Redigerer John Dee (avsnitt)

=== Omdømme og betydning ===
Omtrent ti år etter Dees død kjøpte den oldtidsinteresserte [[Robert Bruce Cotton|Robert Cotton]] området rundt Dees hus og tok til å lete etter papirer og gjenstander. Han fant flere manuskripter, hovedsakelig nedtegnelser av Dees påståtte kommunikasjoner med engler. Cottons sønn ga disse manuskriptene til forskeren Méric Casaubon som utga dem i [[1659]], med et forord som stilte seg kritisk til forfatteren. Tittelen var ''A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits''.<ref name="MC"/> Som den første offentlige beskrivelsen av Dees seanser ble boken meget populær og solgte raskt. Casaubon, som selv trodde på ånder, argumenterte i sitt forord for at Dee fungerte som et uvillig redskap for onde ånder. Denne boken skapte gjennom flere hundreår en oppfatning av Dee som et fjols som lot seg føre bak lyset.<ref name="WIT" />

På rundt samme tid som utgivelsen av Casaubons ''True and Faithful Relation'', hevdet et medlem av [[Rosenkorsordenen]] at Dee var ett av deres medlemmer,<ref>Heisler, Ron (1992): [http://www.levity.com/alchemy/h_dee.html «John Dee and the Secret Societies»] i: ''The Hermetic Journal''.</ref> men Rosenkorsordenen skriver seg fra en senere tid, nærmere [[opplysningstiden]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23996/master.pdf?sequence=3 Kjersti Løken: ''Rosae Crusis'' (s. 28)]</ref> Dees rykte som en trollmann og hans tilknytning til en [[sjarlatan]] som Kelley har gjort ham til en tilsynelatende uimotståelig figur for [[fabel]]diktere, forfattere av [[grøsser|skrekklitteratur]] og dagens magikere. Overdrivelser, falsk og ofte fantasifull informasjon om Dee har skapt usikkerhet om hans liv og gjerning.<ref name="KN"> Neal, Katherine (1999): [https://web.archive.org/web/20080528234717/http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf «The Rhetoric of Utility: Avoiding Occult Associations For Mathematics Through Profitability and Pleasure»] (PDF). University of Sydney. Arkivert fra [http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf originalen] den 28. mai 2008.</ref>

En nyvurdering av Dees karakter og betydning begynte på [[1900-tallet]], hovedsakelig grunnet arbeidet til historikeren [[Frances Yates]], som satte nytt fokus på den rolle som magi spilte i renessansen og utviklingen for moderne vitenskap. Som et resultat av den nyvurderingen er Dee i dag sett på som en seriøs forsker, som en av de mest lærde på sin tid, men som i senere år kom på avveie.<ref name="WIT" /><ref name="FY"> Yates, Frances A. (1987): ''Theatre of the World''. London: Routledge. s. 7.</ref> Hans boksamling i Mortlake var den største i England og betraktet som et av de fineste i Europa, kanskje kun overgått av biblioteket til Jacques Auguste de Thou. Foruten å være en astrologisk og vitenskapelig rådgiver for dronning Elisabeth og hennes hoff, var han også en tidlig talsmann for koloniseringen av Amerika og et britisk imperium som strakte seg over Atlanterhavet.<ref name="nav" />

[[Fil:Tycho Brahe.JPG|thumb|Dee var en kjenning av [[Tycho Brahe]].]]
Dee fremmet [[navigasjon]] og [[kartografi]] som vitenskap. Han studerte nært med [[Gerardus Mercator]], og han eide en betydningsfull samling med kart, globuser og astronomiske instrumenter. Han utviklet selv nye instrumenter foruten også særskilte navigasjonsteknikker for å seile i polare strøk. Dee fungerte som en rådgiver for engelske oppdagelsesreisende til havs, og valgte personlig rorgjengere og trente dem i navigasjon.<ref name="CFS" /><ref name="nav" />

Dee trodde at matematikk (som han forsto mystisk) var sentralt for utviklingen av menneskelig lærling. Dees oppfatning av det sentrale i matematikken gjorde ham langt mer moderne enn [[Francis Bacon]], skjønt en del forskere mener Bacon bevisst bagatelliserte matematikkens rolle i det anti-okkulte miljøet under styret til kong Jakob I.<ref name="FB"> Vickers, Brian (Juli 1992): «Francis Bacon and the Progress of Knowledge» i: ''Journal of the History of Ideas'' '''53''' (3): 495–518. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2709891 10.2307/2709891]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/2709891 2709891].</ref> Det bør bli merket at Dees forståelse av matematikkens rolle er radikalt forskjellig fra dagens oppfatning.<ref name="SJ" /><ref name="KN" /><ref name="SJ2"> Johnston, Stephen (1995): [http://www.mhs.ox.ac.uk/staff/saj/texts/dee-digges.htm «Like father, like son? John Dee, Thomas Digges and the identity of the mathematician»]. Museum of the History of Science, Oxford.</ref> Dee fremme av matematikk utenfor det akademiske miljø var en varig praktisk gjerning. Hans ''Mathematical Preface'' til Euklid var ment å fremme studiet og anvendelsen av matematikk av de som var uten en akademisk utdannelse, og var meget populært og innflytelsesrikt blant «mekanikere», den nye framvoksende samfunnsklasse av tekniske håndverkere og ingeniører. Dees forord inkluderte demonstrasjoner av matematiske prinsipper som leserne kunne utføre på egen hånd.<ref name="SJ" />

Dee var en venn av [[Tycho Brahe]], den [[Danmark|dansk]] vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien, og han var enig i Kopernikus' lære.<ref name="CFS"  /> Mange av hans astronomiske kalkulasjoner var basert på Kopernikus' antagelser, men han forfektet aldri åpent [[Heliosentrisme |heliosentriske]] teori. Dee benyttet den kopernikanske teori til problemet med [[kalender]]reformen, men hans anbefalinger ble dog ikke akseptert av politiske grunner.<ref>[https://www.hermetic.ch/cal_stud/jdee.html Robert Poole: John Dee og kalenderreformen]</ref>

Dee har ofte blitt assosiert med ''[[Voynich-manuskriptet]]'',<ref>Rugg, Gordon: (Juli 2004): [http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 «The Mystery of the Voynich Manuscript»] {{Wayback|url=http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 |date=20071013165530 }} i: ''Scientific American''.</ref> et mystisk, illustrert manusskrift av ukjent alder, opprinnelse og forfatter. Wilfrid M. Voynich, som kjøpte manuskriptet i [[1912]], antydet at Dee kan ha eid manuskriptet og solgt det til [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]]. Dees kontakter med keiser Rudolf var langt mindre betydelige enn hva som det tidligere ble antatt, og Dees dagbok gir ingen hentydninger om et slikt salg. Dee var imidlertid kjent for å ha eid en kopi av ''Soyga-boken'', en annet bok med tekst i kode.<ref>Reeds, Jim (1996): [http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf ''ohn Dee and the Magic Tables in the Book of Soyga''] {{Wayback|url=http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf |date=20070305174955 }} (PDF).</ref> På anmodning fra dronning Elisabeth benyttet Dee seg av den [[gammelwalisisk]]e [[myte]]n om fyrst Madog ab Owain Gwynedd for å gjøre ideologisk krav på [[Nord-Amerika]]. Det er en velkjent, men ikke historisk korrekt fortelling om en ung walisisk prins som oppdaget Amerika i [[1170]], over 300 år før [[Christofer Columbus]]' reise i [[1492]] (og hundre år etter [[Leiv Eiriksson]] på begynnelsen av [[1000-tallet]]). Det er et faktum at dronningen viste lite interesse for Den nye verden, og Dees håp var forhastet.<ref>Robert W. Barone er professor i historie ved Universitetet i Montevallo</ref>
[[Fil:John Dee's Seal of God.jpg|thumb|right|«Guds segl»]]