Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Jens Stoltenbergs andre regjering ===
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs andre regjering}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg|I sin andre statsministerperiode ble Stoltenberg stilt overfor flere store utfordringer. De største var [[Finanskrisen i 2008|finanskrisen]] og terrorangrepene mot [[Bombeangrepet på Regjeringskvartalet|Regjeringskvartalet]] og [[Massedrapet på Utøya|Utøya]] – den alvorligste hendelsen i Norge siden andre verdenskrig. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Før [[stortingsvalget 2005]] stilte de [[Rød-grønn|rødgrønne]] partiene Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Senterpartiet]] med et felles regjeringsalternativ med Jens Stoltenberg som statsministerkandidat – dette i motsetning til de borgerlige som ikke hadde et klart regjeringsalternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/R9kQr/samme-situasjon-som-i-2005|tittel=- Samme situasjon som i 2005|besøksdato=2022-04-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> De tre partiene fikk flertall i valget, og startet forhandlinger på [[Soria Moria hotell og konferansesenter]] den 26. september og avsluttet med en pressekonferanse 13. oktober der regjeringserklæringen [[Soria Moria-erklæringen]] ble lagt frem.

[[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenbergs andre regjering]], oftest kalt «Den rødgrønne regjeringen», tiltrådte 17. oktober 2005 under Stoltenbergs ledelse og etterfulgte Kjell Magne Bondeviks andre regjering. I regjeringen hadde Arbeiderpartiet ti statsråder, SV hadde fem og Senterpartiet fire. Det var den første koalisjonsregjering med Arbeiderpartiet som deltaker, siden [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjeringen i 1945]]. Regjeringen ble i [[stortingsvalget 2009]] den første norske flertallsregjeringen på 40 år som ble gjenvalgt, og den første siden 1993 som satt mer enn én periode.

==== Barne- og familiepolitikk ====
Regjeringspartiene gikk til valg på full [[barnehage]]dekning og makspris i barnehagene. Full barnehagedekning for alle som ønsket barnehage ved barnehageårets start, ble med få unntak oppnådd i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.63633.cee286aabf|tittel=Endelig i mål|besøksdato=2022-05-06|dato=2009-08-01|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Barnehagedekningen for barn fra ett til og med fem år var 76 % i 2005 og 90 % i 2013. For barn i alderen ett til to år økte dekningen i samme periode fra 54 % til 80 %. I 2012 ble [[kontantstøtte]]n for to-åringer avviklet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na|tittel=Barnehagedekning før og nå|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> [[Fedrekvote]]n ble utvidet i flere omganger under denne regjeringen, fra fem til seks uker i 2006, til ti uker i 2009, til tolv uker i 2011 og til 14 uker i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fedrekvoten-mer-populaer-enn-noen-gang|tittel=Fedrekvoten – mer populær enn noen gang|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

====Energi og klima====
I januar 2013 advarte han mot frislipp av krafteksport fra Norge. Bakgrunnen var [[NHO]]s ambisjon om å gjøre Norge til Europas grønne batteri ved hjelp av flere overføringskabler til utlandet. Stoltenberg mente at omfattende eksport ville føre til høyere priser i Norge, svekke forsyningssikkerheten innenlands og føre til flere kraftlinjer innenlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--uaktuelt-med-frislipp-av-strom-1.10865786|tittel=- Uaktuelt med frislipp av strøm|besøksdato=2022-08-13|dato=2013-01-09|fornavn=Johan B.|etternavn=Sættem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===== «Månelandingen» =====
I Soria Moria-erklæringen nedfelte regjeringspartiene at bygging av gasskraftverk kun skulle gjøres hvis CO₂ ble fjernet.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=286}} I 2006 fikk Statoil konsesjon til å bygge gasskraftverk på på [[Energiverk Mongstad|Mongstad]] under forutsetning at det ble bygget et fullskala [[Karbonfangst og -lagring|CCS]]-anlegg for fangst og lagring av CO₂.<ref>''CO₂ Master Plan Mongstad'' (StatoilHydro) {{kilde www |url=http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708140537/http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |arkivdato=2009-07-08 }}</ref>
I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Stoltenberg prosjektet «vår månelanding», med referanse til president Kennedys tale i 1961 der han sa at «USA vil forplikte seg til, før 60-årene er over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/v/755876/|tittel=Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding|besøksdato=11.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I 2009 var de stipulerte kostnadene med CO₂-fangst og lagring kommet opp i 25 milliarder kroner. I 2010 bestemte regjeringen seg for å utsette anlegget med to år, til stor protest fra miljøorganisasjonene.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=289}} I 2012 åpnet et testanlegg, til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Stoltenberg åpnet anlegget.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=290}} I september 2013, like før regjeringen gikk av, informerte den om at et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂ ikke ville bli bygget på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=11. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
I sin selvbiografi tok Stoltenberg selvkritikk på bruken av begrepet «månelanding», men han stod ved det som faktisk var gjort for å forbedre CO₂-fangst og lagring.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=293}}

==== Karikaturstriden ====
Stoltenberg-regjeringen måtte håndtere en vanskelig utenrikspolitisk situasjon med [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturstriden i 2006]]. Året før hadde den danske avisen ''[[Jyllands-Posten]]'' trykket tolv karikaturtegninger av [[islam]]s profet [[Muhammed]] i forbindelse med en sak om selvsensur blant danske illustratører, med bakgrunn i [[Bildeforbudet i islam|bildeforbudet]] praktisert i hovedstrømmen innenfor [[sunniislam]]. Den første tiden skapte ikke norske avisers gjengivelse av karikaturtegningene mye oppmerksomhet i utlandet, men etter at redaktør [[Vebjørn Selbekk]] i den kristne avisen ''[[Magazinet]]'' gjengav dem i januar 2006 eskalerte situasjonen kraftig. Blant annet ble Danmarks og [[Norges ambassade i Damaskus]] satt i brann av militante demonstranter.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/selvsensur-karikaturstriden-jyllands-posten/karikaturstriden-i-norske-medier/307218
 |tittel = Karikaturstriden i norske medier
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |forfatter = [[Helge Øgrim]]
 |dato = 30. september 2015
}}</ref>

Selbekk mottok i ettertid en lang rekke drapstrusler, og måtte gå i dekning. Stoltenberg fordømte bruken av vold, men omtalte også Selbekks gjengivelse av tegningene som «en gal handling», og gav Selbekk et delvis ansvar for ambassadebrenningen.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3lvoq/gir-magazinet-sjef-deler-av-skylden
 |tittel = Gir Magazinet-sjef deler av skylden
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = VG
 |dato = 7. februar 2006
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/e7AR/stoltenbergs-ord-foeltes-som-en-knyttneve-i-magen
 |tittel = - Stoltenbergs ord føltes som en knyttneve i magen
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 9. januar 2016
}}</ref> Senere har Stoltenberg inntatt et mer prinsipielt forsvar for pressefrihet. Etter ''[[Charlie Hebdo]]''-angrepet i 2015 uttalte Stoltenberg (da NATOs generalsekretær) at «det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten at det tegnes, skrives og sies ting som kan virke krenkende».<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/jens-stoltenberg---det-er-greit-a-karikere-muhammed-det-er-en-del-av-ytringsfriheten/60791685
 |tittel = Jens Stoltenberg: - Det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 11. januar 2015
}}</ref>

Tre år etter karikaturstriden, i 2009, la Stoltenbergs regjering frem et forslag om å oppheve den såkalte [[blasfemi]]paragrafen. Samtidig ville han styrke [[Rasismeparagrafen|straffelovens § 135a]] slik at den gav et «strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Forslaget om å kriminalisere religions- og livssynskritikk via et tillegg i straffeloven møtte stor uro innad i AP og SVs stortingsgrupper, selv om Stoltenberg mente dette ikke ville redusere eller innskrenke ytringsfriheten. Uroen førte til at forslaget om å ta religions- og livssynskritikk inn i straffeloven ble droppet, samtidig som blasfemiparagrafen ble vedtatt fjernet.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/blasfemi-jens-stoltenberg-135-a/vil-aldri-redusere-ytringsfriheten/172342
 |tittel = – Vil aldri redusere ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |dato = 3. februar 2009
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/pa-innsiden/blasfemi/politikk/medier/blasfemiparagruff/1-1-5286275
 |tittel = Blasfemiparagruff
 |besøksdato = 2022-05-05
 |forfatter=[[Kjetil B. Alstadheim]]
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 13. januar 2015
}}</ref>

==== Militærintervensjonen i Libya ====
[[fil:Paris Summit for the Support to the Libyan People 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2011|Stoltenberg på toppmøtet i Paris 19. mars 2011, som markerte starten på den [[Den libyske flyforbudssonen|militære intervensjonen i Libya]].{{Byline|Statsministerens kontor, Hellas}}]]
I 2011 deltok Norge i [[Den libyske flyforbudssonen|en militæroperasjon]] i [[Libya]] under [[Borgerkrigen i Libya|borgerkrigen i landet]]. 17. mars 2011 ble [[FNs sikkerhetsråd]] enig om [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973|resolusjon 1973]] som tillot en militær intervensjon i Libya. Norske fly slapp 588 bomber mot ulike mål i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/libya|tittel=Libya|besøksdato=2022-04-20|språk=no|utgiver=[[FN-sambandet]]|sitat=Norge deltok med kampfly i militæroperasjonen i Libya i 2011. De norske kampflyene slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.}}</ref> I forbindelse med offentliggjøringen av det norske Libya-utvalget sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya, kom det frem at norske fly bombet [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] hovedkvarter under krigen, til tross for at den norske regjeringen sa at deres mål ikke var å styrte Gaddafi-regimet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/libya-rapporten/id2610845/|tittel=Libya-rapporten|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-13|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Stoltenberg ble kritisert for at han ikke ville vedgå at Norge med sin Libya-bombing faktisk var i krig, til tross for at [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] mente det motsatte. Han sa «Jeg mener norske soldater ikke var legitime mål i den væpnede konflikten. Det kan være ulike juridiske vurderinger, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde endret hovedkonklusjonen, nemlig at vi skulle følge opp FN-vedtaket og beskytte sivile i Libya.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425|tittel=Stoltenberg om Norges Libya-bombing: –&nbsp;Ville ha gjort det samme igjen|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-14|fornavn=Veronica|etternavn=Westhrin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Terrorangrepene i 2011 ====
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepene i Norge 2011}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 2012.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som talte i 2012|Jens Stoltenberg taler i [[Regjeringskvartalet]] under [[minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012]]. {{Byline|Fornyingsdepartementet}}]]
Da [[Anders Behring Breivik]] gjennomførte [[bombeangrepet på Regjeringskvartalet]] [[22. juli]] [[2011]], arbeidet statsministeren med årets [[Utøya]]-tale i [[Statsministerboligen]] i Parkveien. Statsministeren tok umiddelbart del i kriseledelsen, kommunikasjon med media og utenlandske ledere, og formidlingen av den nasjonale sorgen over de mange ofrene for terroren. Hans første meddelelse kom like etter angrepene, hvor han orienterte i fjernsyn om at landet blir styrt og regjeringen er i arbeid. Stoltenberg selv kjente flere av de som senere ble drept i [[massedrapene på Utøya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/xl/stoltenberg-om-22.-juli_-_-det-var-som-en-demning-som-brast-1.13597241|tittel=–&nbsp;Det var som en demning som brast|besøksdato=13. april 2022|dato=22. juli 2017|forlag=[[NRK]]|sitat=–&nbsp;Da hadde jeg vært gjennom så mye vondt. Jeg hadde hørt at medarbeidere var drept i regjeringskvartalet, mennesker jeg hadde kjent i mange år var drept på Utøya, og mange var skadd.}}</ref> I sin første tale etter terrorangrepene understreket Stoltenberg at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet, men aldri naivitet. <blockquote>«Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge».</blockquote>

Under sørgemarkeringen i [[Oslo]] hvor {{formatnum:200000}} mennesker deltok den 25. juli, sa Stoltenberg at «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-politikk-og-samfunn/stoltenberg-ondskap-kan-drepe-et-menneske-men-aldri-beseire-et-helt-folk/a/10080775/|tittel=Stoltenberg: − Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk|besøksdato=2022-02-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807211410/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080775|arkivdato=2011-08-07|dato=2011-07-25|url-status=live|fornavn=Endre|etternavn=Alsaker-Nøstdahl|fornavn2=Andreas|etternavn2=Fosse|fornavn3=Stein-Erik|etternavn3=Stormoen|språk=no|verk=VG|sitat=Over 200.000 var samlet ved Rådhusplassen i Oslo for rosetoget til minne om ofrene etter Utøya-massakren og Oslo-bomben. Også flere steder i landet er tog arrangert.}}</ref> Han besøkte i disse dagene AUFs sommerleirdeltagere på [[Sundvollen]], talte i minnegudstjenesten i [[Oslo domkirke]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080701|tittel=Stoltenberg på minnestund: Vi har maktet å stå oppreist i en kritisk tid|verk=Verdens Gang|dato=24. juli 2011}}</ref> og deltok tidlig i august i begravelser for Utøya-ofre. Både kong Harald og Stoltenberg høstet fem dager etter hendelsen stor anerkjennelse for måten de opptrådte på under og etter terrorhendelsene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080848|tittel=Stoltenberg får enda mer ros enn kongen|besøksdato=2022-02-04|dato=2011-07-27|fornavn=Karoline|etternavn=Flåm|språk=no|verk=VG|sitat=Hele 80 prosent av befolkningen synes statsminister Jens Stoltenberg har håndtert situasjonen siden fredagens grufulle terroraksjon «svært godt». Hvis vi tar med dem som mener han har håndtert situasjonen godt, får han glimrende skussmål fra hele 94 prosent av de spurte.}}</ref> [[TV 2]]s politiske redaktør [[Stein Kåre Kristiansen]] mente i denne sammenhengen at Stoltenberg som første statsminister siden Einar Gerhardsen, nærmet seg en posisjon som «[[landsfader]]». Tidligere Oslo-biskop [[Gunnar Stålsett]] sa at «Det er ikke mange statsministre gjennom tidene som har vært satt på en slik prøve. Ikke alle ville klart det på samme måte. For et land å ha en statsminister som kan virke så samlende er et privilegium.»<ref>{{Kilde www|url=http://politisk.tv2.no/nyheter/folket-roser-jens-stoltenberg/|tittel=Folket roser Jens Stoltenberg|utgiver=TV 2|dato=27. juli 2011}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Også politiske motstandere roste Stoltenberg for ledelsen under terrorkrisen. [[Siv Jensen]] sa at «Jens Stoltenberg har i denne situasjonen vært statsminister for alle, han har også vært min statsminister. Stoltenberg har hatt evnen til å stå oppreist i en veldig vanskelig tid og kommet med gode ord.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|tittel=Massiv støtte til Stoltenberg|verk=Dagsavisen|dato=1. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110825084357/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|arkivdato=2011-08-25}}</ref>

I etterkant av terrorangrepet nedsatte Stortinget og regjeringen henholdsvis [[Stortingets 22. juli-komité|22. juli-komiteen]] og [[22. juli-kommisjonen]] («[[Alexandra Bech Gjørv|Gjørv]]-kommisjonen»), for å granske forløpet. [[NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen]] ble offentliggjort 13. august 2012. Rapporten berømmet blant annet helse- og redningsarbeidet og regjeringens kommunikasjon til befolkningen. Rapporten kritiserte politiets utrykningstid, [[PST]]s forarbeid og statens manglende oppfølging av «allerede vedtatte sikringstiltak.»<ref name="Gjørv" /> 22. juli-kommisjonen la i 2013 frem rapporten [[NOU 2013: 9, Politianalysen]], med forslag til omorganiseringer i [[Politiet (Norge)|Politiet]].<ref name="Politianalysen" /> Stoltenbergs siste år som statsminister ble således preget av forvaltnings- og sikkerhetspolitiske debatter.

Stoltenberg fikk anerkjennelse for å samle nasjonen i sorg, gjennom sine taler etter terrorangrepet. Hans regjering mottok imidlertid kritikk for sitt arbeid før og under angrepet. Stoltenbergs personlige popularitet økte imidlertid i denne perioden, og Arbeiderpartiet gikk frem ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]].<ref name=":0" />