Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

===Arrestasjoner og forvisninger til Sibir===
I mars 1908 ble han arrestert og ble i september dømt til 2 år i Sibir, han rømte i juni 1909 og reiste tilbake til Baku. I mars 1910 ble han arrestert og flyktet fra Sibir i juli 1911. Han ble anholdt på nytt i september 1911 noe som hindret ham i å delta på bolsjevikenes konferanse i Praha 5. januar 1912. I mai 1912 kom han tilbake til St. Petersburg. I juli 1912 ble han sendt til Vest-Sibir og flyktet tilbake til St. Petersburg i september, en dag skal han ganske enkelt ha gått om bord på en elvedamper og tok toget videre til Tomsk der han skaffet seg dokumenter under navnet Stefan Papadopulos. I desember 1912 forlot han Russland for å delta på en partikonferanse i Galicia. Han kom tilbake til St Petersburg i februar 1913 og møtte [[Molotov]] (født Skrjabin) for første gang.<ref name="Fishman" />{{rp|side=37-40, 225-226}} (Molotov var Stalins nærmeste allierte fra tidlig 1920-tall og Stalins fortrukne etterfølger.<ref>Kun, M. (2003): ''Stalin – An Unknown Portrait'', Central European University Press, Budapest.</ref>) 

I mars 1913 ble han arrestert og dømt til fire år i Nord-Sibir. Reisen til Kostino i Nord-Sibir varte fra april til juni. Fra Kostino, hvor de antatt farligste fangene ble holdt, sendte han brev med planer for partiets videre kamp. Et av brevene ble oppdaget og han ble sendt lengre nord til et øde sted sammen med [[Jakov Sverdlov]]. Fra dette stedet var det vanskelig å flykte blant annet fordi dokumentene ble kontrollert ustanselig. Midt under første verdenskrig hadde tsaren stadig behov for flere soldater og Stalin ble vurdert til militærtjeneste og avvist som uskikket. Det er uklart om han ble avvist fordi han var bolsjevik eller fordi føttene og en arm var misdannet. Han klarte mot slutten av krigen å skaffe seg dokumenter under navnet Pjotr Galkin og gikk i dekning under de tiltagende kaotiske forholdene i landet. Etter Februarrevolusjonen i 1917 utstedte [[Den russiske provisoriske regjering]] amnesti for alle politiske fanger. Han kunne da for første gang på 18 år reise til St. Petersburg under eget navn.<ref name="Fishman" />{{rp|side=37-40, 225-226}}

Hans praktiske erfaring som organisator i undergrunnen gjorde at han ble en nyttig person for Lenins [[bolsjevikene|bolsjeviker]], og i januar 1912 ble han medlem av partiets sentralkomité. Dette ble et gjennombrudd i den politiske karrieren hans, og han ble nå en av de tolv i partiledelsen.<ref name="sentralkomité" /> I desember 1912 brukte han for første gang pseudonymet ''Stalin'' («Stålmannen»), i en artikkel han skrev for bolsjevikenes avis ''[[Pravda]]''.<ref name="tilnavnet-stalin" />

For å kunne pleie kontakten med Lenin, som da oppholdt seg i landflyktighet i [[Sveits]], og for å unnslippe tsarens politi, flyktet han i desember 1912 til [[Østerrike-Ungarn]]. Der tilbragte han noen måneder i [[Kraków]] og [[Wien]]. Våren 1913 kom han tilbake til Russland.{{tr}} 

[[Fil:Stalin in exile 1915.jpg|thumb|Stalin under det indre eksil i 1915.]]

Kort etter han var kommet til [[St. Petersburg]] ble han den 7. mars 1913 arrestert på nytt. Fra 1913 til 1917 var han igjen forvist til indre eksil i [[Sibir]].

For de mange vellykkede fluktene er det blitt fremsatt en rekke teorier.

En mulig grunn kan være dårlig organisering av de tsaristiske politistyrker. Forfølgelsen av revolusjonære var nokså halvhjertet. For de bolsjevikene som valgte å flykte fra sitt indre eksil, var det for eksempel ikke forbundet med særlig risiko å benytte vanlige kommunikasjonsmidler. De revolusjonære som ble arrestert, lot seg uten motstand føre til forvisningsstedet, og dagen etter kunne de legge ut på hjemreisen. Dersom de ble borte lenge, var det gjerne selvvalgt: Man hadde fri kost og losji på forvisningsstedet, og fikk til og med romslig med lommepenger. Dersom en revolusjonær var i pengeknipe, var det rett og slett fristende å la seg arrestere.

Noen historikere{{Hvem}} har hevdet at Stalin på denne tiden var en tsaristisk spion og infiltrator, men det finnes ingen pålitelige dokumenter som gjør dette troverdig.

Stalins siste og mer langvarige forvisningsopphold må også ses i sammenheng med [[første verdenskrig]]. Han fryktet at han ved neste arrestasjon kunne bli innrullert i den russiske hær og sendt til fronten.