Redigerer Isidor av Sevilla (avsnitt)

== Ettermæle ==
Isidor var den siste av antikkens kristne filosofer slik han også var den siste av de store latinske kirkefedre. Han var uten tvil den mest beleste og lærde mann av sin tid og øvde en langtrekkende og en umåtelig innflytelse på utdannelsessystemet i middelalderen. Hans samtidige og venn, [[Braulio av Zaragoza|Braulio]], biskop av [[Zaragoza]], så på ham som en mann som ble løftet opp av Gud for å redde de iberiske folkene fra tidevannsbølgen av barbari som truet med å oversvømme den gamle sivilisasjon i Hispania. Det åttende kirkeråd i Toledo i [[653]] nedtegnet deres beundring for hans karakter ved disse rosende ord: «Den usedvanlig doktor, den siste ornament av den katolske kirke, den mest lærde mann i de siste år, alltid for å bli nevnt med ærbødighet, Isidor». Denne hyllest ble godkjent av det femtende kirkeråd i Toledo som ble holdt i år 688.

* I [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' (''Paradiso' X.130''), er han nevnt blant kirkens teologer og doktorer sammen med [[Richard av St. Victor]] og [[Beda den ærverdige]]. 
* Han ble kanonisert av den katolske kirke i [[1598]] og erklært som en Doktor av kirken i [[1722]].
* I [[2003]] ble han foreslått som beskytterhelgen for [[Internett]], men var til slutt ikke blant de top seks øverste stemmene i en [[Italia|italiensk]] Internett-avstemning.