Redigerer Islands Brygge (avsnitt)

=== Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009) ===
Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig [[kollegium]] i 1947, og etter militærets utflytting i [[1973]] ble de fleste av de militære bygningene på [[Ny Tøjhusgrunden]] revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til beboerhus. Dette skjedde i [[1981]], da Nordens største medborgerhus, [[Medborgerhus Gimle|''Gimle'']] ble innviet. Gimle måtte dog vike i [[2001]] som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden.<ref name="gaatur" /> Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i [[1990]]. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og [[Radisson Blu Hotel Scandinavia (København)|SAS-hotellet]] fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd.

[[Fil:Gemini  Residence from west.JPG|miniatyr|Gemini Residence sett fra vest  (2008).<br />I forgrunnen  til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til.]]

På det øvrige Islands Brygge fortsatte industriaktiviteten som før krigen, den nye [[Langebro]] tegnet av [[Kaj Gottlob]] ble for eksempel ferdig i [[1954]]. Aktiviteten var dog merket av nedgang som for alvor satte inn i 1970-årene.<ref name="Kulturarv 2" /> Den øvrige industrien på Islands Brygge ble også langsomt avviklet. Dansk Sojakagefabrik flyttet fra Islands Brygge i [[1991]] etter en del år med underskudd etter at ekstraksjonsanlegget eksploderte i 1980.<ref name="laege" /> Likeledes flyttet andre virksomheter i årene før og etter, og det var nå store områder både i nord og syd for de mange boligene mellom Ny Tøjhusgrunden og Sturlasgade som hadde begrenset bruk.

I 1984 ble kimen lagt til Islands Brygges omdannelse fra arbeiderbydel, med mange små boliger og en del halvtomme industriarealer, til et moderne boligområde med kontorlokaler da beboerne etablerte [[Havneparken]]. I starten av 1990-årene var Islands Brygge vitne til en større kamp mellom eiendomsspekulanter om kontrollen over de leilighetene som var eid av [[Christianshavns  Oplagspladser]] og  senere av Eiendomsselskapet  Norden. [[Klaus Riskær Pedersen]] var en sentral aktør, og ''Bryggebladet'' ble blant annet etablert som et lokalt talerør i forbindelse med kampen mot [[Spekulasjon (finans)|spekulantene]].<ref name="ch1" /> I den forbindelse ble de gamle leieboligene i den nordlige del, eid av Eiendomsselskapet Norden, lagt ut for salg. De fleste av dem ble kjøpt av beboerne som andelsleiligheter.<ref name="Bergthora" /><ref name="Bryggebladet 1" /><ref name="Bryggebladet 2" />

I årene frem mot 2000 fikk de stigende boligprisene i København [[entreprenør]]er og andre til å interessere seg for det store havne- og bynære området med nedlagt industri. Kommunen utarbeidet lokalplaner for Ny Tøjhusgrunden og Havnestad i 2000.<ref name="l303" /><ref name="Plan og arkitektur 2" /> Etter dette ble både de sydlige og nordlige tidligere industriområdene utviklet, og nye boliger og forretninger ble bygget, deriblant en [[lystbåthavn]], [[Gemini Residence]], [[Lægemiddelstyrelsen]] og andre boliger og forretninger i syd, og [[HK/Danmark]],  [[Kommunernes Landsforening|KL]] og [[Deloitte]]  samt boliger i nord.<ref name="laege" />