Redigerer Isaiah Berlin (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[File:Ignatieff with Kids Santa Lakeshore Parade 2009 12 05.jpg|thumb|[[Michael Ignatieff]] har publisert en stor biografi om Berlin (foto 2009). Han ble tildelt Hannah Arendt-prisen (av [[Heinrich Böll-stiftelsen]]) i 2003.<ref>{{Kilde www|url=https://www.boell.de/en/2013/07/15/hannah-arendt-award-political-thought|tittel=Hannah Arendt Award for Political Thought {{!}} Heinrich Böll Stiftung|besøksdato=2024-01-22|språk=en|verk=www.boell.de}}</ref>]]
[[Michael Ignatieff]] (født 1947) publiserte i 1999 ''Isaiah Berlin. A life'' om sin venn og lærer. Biografien er basert på ti år med samtaler og tilgang til Berlins private korrespondanse. Ignatieff er professor i historie og var leder av [[Canadas liberale parti]] 2008-2011.<ref>{{Kilde avis|tittel=Isaiah Berlin: A Life|url=https://www.foreignaffairs.com/reviews/capsule-review/1999-05-01/isaiah-berlin-life|avis=Foreign Affairs|dato=1999-05-01|besøksdato=2024-01-20|issn=0015-7120|serie=May/June 1999|språk=en-US|fornavn=Stanley|etternavn=Hoffmann}}</ref> Ignatieff har russisk familiebakgrunn og hans familie flyktet til Nord-Amerika i forbindelse med [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Michael-Ignatieff|tittel=Michael Ignatieff {{!}} Biography & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-01-20|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Ignatieffs biografi om Berlin er forbilledlig ifølge ''[[The New York Times|New York Times]]''. Biografien beskriver blant annet Berlins møter med fremstående personer blant andre [[Victor Rothschild]], [[Virginia Woolf]], [[T.S. Eliot|T. S. Eliot]], [[David Ben-Gurion]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Sigmund Freud]], [[John Maynard Keynes]], Boris Pasternak, [[John F. Kennedy]] og Winston Churchill. BBC kringkastet flere av Berlins taler.<ref name=":9" />

Berlin hadde relativt liten produksjon og lite av hans arbeider kom ut som bøker. En stor del av arbeidene var i form av sporadiske essays. Berlin bemerket selv: "I am like a taxi: I have to be hailed". Noen av hans brev har senere blitt utgitt i flere bind.<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name=":8" /><ref name=":9" />

Berlin var kjent for sin intense stil muntlig (''the world's greatest talker'')<ref name=":8" /><ref name=":14" /> og var en populær foreleser. Han var kjent for ikke å holde seg til temaet, men lot tanken og samtalen vandre langs digresjoner og assosiasjoner uten sikte på en klar konklusjon. Berlins måte å resonnere muntlig er i stor grad bevart i skriftlige utgivelser som er preget av hans personlighet. I motsetning til [[Opplysningstiden|opplysningstidens]] forestilling om at orden og konfliktfri syntese etterhvert ville oppstå, mente Berlin at det alltid ville finnes konkurrerende og uforenlige verdier og idealer: Likhet kan gi mindre frihet, rett kan stå i veien for nåde, ærlighet kan fortrenge godhet, effektivitet kan hindre spontanitet. Derfor må menneskene ifølge Berlin alltid gjøre vanskelige avveininger og kompromisser.<ref name=":4" /> 

Berlin avviste relativismen som hans pluralistiske perspektiv lett blir oppfattet som. Berlin var opptatt av frihet fra innblanding særlig fra de som tror de vet bedre. Han avviste alle former for tvang eller manipulasjon i regi av kommunister, fascister, byråkrater, misjonærer, terrorister og revolusjonære.<ref name=":4" /> 

Berlin beskrives som mer idehistoriker enn politisk filosof. George Crowder skriver at hans karakteristiske stil har rik kontekstuell beskrivelse med vekt mer på den intellektuelles personlighet og omstendighet enn på den logiske kvaliteten i argumentasjonen. Berlin forsøkte å gjenskape så tilforlatelig som mulig verdenen slik den fremsto for den intellektuelle. Berlin mente at ideer, forestillinger og verdier var svært viktig, selv om han ikke avskrev betydningen av sosiale og materielle realiteter. Da Berlin var 12 år gammel og elev på St Paul's School i London skrev han novellen "The Purpose Justifies the Ways" om drap på en russisk revolusjonær. Denne ideen arbeidet Berlin med gjennom hele karrieren: Ideen om at visse mål eller idealer er så viktige at de rettferdiggjør alt, dette kalte Berlin moralsk [[monisme]].<ref name=":6" />

=== Hannah Arendt ===
Berlin var faglig svært uenig med [[Hannah Arendt]]. Han uttalte at Arendt representerte alt at han ikke kunne fordra. Arendt forholdt seg likegyldig eller mistenksom overfor Berlin. De var jevnaldrende, hadde lignende bakgrunn (begge mistet venner og familie under nazismen), hadde en god del overlappende faglige interesser (særlig studiet av totalitære systemer) og felles venner. Begge var fra 1940-tallet intenst opptatt av staten Israel. I 2021 ga Kei Hiruta, ph.d. fra Oxford, ut en bok om relasjonen mellom disse to. [[Arthur Schlesinger]] sørget for at de møttes under andre verdenskrig i New York, møtet var en katastrofe mintes han (de to møttes to-tre ganger senere)..<ref name=":17" /><ref name=":18" /><ref name=":19" /><ref name=":13" /> 

Berlin foraktet Arendts ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' og mente at Arendt skyldte på ofrene og hadde et forfeilet begrep om ondskap; han mente at Eichmann-boken var en hennes klareste bøker. Arendt betraktet Berlin som en mange kritikere av [[Eichmann i Jerusalem|Eichmann]]-boken; og hun kunne ikke forholde seg til alle. Hun var klar over Berlins status i Storbritannia, Israel og USA, men anså ikke Berlin som en original tenker. Arendt anså tysk filosofi som den britisk-amerikanske overlegen. Arendts verker inneholder, med unntak av en fotnote, ingen henvisninger til Berlin.<ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://press.princeton.edu/books/hardcover/9780691182261/hannah-arendt-and-isaiah-berlin|tittel=Hannah Arendt and Isaiah Berlin|dato=2021-11-23|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-18226-1|språk=en}}</ref><ref name=":18">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1mgmdb7|tittel=Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity|etternavn=Hiruta|fornavn=Kei|dato=2021|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-22612-5}}</ref><ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=‘Hannah Arendt and Isaiah Berlin’ Review: Clash of the Titans|avis=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/articles/hannah-arendt-and-isaiah-berlin-book-review-clash-of-the-titans-11636148098|dato=5. november 2021|sitat=For Arendt and Berlin, it was a case of hate at first sight.}}</ref><ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Kei Hiruta, Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity|publikasjon=Society|doi=10.1007/s12115-022-00730-y|url=https://doi.org/10.1007/s12115-022-00730-y|dato=2022-06-01|fornavn=Jeremy|etternavn=Waldron|serie=3|språk=en|bind=59|sider=295–299|issn=1936-4725|besøksdato=2024-01-21}}</ref> 

Hiruta antyder at Berlins sterke motvilje delvis sprang ut av Berlins mindreverdighetsfølelse og det han opplevde som  Arendts arroganse.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Reimaging Arendt and Berlin: comments and questions for Kei Hiruta, Hannah Arendt and Isaiah Berlin (2021)|publikasjon=Japanese Journal of Political Science|doi=10.1017/S1468109923000221|url=https://www.cambridge.org/core/journals/japanese-journal-of-political-science/article/abs/reimaging-arendt-and-berlin-comments-and-questions-for-kei-hiruta-hannah-arendt-and-isaiah-berlin-2021/13E1AE45A9029D7C892EA9CB042D78B5|dato=desember 2023|fornavn=Ryuichi|etternavn=Yamaoka|serie=4|språk=en|bind=24|sider=434–437|issn=1468-1099|besøksdato=2024-01-21}}</ref> Han oppfattet henne som stiv og pompøs.<ref name=":13" /> Den gjensidige uviljen sprang dels ut av ulike syn på [[Sionisme|sionismen]]. Berlin støttet den dominerende eller tradisjonell sionismen representert ved [[Theodor Herzl]], [[Chaim Weizmann|Chaim Weizman]] og [[David Ben-Gurion]]. Berlin anså Arendt som en fanatisk, sjåvinistisk eller revisjonistisk sionist; denne sionismen gikk blant annet inn for en mer aggressiv bosettingspolitikk. Arendt gikk inn for samliv mellom jødene og palestinerne; noe Berlin oppfattet som ulogisk. Berlin anså det var nødvendig med egen stat for jødene for å motvirke diskriminering og antisemittisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Zionism and the experience of the Shoah between Arendt and Berlin|publikasjon=Japanese Journal of Political Science|doi=10.1017/S1468109923000208|url=https://www.cambridge.org/core/journals/japanese-journal-of-political-science/article/abs/zionism-and-the-experience-of-the-shoah-between-arendt-and-berlin/D50001844E17DAB55B8F8E182D398D27|dato=desember 2023|fornavn=Akio|etternavn=Futai|serie=4|språk=en|bind=24|sider=430–433|issn=1468-1099|besøksdato=2024-01-21}}</ref> Mange år etter hennes død nektet Berlin å ha bli forbundet med Arendt og han unngikk å omtale henne på trykk. På spørsmål fra ''Times Literary Supplement'' i 1977 oppga han ''The Human Condition'' av Arendt som århundrets mest overvurderte bok i likhet med de fleste av hennes arbeider.<ref name=":13" />