Redigerer Hvaler (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Southern right whale.jpg|thumb|left|[[Sørkaper]]]]
[[Fil:Humpback stellwagen edit.jpg|thumb|left|[[Knølhval]]]]

=== Sosial atferd ===
De fleste artene er sosiale og danner [[flokk]]er. Flokkene kan bestå av alt fra 2–3 dyr til flere tusen dyr. Noen dyr lever også i en solitær tilværelse. De største flokkene dannes gjerne når hvalene migrerer mellom beiteplassene gjennom [[sesong]]en, men av og til dannes det også slike kjempeflokker om tilgangen på mat er spesielt gunstig.

Normalflokken består som regel av et antall voksne hunner og deres avkom og kalles gjerne en ''mødreflokk'' eller ''haremsflokk''. Unge hanner forlater mødreflokken når de enn i paringstiden, når de sesongvis migrerer mellom beiteplassene, og under store etegilder når tilgangen på mat er god.

=== Dykkeratferd ===
Alle hvaler er svært dyktige dykkere, men det er stor forskjell på dykkeatferden mellom ulike arter og grupper. De beste dykkerne finner man blant tannhvalene, i den forstand at mange av disse hvalene dykker dypere og lengre enn bardehvalene. Årsaken til dette er å finne i hva slags føde disse dyrene normalt spiser.

Det har lenge vært antatt at [[spermhval]] (''Physeter macrocephalus'') kan dykke ned til et dyp på cirka {{nowrap|3 000}} meter eller mer,<ref name="SNL (2017)"/> men det er en [[hypotese]] som til nå ikke har latt seg bekrefte. Norske forskere har også antydet, at spermhval trolig kan være neddykket i opp mot 190 minutter,<ref name="Sørmo (2003)"/> men også det er kun en hypotese. Mange tannhvaler er imidlertid usedvanlig gode dykkere, og [[nebbhvaler]] har lenge blitt antatt å være blant de beste. Arten har siden den [[17. oktober]] [[2006]] innehatt [[verdensrekord]]en i dyp-dykking for pattedyr, og siden forbedret den betydelig. Når hvalene kommer til overflaten restituerer de [[oksygen]]nivået i kroppen i løpet av cirka 20 sekunder, før de eventuelt dykker på nytt. Etter svært dype dykk har det blitt observert at denne hvalarten gjerne hviler ved overflaten i lengre tid enn normalt forventet. Dette, og det faktum at hvalen ofte strander, har ført til at noen forskere tror at den kan få en slags [[dykkersyke]], dersom den dykker igjen for raskt etter et dypdykk.

Den 17. oktober 2006 dykket en [[blekhodenebbhval]] (for første gang) beviselig til {{nowrap|1 899 meter}}, og satte med det ny offisiell verdensrekord i dyp-dykking for pattedyr. Dykket varte i 85 minutter.<ref name="Smith (2006)"/> Med det reiste spørsmålet seg, om ikke denne arten kunne dykke både dypere og med lenger varighet, og rekorden ble ettertrykkelig smadret den [[17. februar]] [[2011]], da en annen blekhodenebbhval (Zc015; hunnhval) dykket ned til hele {{nowrap|2 992 m}} utenfor kysten av [[California]], i et dykk som varte i cirka 80 minutter, men også to andre blekhodenebbhvaler (Zc010 og Zc011) har beviselig dykket dypere enn den tidligere rekorden fra 2006.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

Forskerne merket åtte blekhodenebbhvaler utenfor kysten av California og tok i mot data fra hvalene, som blant annet målte forflytningsmønster, dybder og dykketider, over en periode på cirka to år (2010–2012). Hvalene som ble merket besto av fire voksne hunner (Zc010, Zc015, Zc017 og Zc019), tre vokse hanner (Zc011, Zc016 og Zc020), og en unghval (Zc014) av ukjent kjønn. Det lengste dykket (utført av Zc010) som ble målt i varte i hele 137,5 minutter.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

Under den perioden de åtte hvalene ble testet, ble hvert enkelt individs dykk registrert og målt, blant annet med hensyn til største dybde og lengst varighet. Tabellen under viser resultatene (men ikke nødvendigvis for samme dykk):<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Tagg !! Kjønn !! Største dyp !! Lengste varighet
|-
| Zc010 || hunn || {{nowrap|1 924 m.}} || {{nowrap|137,5 min.}}
|-
| Zc011 || hann || {{nowrap|2 295 m.}} || {{nowrap|114,7 min.}}
|-
| Zc014 || ukjent || {{nowrap|1 872 m.}} || {{nowrap|082,7 min.}}
|-
| Zc015 || hunn || {{nowrap|2 992 m.}} || {{nowrap|112,5 min.}}
|-
| Zc016 || hann || {{nowrap|1 840 m.}} || {{nowrap|110,4 min.}}
|-
| Zc017 || hunn || {{nowrap|1 840 m.}} || {{nowrap|099,7 min.}}
|-
| Zc019 || hunn || {{nowrap|1 808 m.}} || {{nowrap|091,2 min.}}
|-
| Zc020 || hann || {{nowrap|1 872 m.}} || {{nowrap|114,7 min.}}
|}

Selv om hvalen er et pattedyr unngår den (normalt) [[dykkesyke]]. Når en hval dykker dypere enn 100 meter, kollapser lungene ettersom trykket øker, og den komprimerte luften presses inn i [[det respiratoriske treet]] som motstår trykket fordi hvaler har brusk i veggene, helt ned til de terminale [[bronkioler|bronkiolene]]. Brusken gjør at hvalen tåler trykket. Fra disse respiratoriske gangene kan ikke [[nitrogen]]et trekke seg inn i [[blod]]banen, slik at dykkersyke kan oppstå.

Hvalene har utviklet mange av de samme tilpasningene til dykking som man finner hos [[seler]]. Hvalene har blant annet økt kapasitet for lagring av [[oksygen]] som følge av et stort blodvolum med høye [[hematokritt|hematokritverdier]] (andeler med [[røde blodlegemer]] målt i [[prosent]]) og høye konsentrasjoner av [[myoglobin]] (et [[protein]] som er viktig for å transportere oksygen til musklene) i [[muskulatur]]en. Det er også kjent at hvaler kan regulere [[hjerte]]frekvensen under dykking – såkalt ''bradycardia'', men artene har sannsynligvis ulike forutsetninger og behov. Behovet er størst hos de arter som dykker dypest, og derfor trolig også best utviklet.

=== Hvalsang - kommunikasjon ===
[[Fil:Akhumps_128_016_0_500c.png|thumb|[[Knølhval]]ens [[hvalsang]]]]
{{Utdypende|Hvalsang}}
Hvalen kommuniserer med både [[lyd]], såkalt ''[[hvalsang]]'', og [[kroppsspråk]]. Hvalsangen deles gjerne opp i emner eller fraser (sistnevnte er kortere). Det er bare hannene som «synger», og forskerne har registrert at sangen endrer seg litt fra år til år. Mest kjent for sin [[sang]] er [[knølhval]]en. Siden hvaler ikke har [[stemmebånd]], oppstår sangen når hvalen presser luft over strupehodet og gjennom de enorme nesegangene. Forskere er fremdeles usikre på hva hensikten med hvalsangen er, men siden bare hannene synger, antok man lenge at sangen kun var for kurtisering. Nå mener imidlertid forskerne at sangen også tjener en rekke formål. Siden lyd bærer svært godt i vann kan hvaler kommunisere med [[infralyd]] (lavfrekvent lyd) over enorme distanser, kanskje over flere hundre [[kilometer]]. Hvaler har derfor spesielt godt utviklet [[hørsel]].

=== Hvalstranding ===
[[Fil:Rescuers attempt to calm the Thames whale.jpg|thumb|left|Strandet hval som forsøkes reddet]]
{{Utdypende|Hvalstranding}}
Det hender at hvaler [[hvalstranding|strander]], altså svømmer på land og ikke selv klarer å ta seg ut på dypt nok vann til å kunne svømme. Hvalstranding skjer stadig oftere, men man vet ikke med sikkerhet hvorfor det skjer. Det eksisterer en rekke ulike teorier. En teori er at hvalene av ulike årsaker feilnavigerer. En annen teori er at hvalene blir jaget på land, eksempelvis av jaktende spekkhoggere.

De fleste hvaler som strander er arter som holder til på dypt vann. Dette er årsaken til teorien om feilnavigering. Man kan tenke seg at de ikke er kjent i kyststrøkene og derfor feilnavigerer og havner på land. Den mest omfattende massestrandingen man kjenner til i nyere tid skjedde på [[New Zealand]] i [[1985]]. Da strandet omkring 400 grindhvaler der. Også i [[2005]] strandet det 129 grindhvaler på New Zealand, men denne gang greide myndighetene å redde 108 av dem.<ref>[http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=299730 «Strandede hvaler på New Zealand reddet». 21. desember 2005. NTB/VG]</ref>

I det siste har stadig flere forskere tatt til orde for at såkalt ''akustisk forurensning''<ref>[http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2006/Vil%20skane%20fisk%20og%20sjopattedyr Jack Herheim. 2006 «Vil skåne fisk og sjøpattedyr ved Sonar-bruk.» Bellona.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Oppdatert 25. januar 2008</ref> kan være en betydelig årsak til at hvaler strander. Man tenker seg da at stadig mer utstrakt bruk av [[ekkolodd]] og [[sonar]] (særlig i militær sammenheng) kan påvirke hvalenes navigasjonsevne.