Redigerer Insulær kunst (avsnitt)

=== Skulptur ===
[[Fil:Muiredach s Cross.jpg|thumb|Muiredachskorset]]
Store kors hogd ut i stein kalles for [[keltiske høykors]], og deres form hvor korsets tre armer er innenfor en sirkel kalles [[keltisk kors]]. Disse oppsto på 700-tallet i Irland,<ref>''Grove Art Online'' S4</ref> og ble reist en del senere enn de første angelsaksiske korsene som kom muligens allerede på 600-tallet.<ref>Wilson, ss. 54-56, 113-129</ref> Senere insulære utskjæringer som er funnet over hele Britannia og Irland var nesten fullstendig [[geometri]]ske, og det samme var dekorasjonen på de tidligste korsene. Ved 800-tallet var figurene utskåret og de største korsene kunne på alle sine flatene ha avbildet mange figurer fra bibelfortellingene, ofte i scener fra [[Det gamle testamente]] på østsiden og [[Det nye testamente]] på vestsiden, og korsfestelsen korsets sentrum. [[Muiredachskorset]] fra 900-tallet ved [[Monasterboice]] er betraktet som det vakreste i sin type for hele Irland. I senere eksempler ble de utskårne færre og større, og deres stil begynte å smelte sammen med den romerske, slik tilfellet er med det irske Dysertkorset.<ref>Grove</ref>

Det angelsaksiske [[Ruthwellkorset]] fra 700-tallets [[Northumbria]] (i dag en del av Skottland), dessverre ødelagt av fanatisk [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] [[ikonoklasme]] (billedhat), er det mest imponerende av de gjenværende angelsaksiske korsene, skjønt som med de fleste andre av samme type så mangler hodet. Ruthwellkorset, i seg selv 5,5 meter høyt, har de største figurative [[relieff]]er som er funnet på noe angelsaksiske kors. Det har inskripsjoner på både [[latin]], og noe uvanlig for et kristent monument, også angelsaksiske [[runer]]. Sistnevnte har tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 til det angelsaksiske diktet ''[[Drømmen om Kristi kors]]'' (engelsk «The Dream of the Rood»). Diktet, en kristen [[allegori]], er antagelig eldre enn korset, men sannsynligvis hogd inn ved en senere dato.

Mange av de angelsaksiske korsene var langt mindre og slankere enn de tilsvarende irske, og de hadde av den grunn mindre overflate for utskårne relieffer. Det er dokumentert bevis for at det har vært et betydelig antall av utskårne kors over hele England, også benyttet som gravmarkører, men de fleste som har blitt bevart for ettertiden finnes de nordligste områdene. Det er levninger av annen monumental skulptur i angelsaksisk kunst, selv fra tidligere perioder, men ingenting som er sammenlignbart på Irland.<ref>Wilson behandler i omfattende grad med levninger av skulpturer, ss. 74-84 for 700-tallet, ss. 105-108, 141-152, 195-210 for senere perioder.</ref>