Redigerer Irak-krigen (avsnitt)

=== Amerikansk styre ===
På forhånd hadde amerikanerne samlet sammen eksil-irakere og andre til å administrere Irak, [[21. april]] ankom medlemmene i ''Coalition Provisional Authority'' (CPA) Bagdad sammen med Jay Garner, en tidligere general som skulle være leder for den nye administrasjonen. Garner gjorde en så dårlig jobb at han ble erstattet med [[Paul Bremer]] den [[11. mai]]. Bremers administrasjon begynte umiddelbart å si opp flere titusener offentlig ansatte som hadde hatt forbindelse med Baathpartiet, det vil si nesten hele administrasjonen av det irakiske samfunnet, inkludert 15&nbsp;000 lærere og ledere i helsevesenet. Det samme gjaldt ansatte i militæret og politiet. Resultatet av denne de-baathifiseringen var sammenbrudd i store deler av det irakiske samfunnsmaskineriet, som åpnet opp for det kaos og [[anarki]] som skulle komme.

CPA fikk ansvaret med å forvalte det ''Irakiske utviklingsfondet'', som var irakiske midler fra [[Olje for mat]] programmet og utenlandske kontoer. Disse midlene som var over 23 milliarder dollar skulle brukes til gjenoppbygging av Irak, men det har vist seg at en stor del av disse midlene forsvant på grunn av korrupsjon, bedrag og udugelighet.<ref name="missingBillions">{{Kilde www
| utgiver= BBC
| forfatter=
| utgivelsesdato=9. november 2006
| tittel= Baghdad's 'missing' billions
| url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/6129612.stm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

USAs opprinnelige plan var å gi makten til eksil-irakere som skulle få oppdraget med å utforme Iraks nye konstitusjon eller grunnlov. Denne planen ble oppgitt, og det ble i stedet dannet  et nytt organ, ''Det irakiske styringsråd'' den [[22. juli]], som bestod av irakere håndplukket av den amerikanske administrasjonen. De var heller ikke istand til å lage noen grunnlov, og Bremer ønsket nå å lage et ''grunnlovsstyre'', håndplukket blant elitene rundt om i landet. Dette forsøket ble stoppet i styringsrådet av sjialederen [[Ali al-Sistani]], som ønsket [[demokrati]]ske valg. Sistani fikk sjiaene, som ellers hadde vært passive, ut i gatene som en advarsel om at alt annet enn demokrati ville være illegitimt for majoriteten i landet. Presset førte til at administrasjonen måtte gå med på valg i januar 2005, og selv da prøvde president Bush å utsette valget.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Time
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 31. januar 2005
| tittel= Making Sense of Iraq's Vote
| url= http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2006-06-25
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20060625025356/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| url-status=død
}}</ref>