Redigerer Isfjorden (Svalbard) (avsnitt)

=== De første kullkompaniene ===
Sommeren 1899 kom ishavsskipper [[Søren Zachariassen]] til Tromsø med 600 [[Hektoliter|hl]] kull fra [[Bohemanneset]] og andre steder ved Isfjorden. Dette partiet anses som det første kullpartiet som ble solgt fra Svalbard, men allerede under hvalfangertiden kjente man til kullforekomstene på øygruppen. Et av de første tonnene med kull som Zachariassen solgte, var til en [[lystbåt]] eid av [[Albert I av Monaco]].<ref name="Svalbard, vårt nordligste Norge side 196">{{Kilde bok
| forfatter= Torbjørn Torkildsen
| redaktør= Torbjørn Torkildsen
| utgivelsesår= 1998
| artikkel=
| tittel= Svalbard, vårt nordligste Norge
| bind=
| utgave= 3. utgave
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Aschehoug
| side=196
| isbn=82-03-22224-2
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Zachariassen hadde fra 1862 kjent til de gode kullforekomstene, men klarte ikke å få noe økonomisk utbytte av sin innsats. I 1900 nevnte han sine kullfunn og ga kullprøver til ishavsskipperen [[Henrik Næss]]. Næss' interesse ble vekket, og sammen med tre andre interesserte sendte de åtte mann til øygruppen for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse».<ref name="Svalbard, vårt nordligste Norge side 196" />

Nordmennene kom som de første i gang med kullproduksjon i 1903. Senere kom også andre nasjonaliteter til og disse hadde som regel bedre kunnskaper om kullproduksjon og større økonomisk løfteevne. Kampen om kullfeltene økte og anneksjonstavler ble slått opp og revet ned. Nordmennene kom til kort, selv om viljen var til stede. I 1906 solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere sitt selskap Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani til det amerikanske [[Arctic Coal Company]]. Søren Zachariassen som startet det hele, tjente lite på sine oppdagelser.