Redigerer Invasjonen av Polen (avsnitt)

===Fase 1: Tyske krigshandlinger ===
{{utdypende|Slaget om Westerplatte}}
[[Fil:Poland2.jpg|miniatyr|Operasjoner 1.-14. september 1939: Tyske panserdivisjoner fanger lommer av polske styrker, som senere blir nedkjempet av tysk infanteri]]

Etter flere tysk-regisserte hendelser ([[Operasjon Himmler]]) som ga tysk propaganda mulighet til å hevde at de handlet i selvforsvar, så kom den første regulære kamphandlingen 4.40 på morgenen 1. september, kort før soloppgang.  Luftwaffe angrep og ødela 75&nbsp;% av den polske byen [[Wieluń]], og drepte samtidig nær 1&nbsp;200 mennesker, de fleste sivile.  Fem minutter senere, 4.45, så åpnet det gamle tyske [[slagskip]]et [[sMS «Schleswig-Holstein»|«Schleswig-Holstein»]] ild mot den polske [[enklave og eksklave|enklaven]] [[Westerplatte]] ved [[Fristaden Danzig]] på Østersjøkysten, og innledet slik [[slaget om Westerplatte]].  Styrken [[SS-Heimwehr Danzig]] og tyske politistyrker stormet omtrent samtidig det polske hovedpostkontor i Danzig. Begge steder var rettslig ifølge [[Versaillestraktaten]] polske eksklaver i Danzig. De eksakte tidspunkter for disse to kamphandlinger (Wielun, Westerplatte) er noe omstridt.

Klokken 8.00 gikk tyske styrker, fremdeles uten en krigserklæring, til angrep nær den polske byen [[Mokra]]. Senere på dagen kom angrep langs Polens vestre, søndre og nordre grenser, mens tyske fly angrep polske byer.

Hovedaksen til angrepet gikk østover fra Tyskland gjennom den vestre polske grensen.  Dette var støttet av angrep fra Østpreussen i nord og fra Slovakia i sør. Alle angrepene hadde kurs for Warszawa, den polske hovedstaden.

De allierte erklærte krig mot Tyskland på 3. september, men uten å sende noen fysisk støtte. Den fransk-tyske grensa var stille, selv om 85&nbsp;% av de tyske styrkene var opptatt i Polen. 

På tross av noen mindre polske seire. førte tysk overlegenhet - både teknisk, taktisk og i antall - til at polske styrker måtte trekke seg tilbake mot Warszawa og [[Lviv|Lwów]]. ''Luftwaffe'' fikk luftherredømme tidlig under invasjonen.  Innen 3. september, da Kluge i nord hadde nådd Wisła (Weichsel) og Küchler nærmet seg elva [[Narew]], var Reichenaus panserstyrker allerede over elva [[Warta]] (Warthe). På det tidspunkt hadde  Georg von Küchlers styrker nettopp kommet seirende ut av [[slaget om Mława]]. To dager senere var venstreflanken til Reichenau bak Łódź og høyreflanken ved [[Kielce]].  
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-056-18A, Polen, Schlagbaum, deutsche Soldaten.jpg|right|thumb|Tyske soldater river ned den polske grensebommen etter at de tyske styrkene krysset grensen 1. september 1939.]]
Innen 8. september var et av Reichenaus panserkorps ved utkanten av Warszawa, etter å ha rykket fram 230 km i løpet av en uke.  De lette divisjonene på Reichenaus høyreflanke sto ved Wisła mellom Warszawa og [[Sandomierz]] innen 9. september, mens List i sør sto ved San nær byen [[Przemyśl]].
[[Fil:Polish Army Warsaw 1939.jpg|thumb|left|Den polske hærsoldaten holdt den siste gjenværende delen av den tyske bombefly [[Heinkel He 111]] ødelagt over [[Warszawa]] 1939.]]
Samtidig ledet [[Heinz Guderian]]<nowiki/>s 3. Armés stridsvogner over Narew og i angrep på forsvarslinjen på elva [[Bug (elv)|Bug]], og omringet Warszawa. Alle de tyske arméene hadde oppnådd målene sine i henhold til Fall Weiss.  De polske styrkene var i oppløsning; noen var i retrett mens andre angrep vilkårlige tyske kolonner.

Polske styrker ga opp grenseområdene i løpet av den første uken med kamper.  10. september beordret den polske øverstkommanderende, marskalk [[Edward Rydz-Śmigły]], en retrett mot sørøst, mot det såkalte rumenske brohodet.

I mellomtiden trakk tyskerne nettet sammen rundt styrkene som var fanget vest for Wisła, men trengte også dypt inn øst i Polen.  Warszawa var blitt kontinuerlig bombet siden bare timer etter at krigen brøt ut.  Byen ble angrepet den 9. september, og beleiret fra 13. september.  På samme tid hadde tyske styrker nådd Lwów, en av de største byene øst i Polen. Et stort tokt på 1&nbsp;150 tyske fly bombet Warszawa den 24. september.

Det største slaget på denne tiden sto ved elva [[Bzura]] vest for Warszawa mellom 9. og 18. september. De polske armeene «Poznań» og «Pomorze», som var i retrett fra «Den polske korridoren», angrep flanken på den tyske 8. armé. Dette motangrepet slo feil etter tidlig fremgang, og markerte slutten på polske muligheter til å ta initiativet og gå til motangrep i en større skala.

Den polske regjeringen under president [[Ignacy Mościcki]] og overkommandoen hadde forlatt Warszawa i de første dagene av invasjonen. De reiste østover og nådde [[Brest (Hviterussland)|Brześć]] den 6. september. General Rydz-Śmigły ga da ordre om retrett, og satte i gang forberedelser for forsvaret av områdene henimot Romania.

18. september 1939 fikk vestlige reportere dra fra Berlin inn i Polen. Fra en tysk observasjonspost kunne de følge kampene. De tyske offiserene rundt hyllet hele tiden polakkenes mot. Om ettermiddagen dro reporterne til Danzigs rådhus, der Hitler holdt sin første tale siden riksdagstalen 1. september da krigen brøt ut. Den amerikanske journalisten [[William Shirer]] opplevde Hitler som «''mer rasende enn jeg noen gang har hørt ham''». Senere sa en nazist til Shirer at «''gamlingen var arg fordi han hadde regnet med å holde talen i Warszawa''», at Hitler hadde ventet 3-4 dager utenfor byen på å holde sitt inntog som seierherre, men til sist var det slutt på tålmodigheten, og han dro til Danzig i stedet. Han hadde med seg blant andre Hess og Keitel; de fleste i følget var ubarberte, og Shirer skrev at de «''mest av alt lignet en flokk [[Chicago]]-[[gangster]]e''». Himmler dyttet folk unna midtgangen. Shirer hørte at ''Wehrmacht'' ville bli kvitt Hitler, men ikke torde å prøve.<ref>[[William L. Shirer]]: ''Berlindagbog'' (s. 142-43), Spektrums pocketbøger, København 1962</ref> 

20. september 1939 fikk reporterne høre om [[slaget ved Bzura]]. En tysk generalstabsoffiser fortalte Shirer at ved [[Slaget ved Tannenberg (1914)|slaget ved Tannenberg]] i 1914 var de russiske tapene 28.000 døde og 92.000 fanger. 19. september 1939 hadde tyskerne i løpet av dagen tatt 105.000 polske fanger, og dagen før 50.000. Overkommandoen kalte Bzura «ett av historiens mest ødeleggende slag». Polakkene satte inn en, etter første verdenskrigs standard, nokså bra hær mot en tidsmessig hær anno 1939 som rett og slett <u>kjørte rundt dem</u> og gjennom dem, mens det tyske luftvåpen brøt opp de polske forbindelseslinjene. Likevel ble de beste polske styrkene stående ved Poznan, til og med <u>etter</u> at tyskerne hadde passert Warszawa. Hadde den polske hær trukket seg tilbake over Wisła i krigens første uke, kunne den kanskje holdt ut til første snøfall, da vinterføret ville stanset den tyske hærens fremrykking.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 143-44)</ref>