Redigerer Jordens atmosfære (avsnitt)

== Fysiske egenskaper ==
=== Trykk og tykkelse ===
[[Fil:Comparison US standard atmosphere 1962.svg|mini|Sammenligning av lufttetthet, trykk, lydhastighet og temperatur for omtrentlige høyder av ulike atmosfæriske lag.]]

Trykk og tetthet halveres for cirka hver femte kilometer opp fra jordoverflaten og til turbopausen. Under turbopausen er blandingsforholdet mellom de forskjellige gasstypene nesten likt. Over turbopausen er det derimot større spalting av molekyler til atomer, og lettere gasstyper overtar gradvis.<ref name="sln-atmosfæren">{{snl|Atmosfæren|Atmosfæren}}</ref>

Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved [[Havnivå|havoverflaten]] er definert som [[Standardatmosfære (luftfart)|en standardatmosfære]] på {{convert|101325|Pa|Torr psi mmHg|lk=on}}. Dette er noen ganger referert til som én enhet av [[Standardatmosfære|standard atmosfære (atm)]]. Atmosfærens totale masse er 5,1480×10<sup>15</sup> tonn.<ref>{{cite web|url=http://ams.allenpress.com/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1175%2FJCLI-3299.1|title=The Mass of the Atmosphere: A Constraint on Global Analyses|publisher=Ams.allenpress.com|date=1970-01-01|accessdate=2010-10-16}}</ref> Dette er omtrent 2,5 % mindre enn det som ville være avledet fra den gjennomsnittlige havoverflatens trykk og jordens overflate på 510 072 000 km<sup>2</sup>, denne «manglende» delen er luftmasser som blir fortrengt av jordens fjellterreng. Atmosfærisk trykk er forøvrig den totale vekten av luften per arealenhet på det punktet der trykket blir målt. Dermed vil lufttrykket varierer med beliggenhet og [[Lavtrykk|vær]].

Hvis hele massen av atmosfæren hadde en uniform tetthet, ville den hatt en klart adskilt grense i en høyde av 8,50 km over havet. At den avtar eksponentielt med høyden, slik at tettheten halveres for hver 5,6 km, eller med en faktor på 1/[[E (matematikk)|e]] hver 7,64 km, som er gjennomsnittlig [[skalahøyde]] for atmosfæren under 70 km. Men om atmosfæren skal modelleres mer nøyaktig må det tilpasses en ligning for hvert lag, denne må ta hensyn til temperatur, molekylær sammensetning, solstråling og tyngdekraft.

Oppsummert er massen av jordens atmosfære er fordelt omtrent som følger:<ref>Lutgens, Frederick K. and Edward J. Tarbuck (1995) ''The Atmosphere'', Prentice Hall, 6th ed., pp14-17, {{ISBN|0-13-350612-6}}</ref>
* 50 % er under 5,6 km.
* 90 % er under 16 km.
* 99,99997 % er under 100 km, altså kármánlinjen. Ved en internasjonal konvensjonen markerer dette starten der personer i et fartøy anses som [[Romfarer|astronauter]].

Ved sammenligning av toppen av [[Mount Everest]] på 8848 m, er kommersielle [[passasjerfly]] å finne mellom 10 og 13 km hvor tynn luft gir best drivstofføkonomi, værballonger når opp til rundt 30,4 km og den høyeste flyferden fant sted i 1963 med [[North American X-15|X-15]] som oppnådde en høyde på 108 km.

Selv over kármánlinje kan atmosfæriske effekter som nord- og sørlys fortsatt oppstå. [[Meteoroide|Meteorer]] begynner å gløde i denne regionen, men de som er av en viss størrelse kan ikke brenne opp før de trenger dypere ned. De ulike lag av jordens ionosfæren er viktig for forplantning av HF-radio, begynner noe under 100&#x20;km, og strekker seg noe over 500&#x20;km. Til sammenligning holder den internasjonale romstasjonen vanligvis til i en bane på 350 - 400&#x20;km, innenfor de [[Appleton-laget|F-laget]] av ionosfæren der den får så lite [[Luftmotstand|atmosfæriske luftmotstand]] at den bare trenger å slå på jetmotoren med flere måneders mellomrom for å korrigere hastigheten. Avhengig av solaktiviteten kan satellitter oppleve merkbar atmosfærisk luftmotstand så høyt som 700 – 800&#x20;km.

=== Temperatur og hastigheten til lyd ===
[[Fil:Atmospheric_Temperature_Trend.jpg|miniatyr|Disse bildene viser temperaturtrender i to tykke lag av atmosfæren målt med en serie med satellittinstrumenter mellom januar 1979 og desember 2005. Målingene ble tatt med Microwave Sounding Units and Advanced Microwave Sounding Units under en måleserie utført med værsatellitter fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Instrumentene gjorde måleserier av mikrobølger emittert fra oksygenmolekyler i atmosfæren.<ref>{{cite web|url=http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=7839 |title=Atmospheric Temperature Trends, 1979-2005 : Image of the Day |publisher=Earthobservatory.nasa.gov |date=2000-01-01 |accessdate=2014-06-10}}</ref>]]

Delingen av atmosfæren i lag er for det meste utført med referanse til temperaturen og er omtalt ovenfor. Temperaturen synker med høyden over havet, men variasjoner i denne trenden begynner over 11&#x20;km, der temperaturen holder seg stabil gjennom en stor vertikal høyde gjennom resten av troposfæren. I stratosfæren som begynner cirka 20&#x20;km over havet, øker temperaturen med høyden. Årsaken til denne temperaturøkningen med stigende høyde er oppvarmingen i [[ozonlaget]] som skyldes absorpsjon av betydelige mengder [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]] stråling fra solen ved dioksygen og ozongass i dette laget. Enda en region der temperaturen øker med høyden forekommer i termosfæren, der dette skjer i svært store høyder over 90 km, derfor har dette laget fått dette navnet.

Fordi [[lydens hastighet]] i en [[ideell gass]] med homogen sammensetning bare avhenger av temperatur, og ikke på trykk eller tetthet, vil lydens hastighet i atmosfæren avhenge av høyden med den kompliserte temperaturprofilen vist i illustrasjonen. Hastigheten er som en ser hverken avhengig av høyde eller endringer i tetthet eller trykk.

=== Tetthet og masse ===
[[Fil:Atmosphere_model.png|mini|Temperatur og massetetthet som funksjon av høyde fra NRLMSISE-00 [[Standardatmosfære (luftfart)|standard atmosfære]] modell (de åtte stiplede linjer i hver «dekade» er på åtte kuber 8, 27, 64, ..., 729)]]

Tettheten av luft ved havnivå er om lag 1,2&#x20;kg/m<sup>3</sup>. Tetthet er ikke da målt direkte, men beregnet ut fra målinger av temperatur, trykk og luftfuktighet ved anvendelse av ligningen for tilstanden for luft (en form av [[idealgassloven]]). Atmosfærisk tetthet reduseres etter hvert som høyden øker. Denne variasjonen kan omtrentlig modelleres ved hjelp av den [[Hydrostatisk ligning|hydrostatiske ligningen.]]

Den gjennomsnittlige vekten av atmosfæren er cirka 5 kvadrillioner (5{{E|15}}) [[tonn]] eller 1/1,200,000 av jordens masse. (Dette er nevnt over?). I henhold til det amerikanske National Center for Atmospheric Research er «den totale gjennomsnittlige massen av atmosfæren er 5,1480{{E|18}}&#x20;kg med et årlig variasjon på grunn av vanndamp på 1,2 - 1,5{{E|15}}&#x20;kg, avhengig av om data for overflatetrykk eller vanndamp er brukt, noe som er lavere enn tidligere anslag. Den midlere masse av vanndamp er beregnet til 1,27{{E|16}}&#x20;kg og massen av tørr luft er 5,1352 ±0,0003{{E|18}}&#x20;kg».