Redigerer José Rizal (avsnitt)

== Henrettelsen ==
[[Fil:Rizal execution.jpg|thumb|Henrettelsen av Rizal]]
Da dødsdommen falt den [[26. desember]], beordret han den eksekvert så raskt som mulig. Det ble bare noen dagers henstand slik at han skulle få anledning til å ta farvel med sin familie. Aftenen før henrettelsen forfattet han sitt siste dikt, ''[[Mi Ultimo Adios|Mi Último Adiós]]'' (''Mitt siste farvel'').<ref>{{Kilde bok| forfatter = Fernández-Armesto, Felipe | utgivelsesår = 1996 | tittel = Millennium: de siste tusen års historie | isbn = 8202135796 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080800069 | side = 317}} </ref>

Den [[30. desember ]] [[1896]] ble han henrettet ved eksekusjonspelotong på Bagumbayan-feltet (nå Rizal Park) i Manila.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre. Bind 9: Stater og nasjoner | isbn = 8203170390 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = 238}} </ref> Citation from his last letter: ''Prof. [[Ferdinand Blumentritt|Fernando Blumentritt]] – My dear Brother, when you receive this letter, I shall be dead by then. Tomorrow at 7, I shall be shot; but I am innocent of the crime of rebellion...''

To timer før henrettelsen fikk han gifte seg med sin ''dulce estranjera'', Josephine Bracken. Den spanske [[jesuittene|jesuitten]] Victor Balaguer viet dem kl. 5.30 om morgenen. Den unge enken sluttet seg kort tid etter til revolusjonen, men ble tatt til fange og oppfordret til å forlate landet. Ellers ville hun bli torturert. Hun reiste til Hongkong i mai [[1897]].