Redigerer Jens Nilssøn (avsnitt)

== Jens Nilssøns forfatterskap ==
Det aller meste av det Jens Nilssøn skrev, ble ikke trykt før i moderne tid. Selv utga han bare den nevnte skoleboken, noen prekener og noen latinske dikt.

=== Latinsk forfatterskap ===
I tiden som rektor ved skolen i Oslo utga Jens Nilssøn en latinsk skolebok, trolig den første som ble skrevet av en nordmann, nemlig ''Επίδειγμα seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum'' («''Epideigma'' eller eksempel på kommentar over og studium av de hellige skriftene»), hvor han gjennomgikk [[1. mosebok]], men også innføyet digresjoner om astronomi, geografi, zoologi og botanikk.

Jens Nilssøns latinske diktning er ikke særlig omfangsrik, men den regnes som noe av det beste i sin sjanger i Norge på denne tiden. Det viktigste verket er sørgediktet ''Elegidion'', som ble utgitt i Rostock i 1581, etter at datteren Cathrine var død. Diktet ble dedisert til Rasmus Hjort, og inneholder en fortale som beskriver diktets tilblivelse. Han var nemlig på vei tilbake til Oslo fra en visitasreise i Numedal og Telemark, da han på [[Sande (Vestfold)|Sande]] prestegård fikk vite at den tre og et halvt år gamle datteren var død. Han skrev straks sørgediktet, som begynner med en skildring av [[Tinn (kommune)|Tinn]] og [[Vestfjorddalen]], hvor han var på visitasreise, fortsetter med ankomsten til Sande og budskapet om datterens død, og avsluttes med biskopens betraktninger over døden og livet. Et utdrag: <ref name="bull-80" />

{{Sitat|<poem>
Sover Cathrine nå? Du, som før var foreldrenes glede,
:har nå den grusomme død skjenket deg evig søvn?
Tier du nå? Og kan ei ved vår gråt og klage beveges?
:Søte Cathrine, mitt barn, tier for evig du nå?
Akk, hvor ofte har fordum de yndige rosenleber
:gledet din far og din mor, hver gang du ga oss et kyss?
</poem>}}

I 1586 utga han det lange diktet ''Idyllion'', som fremstiller de farene og fristelsene mennesket møter i verden. Til slutt må det nevnes at han skrev et latinsk skrift ''De portentoso cometa, qvi anno MDLXXVII. apparuit'' («Om den merkverdige kometen som viste seg i året 1577» (Rostock, 1577). Han skriver om en komet som viste seg i Oslo i november 1577, og fortsetter med en betraktning om hva kometen kunne innvarsle. Skriftet må ha vært populært, for det kom i et nytt opplag allerede året etter. Den samme kometen ble for øvrig beskrevet av Tycho Brahe og flere tyske forfattere. Emnet var typisk for tiden, som gjerne festet seg ved uhyggelige tegn og varsler. «1570–80-årenes Oslo synes i en ganske usedvanlig grad å ha vært hjemsøkt av slike foreteelser som ga vekkelsespredikantene velkomne emner», skriver Francis Bull.<ref name="bull-63" />

=== Prekener og bønner ===
Noen av Jens Nilssøns likprekener ble utgitt på dansk i København i forfatterens levetid, men de fleste prekenene ble liggende utrykte helt til 1917 (''To og tredive Prædikener holdt i Aarene 1578–86''). Prekenene er gjerne strengt skjematiske «mønsterprekener», men Francis Bull finner at når man trenger «inn i selve prekenene, vil man snart finne at Jens Nilssøns tale er full av liv og varme. Han er en typisk og god representant for den «trosoptimisme» som hører den eldre lutherske tid til».<ref name="bull-82" />

=== Historiske skrifter ===
Jens Nilssøn lot avskrive en [[gammelnorsk]] kongerekke, kalt ''Konnunga ætth'', som er en av bare to bevarte kongerekker på gammelnorsk. Han har også avskrevet lister over de norske erkebiskopene og biskopene, og lagt til en del opplysninger om de siste biskopene i Oslo. Som nevnt skrev han dessuten av det gamle sagahåndskriftet ''Jǫfraskinna'' (deler av ''[[Heimskringla]]''), og reddet dermed innholdet for ettertiden, ettersom originalen forsvant i brannen i København i 1728.

I 1591 lot Jens Nilssøn utføre et [[Oslo og Hamar stift 1591|Register paa alle sogner, hoffuidkircker oc annexer i Oslo oc Hammers sticter]], som er en oversikt over den kirkelige inndelingen av Oslo og Hamar stift, og dessuten inneholder opplysninger om eldre kirker som ikke lenger var i bruk på hans tid.

=== Visitasbøkene ===
[[Fil:Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu|miniatyr|page=3|[[Yngvar Nielsen]]s utgave av visitasbøkene inneholder også flere andre av Jens Nilssøns skrifter, samt en detaljert beskrivelse av bispens liv og virksomhet.]]
I håndskrift er det bevart sju ''visitasbøker'', altså beskrivelser av biskopens reiser til ulike deler av det vidstrakte stiftet:

* Reisen til [[Fritsø]] i 1593. ([[s:Optegnelser om reisen til Fritsø 18–27 September 1593|Wikikilden]])
* Reisen til [[Borgarsysla|Borgesyssel]] og [[Båhuslen]] i 1594. ([[s:Optegnelser om visitatsreisen i Baahuslen og Borgesyssel 1 Marts – 1 Mai 1594|Wikikilden]])
* Reisen til [[Hadeland]] og [[Hedmarken]] i 1594. ([[s:Liber visitationis in prouincijs Hadelandensi, Hedmarchiensi in Septemb. Ao 1594|Wikikilden]])
* Reisen til [[Telemark]] i 1595. ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595|Wikikilden]])
* Reisen til Pros Lauritssøns begravelse i [[Skien]] i 1596. ([[s:Profectio Dn. episcopi M. Joannis Schienam versus in sepulturam Pros Laurentzens quæ facta est XI. Februarij Ao 1596|Wikikilden]])
* Reisen til [[Romerike]], [[Odalen]] og [[Solør]] i 1597. ([[s:Liber visitationis in Rommerige Odal Soløer. Anno 1597 in Januario|Wikikilden]])
* Reisen til Båhuslen og Borgesyssel i 1597.

Disse håndskriftene omtales samlet som «Jens Nilssøns visitasbøker», men er ikke skrevet av ham selv. Håndskriftene er ført i pennen av biskopens «dreng» [[Oluf Børgessøn]] (død 1643 som sogneprest i [[Aurskog]]). Det er likevel klart at det har vært biskopen som har bestemt hva som skulle skrives.

Visitasbøkene er skrevet som dagbøker over reisens daglige hendelser. Først og fremst inneholder de en beskrivelse av selve reisen, hvilke veier som ble fulgt, hvilke gårder, elver og fjell som ble passer, angivelser av avstander (gjerne i [[fjerding]]er, [[ukesjø]]er, [[pilskudd]] og stenkast) og lignende. Dessuten er det beskrevet hva biskopen foretok seg og hvem han møtte. To eksempler på dette:

{{Sitat|Deretter for vi fra Gjellebekk i sørvest en halv fjerding. Så over Brekkene (slette berg hvor bispen steg av hesten og gikk over). Der sønnenfor ligger en ødegård som heter Skjeggerud, som har gitt navn til den nevnte skogen; denne ødegården hadde vi på venstre hånd straks ved veien. Siden for vi sørvest en halv fjerding om Haskoll. Haskoll, som ligger på venstre hånd rett ved veien, er to gårder i en tungård. Og på veien mellom den nevnte ødegården Skjeggerud og Haskoll kom herr Oluf fra Lier og møtte bispen. Siden for vi over en stor bro i vest som kalles Heggsbru. Heggsbru ligger straks ved Haskoll.»|[[Lier]], 1. juli 1595.<ref name="nielsen-344" />}}

{{Sitat|Deretter gikk bispen til bords nede i stuen med herr Oluf Farsen, og der var også samtidig til gjest herr Nils, kapellanen, Mikkel Nilsen og hans hustru Margrete Jensdatter samt Mikkels skriver Espen, samt tre eller fire bønder og bondekvinner av herr Olufs sogneflokk, og bispen ble nede hos dem inntil henimot klokken åtte slett om kvelden, og da klokken var mellom seks og syv om kvelden kom herr Lave på Modum til herr Oluf, og ble straks deretter satt til bords. Siden gikk bispen opp på kammeret sitt til nevnte tid.»|Lier, 2. juli 1595.<ref name="nielsen-345" />}}

{{Sitat|Etter prekenen holdt bispen sin formaning til allmuen der sammesteds, slik han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om å frykte og tjene øvrigheten. Og mer slikt, og blant annet straffet han hardt noen som skulle ha flyttet planker og tømmer ut til [[Bragernes]] forleden Vårfruedag og forsømt [guds]tjenesten.»|[[Modum]], 4. juli 1595.<ref name="nielsen-350" />}}

I tillegg kommer mange opplysninger som gjør visitasbøkene til et vindu til 1500-tallets Norge. Opplysningene forteller også mye om hva biskopen interesserte seg for under reisene: Ikke bare blir reiseruten beskrevet, men det gis også plass til andre geografiske opplysninger. For eksempel beskriver biskopen gjerne løpet til elvene som passerers. Han interesserer seg også for [[meteorologi]], og anfører ofte hvordan været var på en gitt dag (''constitutio aërea''). For hver kirke som besøkes gir han gjerne en kort beskrivelse av kirken og en oppramsing av de tilhørende [[anneks]]ene.

Til sammen er visitasbøkene en viktig kilde til små kulturhistoriske opplysninger idet det fortelles om mat og drikke, gårdsnavn, sagn og overtro, og mye annet. Dessuten fordi de gir en detaljert beskrivelse av veinettet på Østlandet på 1500-tallet. Beskrivelsene er desto mer verdifulle fordi dette enda neppe hadde forandret seg mye siden middelalderen. Språket i ''Visitasreisene'' er stort sett ført i en ganske tørr stil, og er [[dansk]], men av og til sniker det seg inn et og annet rent norsk ord. Manuskriptene oppbevares ved [[Det Kongelige Bibliotek]] i København.