Redigerer Ideell linje (avsnitt)

=== Sekundære konstanter ===
De primære konstanter er oftest vanskelige å måle, spesielt der hvor linjen har en viss lengde. Det er derfor vanlig å beskrive en linje ved hjelp av såkalte sekundære, eller av avledede, konstanter. De primære konstanter inngår i formeluttrykken for de sekundære konstanter.

==== Karakteristisk impedans ====
Den mest brukte størrelsen er karakteristisk impedans, som kalles "karakteristikken" for vedkommende linje eller del av et  transmisjonssystem

Den karakteristiske impedansen defineres som inngangsimpedansen for en uendelig lang linje.

En linje som vi antar er uendelig lang, vil ikke kunne føre signalenergi fram til den andre enden. Den vil derfor ikke kunne reflektere signalenergi tilbake til inngangen, uansett avledningsimpedans. Kopler vi en spenning til inngangen av en slik linje, vil strømmen som spenningen gir avhengig bare av linjens egen impedans. Den er uavhengig av hvilken impedans linjen er avsluttet med.

Sett at vi har målt en karakteristisk impedans, på inngangen av en uendelig lang linje. Bryter vi så linjen i et kort stykk fra utgangspunktet og måler igjen, vil vi fortsatt måle den samme karakteristiske impedansen fordi linjen er tilnærmet uendelig lang, også sett fra det nye målepunktet. Dersom vi avslutter linjen med den karakteristiske impedansen i dette punktet, vil vi fra det opprinnelige målepunkt ikke merke noen endring i impedansverdien. En kort linje avsluttet med sin karakteristiske impedans, virker som en uendelig lang linje. Vi vil fremdeles måle den samme impedansen på inngangen og linjen vil være refleksjonsfri, og der er i grunnen det viktigste.

Hensikten med å beregne karakteristisk impedans for linjer, eller transmisjonsledd i det hele tatt, er å finne avslutninger som gir minst refleksjon av signalverdi.

Karakteristisk impedans kan uttrykkes ved hjelp av formelen: 
:::<math>{\displaystyle Z={\sqrt {{R+j\omega {L}} \over {G+j\omega {C}}}}} = {\sqrt{L\over{C}}{{\sqrt{{R\over{j\omega {L}}}+1}\over{{}G\over{j\omega{C}}}+1}}}</math>

==== Dempings- eller gangkonstant ====
Den andre sekundære konstant for et transmisjonsledd er dempingen, eller gangkonstanten, som beskriver signalenergiens forplantning gjennom leddet.

Gangkonstanten er en vektoriell størrelse, <math>\gamma = \alpha + j\beta = \sqrt{({{R+j\omega {L}})({G+j\omega {C}}})}</math>  hvor det er reelldelen som representerer selve dempingen i neper pr. kmog hvor imaginærdelen representerer fasevridningen i radianer pr. km.

Dempingskonstanten, <math>\alpha</math>, og fasekonstanten,  β, kan finnes av disse ligningene, men en ender opp med uttrykk som er lite praktiske, og som oftest kan man greie seg med følgende uttrykk: <math>\alpha = {{R\over{2}}\sqrt{C\over{L}}} + {R\over{2}}\sqrt{L\over{C}}</math>, og <math>\beta= \omega{\sqrt{LC}}</math>

==== Sekundære konstanter - oppsummert ====
De primære konstanter er oftest vanskelige å måle, spesielt der hvor linjen har en viss lengde. Det er derfor vanlig å beskrive en linje ved hjelp av såkalte sekundære, eller av avledede, konstanter. De primære konstanter inngår i formeluttrykken for de sekundære konstanter.

* β : [[Fasekonstant]]en kan uttrykkes som: <math>\beta= \omega{\sqrt{LC}}</math>
* <math>\alpha</math> : Dempingen kan skrives slik: <math>\alpha = {{R\over{2}}\sqrt{C\over{L}}} + {R\over{2}}\sqrt{L\over{C}}</math>
*<math>\gamma</math> : Gangkonstanten er en vektoriell størrelse definert som: <math>\gamma = \alpha + j\beta</math>
*Z : Karakteristisk impedans<ref>{{Kilde www|url=http://www.microwaves101.com/ENCYCLOPEDIA/Z0.cfm|tittel=Characteristic impedance|besøksdato=30.10.2020|forfattere=|dato=09.05.2012|forlag=Microwaves101.com|sitat=|arkiv-dato=2014-07-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140711091109/http://www.microwaves101.com/ENCYCLOPEDIA/Z0.cfm|url-status=unfit}}</ref>, som kalles ''"karakteristikken"'' for vedkommende linje eller del av et transmisjonssystem. Den karakteristiske impedans defineres som inngangsimpedansen for en uendelig lang linje. Karakteristisk impedans kan beregnes ved hjelp av formelen: <math>{\displaystyle Z={\sqrt {{R+j\omega {L}} \over {G+j\omega {C}}}}} = {\sqrt{L\over{C}}{{\sqrt{{R\over{j\omega {L}}}+1}\over{{}G\over{j\omega{C}}}+1}}}</math>