Redigerer Hvalfangst (avsnitt)

=== Norge ===
{{Utdypende artikkel|Norsk hvalfangst}}
[[Fil:NorwegianWhaleCatches.png|thumb|Norske vågehvalkvoter (blå linje, 1994-2006) og fangst (rød linje, 1946-2005) i antall dyr (fra offisiell norsk statistikk)]]
Norge har registrert en protest mot IWCs totalforbud, og er derfor ikke bundet av den. 

I forkant av totalforbudet fanget Norge rundt 2.000 vågehvaler hvert år{{Trenger referanse}}. Den nordatlantiske fangsten er delt inn i fem områder og varer vanligvis fra tidlig i mai til sent i august. Norge eksporterer en begrenset mengde hvalkjøtt til Færøyene og Island. Norge har også forsøkt å eksportere til Japan i mange år, men dette ble bremset av juridiske protester og bekymringer i det indre japanske markedet for effekten av forurensing på atlanterhavshvaler.

I 1993 støttet [[Japan]] Norge under IWC-møtet i [[Kyoto]]. Norsk fiskeeksport til Japan var da på over kr 1,4 milliard årlig.<ref>«Hvalkrigen kan gi Norge milliard-gevinst», ''[[Bergens Tidende]]'' 13. mai 1993</ref> I 2018 tok Norge minst 434 hvaler, Island tok 81, og Norge økte sin hval-kvote med nesten 30 % til over 1.200 dyr, selv om fangsten lå vesentlig under dette nivået.<ref>[https://www.aa.com.tr/en/asia-pacific/under-fire-japan-joins-whalers-iceland-and-norway/1352052 Ahmet Salih Alacacı og Sena Güler: ''Japan joins whalers]</ref> 

I mai 2004 vedtok [[Stortinget]] en resolusjon som vil øke vågehvalkvoten betydelig for de kommende årene. Mens kvoten var på 670 i 2004, er den 1.052 i 2006. Den økte kvoten har allikevel ikke ført til økt fangst, men har holdt seg nokså stabil siden 1998, med en årlig fangst av mellom 5-600 dyr{{Trenger referanse}}. Fiskeridepartementet kom også med et forslag om å satellittovervåke diverse andre hvalarter for å undersøke om det er mulig å gjenoppta fangst av disse.