjeldnere enn i land som England og Tyskland – skjønt i nazitiden ble det satt i gang [[nasjonalsosialistisk julefeiring|kampanjer for å tale om «jul»]], men da tvert i mot for å fortrenge det kristne.

Fra norrøne saga fremgår at julen var den viktigste kristne høytiden etter påsken. Lovene fra den viste at juledagen var den viktigste helligdagen. Julen besto ellers av adventstiden og tiden etter juledagen. På juledagen skulle kirkene avholde tre messer på rad (''kristmesse'') og disse tre gudstjenestene skulle gjenspeile «de tre tidsaldre»: Midnattsmessen var tiden «før loven», den andre messen skulle «synges» da natt møtte dag (og representerte tiden under loven) og dagmessen betegnet nådens tid da «Herrens fødsel drev vantroens tåke bort fra de troendes hjerter og viste de rettferdige de evige lys». Betegnelsen «kristmesse» ble (uten hell) forsøkt overført til hele festperioden. I middelalderen ble det innført hviledager for å markere høytiden. [[Magnus Lagabøte]]s bylov bestemte at julefreden skulle vare i tre uker fra 21. desember. Bøter for fiendskap i ord eller gjerning ble fordoblet under julefreden. Rettssaker tok pause i juletiden. Rytmen i samfunnet ble styrt av den kristne julen samtidig som denne ble tilpasset eksisterende tradisjoner for midtvinterfest.<ref name="Hodne"/>{{rp|19–20}}