Redigerer Joseph Rotblat (avsnitt)

== Fredsaktivisme og nobelpris ==
Etter krigen engasjerte han seg i arbeid med internasjonal kontroll av atomvåpen.<ref name=":4" /> I 1946 medvirket han til etablering av Atomic Scientists’ Association (ASA), som han senere var leder av. Blant medlemmene var [[Harrie Massey]], [[Nevill Francis Mott|Neville Mott]], [[George Paget Thomson|George Thomson]] og Peierls. ASA medvirket til informasjon og debatt om atomvåpen og atomkraft.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15" /><ref name=":21" /> Etter prøvesprenginger over Bikini-atollen ble Rotblat engasjert i spørsmålet om effekter av radioaktivt nedfall. Han innledet samarbeid med [[Bertrand Russell]] og de utarbeidet [[Russell–Einstein–manifestet]] mot krig og atomvåpen, noe som senere ble fulgt opp av [[Pugwash-bevegelsen]]. På samme tid tok blant andre [[Jawaharlal Nehru]] og [[Pius XII]] ba om stans prøvesprenging av atomvåpen.<ref name="Kraft2018" /> 

Rotblat tok initiativet til Fredsforskningsinstituttet i Stockholm.<ref name=":4" /> I 1996 appellerte han personlig til Israels president om å benåde [[Mordechai Vanunu]]<ref name=":2" /> og nominerte Vanunu flere ganger til fredsprisen.<ref name=":17" /> Han var kritisk til politikken ført av statsminister [[Tony Blair]] og USAs president [[George W. Bush]].<ref name=":22" />

=== Prøvesprenging og radioaktivt nedfall ===
USAs prøvesprenging av en [[Termonukleære våpen|hydrogenbombe]] (fusjonsbasert) over [[Bikiniatollen]] 1. mars 1954 (''[[Castle Bravo]]'') produserte radioaktivt nedfall som havnet på den japanske fiskebåten [[«Daigo Fukuryū Maru»]]. Sammen med filosofen [[Bertrand Russell]] deltok han i april 1954 i et program på [[BBC]] fjernsyn om radioaktivt nedfall; Russell og Rotblat samarbeidet etter dette om fredsarbeid.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=Fredspolitikk og folkelige bevegelser i nyere norsk historie|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|dato=2005|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|etternavn2=Gismervik|fornavn2=Anita|etternavn3=Sørensen|fornavn3=Ingvill|etternavn4=Byre|fornavn4=Audun|etternavn5=Gulsett|fornavn5=Anette C.|serie=|språk=no|bind=84|hefte=2|sider=325–348|issn=0018-263X|besøksdato=2024-01-01}}</ref><ref name=":21">{{Kilde artikkel|tittel=The Hydrogen-Uranium Bomb|publikasjon=Bulletin of the Atomic Scientists|doi=10.1080/00963402.1955.11453597|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00963402.1955.11453597|dato=mai 1955|fornavn=J.|etternavn=Rotblat|serie=5|språk=en|bind=11|sider=171–172|issn=0096-3402|besøksdato=2024-01-01|sitat=In the following article a British physicist speculates on the composition and possible radiological effects of the superbomb tested in the Pacific last spring. He concludes that it “is a kind of cobalt bomb; in some respects, it is even worse.”}}</ref> Russell snakket i radiopgrammet ''Man's Peril'' i desember 1954 til omkring 6 millioner lyttere om fare ved radioaktivt nedfall. Statsminister [[Winston Churchill]] forsøkte å hindre BBC å sende dokumentarer om hydrogenbomben og vurderte å instruere BBC. Informasjon om radioaktivt nedfall ville uroe befolkningen og skape problemer for regjeringen som satset på avskrekking med atomvåpen samt sivil [[Kjerneenergi|atomkraft]]. Storbritannia utviklet en hydrogenbombe mellom 1954 og 1957. Den britiske politikken på området ble i stor grad utformet i hemmelighet av en liten gruppe ledende politikere som rådførte seg med utvalgte vitenskapsfolk.<ref name="Kraft2018">Kraft, A. (2018). Dissenting Scientists in Early ColdWar Britain: The “Fallout” Controversy and the Origins of Pugwash, 1954–1957. ''Journal of Cold War Studies,'' 20(1), 58–100. https://www.jstor.org/stable/26925761</ref>
[[File:Calder Hall, construction from above.jpg|thumb|Atomkraftverket Calder Hall under oppføring i [[Sellafield]], 1954.]]
Rotblat fikk tak i prøver av nedfallet fra «Daigo Fukuryū Maru» og hans analyse viste at det var en tre-trinns bombe som var mye «skitnere» enn amerikanske myndigheter ga inntrykk av; Rotblat mente at myndighetene bagatelliserte faren ved radioaktivt nedfall. Sovjetunionen hadde på dette tidspunktet ikke utviklet et fusjonsvåpen. Ifølge Rotblat var langvarig eksponering til relativt moderat stråling farlig særlig for gener. Rotblat offentliggjorde det oppsiktsvekkende funnet fra fiskebåten i ''Atomic Scientist Journal'' (mars 1955) noe som gjorde ham offentlig kjent og skapte mer oppmerksomhet om mulige farer ved atomvåpen.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15" /><ref name=":21" /> 

Rotblats offentliggjøring i mars 1955 ble forsiktig omtalt i britiske og amerikanske presse, der amerikanske aviser fremhevet kritikken av amerikanske atomvåpenmyndigheter. [[Den anglikanske kirke]] unngikk å involvere seg i debatt. Rotblat argumenterte for en føre-var tankegang og ba om prøvestans. De kjernfysiske reaktorene produserte energi til sivil bruk og leverte samtidig radiokativt materiale til medisinsk bruk og til atomvåpen. For vitenskapsfolk som Rotblat som fremmet sivil bruk var dette en krevende situasjon.<ref name="Kraft2018" />

Lord Cherwell, Churchills vitenskapelige rådgiver, kritiserte Rotblat i harde ordelag i [[Overhuset (Storbritannia)|Overhuset]]. Rotblats offentliggjøring var ubeleilig for regjeringen ved at den kom samtidig med opptrappingen av sivil og militær bruk av atomenergi. Calder Hall i [[Sellafield]], Storbritannias første atomkraftverk, ble satt i drift i 1956 og forsynte det britiske atomvåpenprogrammet med plutonium. Rotblats rapport ble tatt godt i mot av [[Bertrand Russell]] og likesinnede vitenskapsfolk. Press fra myndighetene gjorde BBC og pressen forsiktige med å formidle kritikk av den kjernefysiske politikken. Samtidig kom amerikanske og britiske myndigheter med offisielle rapporter som tonet ned faren ved radioaktivt nedfall.<ref name="Kraft2018" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Calder Hall|url=https://snl.no/Calder_Hall|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-01-04|besøksdato=2024-01-06|språk=no|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref>

I 1957 publiserte Rotblat en studie av isotopen [[Strontium|strontium-90]] og konkluderte med at isotopen medførte helsefare; studien utfordret konklusjonen i myndighetenes offisielle rapport. Rotblat pekte blant annet på at barn var særlig følsom og anslo økt forekomst av [[leukemi]]. [[George P. Thomson]] var særlig kritisk til Rotblats studie. Rapporten fikk lite presseomtale og ble omtalt i ''[[New Scientist]]'', ''[[British Medical Journal]]'' og ''Lancet,'' og Rotblat med enda mer upopulær i regjeringskretser. På denne tiden forberedte britiske myndigheter prøvesprenginger under navnet Operasjon Grapple. Labour støttet Russells og Rotblats ønske om prøvestans.<ref name="Kraft2018" />

På grunn av hans fredsaktivisme betraktet amerikanske og britiske myndigheter ham med mistenksomhet og til å begynne med som kommunistsympatisør. I 1955 beskrev ledende personer i [[Whitehall]] Rotball som "ganske vill" og anbefalte BBC for fremtidige programmer å heller invitere noen som hadde regjeringens tillit. Senere endret holdningen seg og Rotblat ble utnevnt til [[Order of the British Empire|Commander of the British Empire]] etter prøvestansavtalen.<ref name="Kraft2018" /><ref name=":7" />  

===Pugwash-bevegelsen===
{{utdypende|Pugwash-bevegelsen}}
{{sitat|In view of the fact that in any future world war nuclear weapons will certainly be employed, and that such weapons threaten the continued existence of mankind, we urge the governments of the world to realize, and to acknowledge publicly, that their purpose cannot be furthered by a world war, and we urge them, consequently, to find peaceful means for the settlement of all matters of dispute between them.|Konklusjon i manifestet.<ref>{{Kilde www|url=https://websites.umich.edu/~pugwash/Manifesto.html|tittel=Russell-Einstein Manifesto|besøksdato=2024-01-05|verk=websites.umich.edu|forlag=University of Michigan}}</ref>|align=right}}
Sammen med Bertrand Russell utarbeidet han i 1955 [[Russell–Einstein–manifestet]] som ble signert 2 dager før [[Albert Einstein]] døde. Manifestet ble signert av 8 nobelprismottakere (inkludert Einstein, [[Max Born]], [[Linus Pauling]], [[Hideki Yukawa]] og [[Frédéric Joliot-Curie|Frederic Joliet-Curie]]) samt Russell, Rotblat og den polske fysikeren [[Leopold Infeld]]. Manifestet understreket faren ved atomvåpen og hydrogenbombe. Radioaktivt nedfall ville være et alvorlig problem også i fredstid med videre prøvesprenginger. De fremholdt at atomkrig ville være katastrofalt og at forbud mot atomvåpen bare ville være et skritt på veien mot en trygg verden: Kunnskapen om fremstilling av atomvåpen ville fortsatt finnes og det var derfor vesentlig å avskaffe krig som konfliktløsning. Manifestet argumenterte for vitenskapsfolkenes samfunnsansvar. Manifestet fikk en god del oppmerksomhet etter at det ble lagt frem på en pressekonferanse juli 1955. Det tok til orde for en vitenskapelig konferanse som skulle drøfte avskaffelse av både atomvåpen og krig i seg selv. Manifestet ledet til den første Pugwash-konferansen i 1957, organisert av Rotblat i byen Pugwash, [[Nova Scotia]]. For Rotblat ble kontroll med atomvåpen og nedrustning et hovedmål.<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":10" /><ref name=":15" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Russell-Einstein peace manifesto – archive|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jul/11/russell-einstein-peace-manifesto-archive-1955|avis=The Guardian|dato=2016-07-11|besøksdato=2024-01-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=From our Labour|etternavn=Correspondent}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Perspective on Pugwash|publikasjon=International Affairs|doi=10.2307/2613730|url=https://doi.org/10.2307/2613730|dato=juli 1967|fornavn=Leonard E.|etternavn=Schwartz|serie=3|bind=43|sider=498–515|issn=1468-2346|besøksdato=2024-01-05}}</ref><ref name="Kraft2018" /> 

Senere ble det avholdt årlige konferanser og dette var Rotblats hovedbeskjeftigelse resten av livet. Konferansen hadde deltakelse fra 60 land (inkludert land på begge sider av [[jernteppet]]) og alle var der som individer (etter særskilt invitasjon) og ikke representanter for regjeringer eller institusjoner. Pugwash var et dristig tiltak under den kalde krigen. [[Andrej Sakharov]] (Sovjetunionen) og tidligere [[USAs forsvarsminister|forsvarsminister i USA]] [[Robert McNamara]] var blant deltakerne. Pugwash gjorde viktig forarbeid blant annet til den første [[prøvestansavtalen]] (1963) og [[konvensjonen om biologiske våpen]] (1972). Pugwash-konferansen fungerte som uoffisiell kanal mellom partene i væpnede konflikter blant annet mellom [[Henry Kissinger]] og [[Nord-Vietnam]]..<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":19" /> 

Rotblat var siste gjenlevende av de medvirkende til manifestet. Han deltok på alle Pugwash-konferanser til og med 2004 (han var da godt over 90 år gammel).<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=Physicist, Nuclear Arms Critic Joseph Rotblat Dies|url=https://www.washingtonpost.com/archive/local/2005/09/02/physicist-nuclear-arms-critic-joseph-rotblat-dies/e2fc7a48-3e4d-4709-8ed0-896e155e81ca/|avis=Washington Post|dato=2005-09-02|besøksdato=2023-12-31|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Bernstein}}</ref> Innenfor bevegelsen var det en spenning mellom de som ville drive freds- og nedrustningsarbeid i små, overkommelige trinn og andre (inkludert Rotblat) som ville holde fast på det langsiktige målet om å bli kvitt alle atomvåpen.<ref name=":12" /> Rotblat arbeidet gjennom Pugwash for en traktat der landene skulle forplikte seg til å ikke bli den første til å bruke atomvåpen; han anså en slikt traktat som et første trinn mot avskaffelse av atomvåpen.<ref name=":24" />

Rotblat var generalsekretær for bevegelsen fra den ble grunnlagt i 1957 og fram til 1973, og president 1988-1997 (88 år gammel).<ref name=":4" />

===Nobels fredspris===
{{sitat|Strevet etter en verden uten krig har et grunnleggende formål: overlevelse. Men hvis vi i prosessen lærer hvordan vi kan oppnå det ved kjærlighet snarere enn ved frykt, ved vennlighet snarere enn ved tvang; hvis vi i prosessen lærer å kombinere det avgjørende med det hyggelige, det hensiktsmessige med det velvillige, det praktiske med det vakre, vil dette være en ekstra motivasjon til å ta fatt på denne store oppgaven. Husk fremfor alt din menneskelighet.{{efn|The quest for a war-free world has a basic purpose: survival. But if in the process we learn how to achieve it by love rather than by fear, by kindness rather than by compulsion; if in the process we learn to combine the essential with the enjoyable, the expedient with the benevolent, the practical with the beautiful, this will be an extra incentive to embark on this great task. Above all, remember your humanity.<ref name=":4" />}}|Rotblats ved overrekkelsen av fredsprisen, 1995<ref name=":4" />|align=right}}
Han ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1995 sammen med [[Pugwash-bevegelsen]].<ref name=":4" /> [[Den norske Nobelkomité]] begrunnet tildelingen med "deres innsats for å redusere rollen atomvåpen spiller i internasjonale relasjoner og, på lengre sikt, å eliminere slike våpen" («their efforts to diminish the part played by nuclear arms in international politics and, in the longer run, to eliminate such arms.») I talen argumenterte Rotblat mot holdningen om at vitenskapen skal holde seg i [[Elfenbenstårn|elfenbenstårnet]] og mente at det er misforståelse at vitenskap er politisk nøytral.<ref name=":5" /><ref name=":9" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis | utgivelsesår = 2000 | tittel = Taler for fred | isbn = 8253022506 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032406022 | side =51-57 }}</ref> I talen fremholdt Rotblat at oppfinnelsen av atomvåpen ikke kunne reverseres (engelsk: ''disinvented'') og kunnskapen om atomvåpen kan ikke slettes; både atomvåpen og krig må avskaffes hevdet han.<ref name=":24" />

Nobelkomiteens leder [[Francis Sejersted]] uttalte at tildelingen også var en protest mot nylige prøvesprenginger utført av Kina og Frankrike.<ref name=":23" /> Rotblat ga halvparten av prispengene til Pugwash.<ref name=":12" />

Fredsprisen til Rotblat og Pugwash ble generelt godt mottatt. Den franske regjeringen gratulerte, mens den konservative franske pressen mente det var en skandale og en kritikk av [[Jacques Chirac]].<ref name=":20" /> Statsminister [[John Major]] gratulerte ham ikke med fredsprisen i 1995.<ref name="Kraft2018" /><ref name=":7" />