Redigerer Hurum (avsnitt)

== Natur ==
[[Fil:Kyststien01.jpg|thumb|upright|[[Kyststien]] går langs hele Hurumkysten.]]
Hurum ligger omtrent på 59° nordlig bredde og 10° østlig lengde. I Köppens klassifikasjonssystem er klimaet fuktig kontinentalt, med varme somre (sone Dfb). Meteorologisk institutts målestasjon på Klokkarstua ligger ca. 130 moh.<ref>{{Kilde www|url=http://sharki.oslo.dnmi.no/eklimapub/servlet/ReportInfo?action=stationinfo&s=19840&la=no&co=NO|tittel=Meteorologisk institutt - Stasjonsinfo|besøksdato=28.04.2019|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> For perioden 1961-1990 var årsmiddeltemperaturen i kommunen vært 5,1&nbsp;°C, og årsnedbøren 840&nbsp;mm. Juli var den varmeste måneden, med en middeltemperatur på 15,6&nbsp;°C. De kaldeste månedene var januar og februar, med en middeltemperatur på -4,5&nbsp;°C. Oktober var den mest nedbørrike måneden, med en gjennomsnittlig nedbør på 110&nbsp;mm. Den tørreste måneden var februar, med 36&nbsp;mm i gjennomsnittlig nedbør. De lokalklimatiske forholda kan variere en god del. Nærmest sjøen, særlig lengst mot sør, er klimaet temperert og oseanisk (sone Cfb). Ved havnivå kan den gjennomsnittlige årstemperaturen være opp mot 2&nbsp;°C høyere enn ved målestasjonen i innlandet. Som i Oslofjordområdet forøvrig er klimaet i Hurum i endring, og det forventes at klimaet vil bli varmere og våtere.
{| class="wikitable"
|+Månedsnormaler for middeltemperatur 1961-1990<ref name="ReferenceB">Fra Meteorologisk institutts vær- og klimadata (eKlima) (28.04.2019)</ref>
|Stasjonsnummer
|jan
|feb
|mar
|apr
|mai
|jun
|jul
|aug
|sep
|okt
|nov
|des
|år
|-
|19840 Klokkarstua
| -4,5
| -4,5
| -0,5
|4,0
|9,8
|14,3
|15,6
|14,3
|10
|5,5
|0,3
| -3,0
|5,1
|}
{| class="wikitable"
|+Månedsnormaler for gjennomsnittlig nedbør 1961-1990<ref name="ReferenceB"/>
|Stasjonsnummer 
|jan
|feb
|mar
|apr
|mai
|jun
|jul
|aug
|sep
|okt
|nov
|des
|år
|-
|19840 Klokkarstua
|49
|36
|50
|44
|65
|62
|80
|97
|102
|110
|90
|55
|840
|}

=== Geologi ===
[[Fil:Precambrian_and_amphibolite_norway.jpg|miniatyr|Prekambrisk gneis (lys) med intrusive ganger av permisk amfibolitt (mørk) mellom Sandbukta og Ersvika.{{Byline|Erlend Bjørtvedt (CC-BY-SA)}}]]
Geologisk sett er Hurum en del av [[Oslofeltet]]. Mesteparten av berggrunnen består av permisk [[drammensgranitt]], med en karakteristisk lyserød farge. Langs kysten mot Oslofjorden er det et område med prekambriske [[grunnfjell]]sbergarter. Et mindre område langs kysten mellom Skyttelvik og Ersvika helt på sørspissen av Hurumlandet består av kambro-siluriske [[Sedimentær bergart|sedimentærbergarter]], som oftest har blitt sterkt omdanna i kontakten med den yngre granitten. Av den grunn er det få fossiler å finne i disse bergartene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fjell og jord blir til. I: Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Gleditsch|fornavn=Christian C.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=25-50|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ved slutten av siste istid trakk innlandsisen seg tilbake mot nord over Hurumlandet. Isavsmeltinga foregikk i flere stadier. Da isbreen hadde en lengre periode med stillstand mellom Svelviksundet og Drøbaksundet la den igjen ei svær breelvavsetning, som ble danna av løsmasser som ble transportert til brefronten av store breelver på og under breen. Havet stod da helt inntil brefronten, og hele morenen er avsatt under vann. Både ved Svelviksundet og Drøbaksundet har morenen danna store sandrygger som stikker ut i sjøen. Denne morenen er en del av det såkalte [[Ås-Ski-trinnet|Ski-trinnet]], og er datert til rundt 9650-9500 f.Kr. [[Marin grense]] i Hurum er rundt 200 moh.<ref>Mangerud, J., Gyllencreutz, R., Lohne, Ø., & Svendsen, J. I. (2011). Glacial history of Norway. In ''Developments in Quaternary Sciences'' (Vol. 15, pp. 279-298). Elsevier.</ref> Under denne består jordsmonnet for det meste av marine strand- og havavsetninger. De største sammenhengende leirjordsområdene finnes i Sandungendalen, mellom Sandungen og Rødbyvannet.

=== Vassdrag ===
Det største vassdraget i Hurum er [[Sageneelva|Sagenevassdraget]], som begynner i Hurums største innsjø, [[Sandungen (Asker)|Sandungen]], og renner i sørlig retning gjennom Sandungendalen, [[Rødbyvannet (Asker)|Rødbyvannet]] og Sagenedalen til utløpet i Sagenebukta i [[Ytre Oslofjord]]. Nord for Rødbyvannet har elva et meandrert løp, mens strekningen mellom Rødbyvannet og Sagene går gjennom ei trang bekkekløft. Nest størst er [[Tofteelva]], som får vann fra ei rekke større og mindre vann i innlandet, blant annet Langvannet, Rødvannet og Røskestadvannet, og renner i sørlig retning mot utløpet i Toftebukta i Oslofjorden. Elva er lagt i rør gjennom industriområdet til forhenværende Tofte Cellulosefabrikk i den nederste delen av elveløpet. Også [[Sætreelva (Asker)|Sætreelva]] er et betydelig vassdrag, som renner fra Mørkvannet i nordøstlig retning mot utløpet i Sætrepollen i Oslofjorden.

===Flora og fauna===
[[Fil:Tofteholmen.JPG|thumb|[[Tofteholmen]]{{byline|Helge Høifødt}}]]Hurum har en svært variert flora. Rundt 830 ulike arter av karplanter er funnet her.<ref>{{Kilde www|url=https://hurumflora.net/|tittel=Hurums flora – Ville planter i Hurum kommune|besøksdato=2019-04-28|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190428123016/https://hurumflora.net/|url-status=død}}</ref> Særlig botanisk interessante er [[Tofteholmen]], [[Ranvikholmen]] og [[Mølen (Hurum)|Mølen]] sør for Tofte, moreneryggene ved Verket og Storsand, samt områdene ved kysten mellom Rødtangen og Tofte. I Hurum finnes blant annet de sjeldne vekstene [[misteltein]], [[hvit skogfrue]], [[flueblom]], [[bittergrønn]], [[dragehode]] og [[gul hornvalmue]].<ref>{{Kilde www|url=https://hurumflora.net/sjeldne-og-uvanlige-planter/|tittel=Sjeldne planter – Hurums flora|besøksdato=2019-04-28|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190428123015/https://hurumflora.net/sjeldne-og-uvanlige-planter/|url-status=død}}</ref>
Omtrent 75 % av arealet er skogkledt. Av den produktive skogen er rundt 80 % granskog, 13 % furuskog og 7 % lauvskog.<ref>{{Kilde www|url=https://hurumflora.net/landskapet/skogen/|tittel=Skogen – Hurums flora|besøksdato=2019-04-28|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190428123012/https://hurumflora.net/landskapet/skogen/|url-status=død}}</ref>

Faunaen domineres av den sørøstnorske lauvskogens habitater, med [[rådyr]], noe [[elg]], [[hare]], [[grevling]] og ulike gnagere. Fuglelivet har tatt seg opp i løpet av de første tiåra av 2000-tallet. Det hekker blant annet [[hegre]], [[knoppsvane]], [[ærfugl]], [[strandsnipe]] og [[gråspett]] i Hurum. Det er også noe [[ål]], [[knurr]] samt [[sjøørret]] i havet langs kysten.

=== Verneområder ===
[[Fil:Misteltein_fra_Tofte_i_Hurum.jpg|miniatyr|Mistelteinbevokst tre på Tofte.]]
[[Områdevern|Verneområder]] i Hurum (alfabetisk):

* [[Ertsvikskjær naturreservat]], oppretta 15. desember 1978, 42 da
* [[Grunnane naturreservat]], oppretta 2. oktober 1981, 2&nbsp;891 da
* [[Grønsanddammen dyrefredningsområde]], oppretta 14. desember 2007, 2 da
* [[Haraldsfjellet naturreservat]], oppretta 13. desember 2002, 999 da
* [[Holm (Støa) naturminne]], oppretta 6. august 1958, punktobjekt
* [[Holtnesdalen naturreservat]], oppretta 14. desember 2007, 262 da
* [[Langsetdammen dyrefredningsområde]], oppretta 14. desember 2007, 9 da
* [[Mølen naturreservat]], oppretta 9. desember 1977, 184 da
* [[Ranvikholmen naturreservat]], oppretta 14. desember 2007, 80 da
* [[Saltskjær biotopvernområde]], oppretta 16. juli 2009, 38,5 da
* [[Sandbukta-Østnestangen naturreservat]], oppretta 14. desember 2007, 474 da
* [[Sandungåsen naturreservat]], oppretta 14. februar 2014, 1726 da (utvida med 897 da i Røyken kommune 14. desember 2018, totalt areal 2623 da)
* [[Solbergdammen dyrefredningsområde]], oppretta 14. desember 2007, 4 da
* [[Solfjellåsene naturreservat]], oppretta 13. desember 2002, 297 da
* [[Storskjær naturreservat]], oppretta 15. desember 1978, 33 da
* [[Søndre Verksøya naturreservat]], oppretta 14. desember 2007, 11 da
* [[Tofteholmen naturreservat]], oppretta 20. juni 1919, 118 da
* [[Tofteskogen naturreservat]], oppretta 10. juni 2005, 2&nbsp;604 da