Redigerer Hurritter (avsnitt)

== Kultur og samfunn ==
[[Fil:Hurrian tablet AO12016 mp3h8901.jpg|thumb|Kileskrift med hurrittisk språk.]]
Kunnskapen om hurrittisk kultur hviler seg på arkeologiske utgravninger på steder som [[Nuzi]] og [[Alalakh]], foruten også på tavler med [[kileskrift]], hovedsakelig fra [[Hattusa]], hettittenes hovedstad. Kileskrift fra Nuzi, Alalakh, og andre steder med hurrittisk befolkninger (påvist ved personnavn) avslører hurrittisk kulturelle trekk selv om de ble skrevet på [[akkadisk]]. Hurrittiske sylindersegler ble omsorgfullt utskåret og viste ofte mytologiske motiver. De er en nøkkel til å forstå hurrittisk kultur og historie.

=== Keramikk ===
Hurrittene var dyktige keramikere. Deres keramikk er funnet i Mesopotamia og i landene vest for Eufrat. Det var meget verdsatt i fjerne Egypt på tiden av [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]]. Arkeologer benytter begreper som Khaburkeramikk og Nuzikeramikk for to typer av steingods gjort på dreiehjul. Khabur er karakterisert av rødaktig malte linjer med geometriske triangulære mønstre og dotter, mens Nuzi har meget særskilte former og er malt i brunt eller svart.

=== Metallurgi ===
Hurrittene hadde et godt omdømme for sitt [[Metallurgi|metallarbeid]]. Sumererne lånte deres kobberterminologi fra hurrittisk ordforråd.<ref> Fournet, Arnaud (2010): [http://www.academia.edu/642012/The_Indo-European_Elements_In_Hurrian «The Indo-European Elements In Hurrian»] (PDF), La Garenne Colombes / Charleston</ref> [[Kobber]] var handelsvare sør til Mesopotamia fra høylandene i [[Anatolia]]. Khaburdalen hadde en sentral posisjon i metallhandelen og kobber, [[sølv]] og selv [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] var tilgjengelig i hurrittiskdominerte land som [[Kizzuwatna]] og [[Ishuwa]] på det anatoliske høylandet. [[Gull]] var det knapphet på, og [[Amarnabrevene]] informerer at det ble anskaffet fra Egypt. Ikke mange eksempler på hurrittisk metallarbeid har overlevd, unntatt fra senere Urartu. En del små fine løvestatuetter ble oppdaget i Urkesj.<ref>McElroy, Tiffany: [http://prophetess.lstc.edu/~rklein/Documents/Urkesh.htm «The discovery of yesterday»] {{Wayback|url=http://prophetess.lstc.edu/~rklein/Documents/Urkesh.htm |date=20080820090101 }}</ref><ref> [http://www.urkesh.org/attach/English%20A4%20O908%20special%20topics.pdf Tell Mozan Urkesh, special topics] (PDF)</ref>

=== Hester ===
Mitanniriket var meget kjent for sine [[hest]]er. Selv navnet på landet [[Ishuwa]], som kan ha hatt en betydelig hurrittisk befolkning, betydde «hesteland».<ref> [http://www.dailykos.com/story/2012/10/07/1141272/-Ancient-Asia-The-Domesticated-Horse Ancient Asia: «The Domesticated Horse»]</ref><ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsMiddEast/AnatoliaIshuwa.htm «Ishuwa / Isuwa»], Middle East Kingdom, The History Files</ref> En tekst som ble avdekket i [[Hattusa]] handler om trening av hester. Mannen som var ansvarlig for treningen var en hurritt ved navn Kikkuli. Terminologien som ble betyttet i forbindelse med hester inneholdt mange indoariske lånord.

=== Musikk ===
[[Fil:Hurritische hymne.gif|right|thumb|En tegn på en side av en tavle hvor «Nikkals hymne» er skrevet.<ref> Buccellati, Giorgio: [http://128.97.6.202/urkeshpublic/music.htm «Hurrian Music»], Buccellatis nettsted Urkesj (n.p.: IIMAS, 2003).</ref>]]
Blant de hurrittiske tekstene fra Ugarit finnes også de eldste kjente eksemplene på [[Noter|skriftlig musikk]], datert til rundt 1400 f.Kr.<ref> En rekonstruksjon ved Marcelle Duchesne-Guillemin av den eneste vesentlige fullstendige hymnen kan bli hørt på Urkesj-nettstedet, skjønt det er kun en av minst fem forsøk på å tolke notene, hver av dem gir vesentlig ulikt resultat. West & Duchesne-Guillemin (1975, 1977, 1980, & 1984), konkurrenter er Anne Draffkorn Kilmer (1965, 1971, 1974, 1976, & 1984), David Wulstan (1968), og Raoul Vitale (1982).</ref> Blant disse fragmentene er det funnet navn på fire hurrittiske komponister, Tapšiẖuni, Puẖiya(na), Urẖiya, og Ammiya.<ref> West (1994), s. 171.</ref>

=== Religion ===
Hurrittisk kultur hadde stor innflytelse på religion til hettittene. Fra det hurrittiske kultsenteret ved Kummanni i [[Kizzuwatna]], spredte hurrittiske religiøse forestillinger til hettittisk kultur. [[Synkretisme]] blandet gammelhettittiske og hurrittiske religioner. Hurrittisk religion spredte seg også til [[Syria]] hvor [[Baal]] ble en motpart til Teshub. De senere kongedømmene i Urartu høyaktet også guder av hurrittisk opprinnelse. Hurrittisk religion, i ulike former, påvirket hele [[Midtøsten]], unntatt [[oldtidens Egypt]] og sørlige [[Mesopotamia]].

De fremste guddommene i hurrittisk gudeverden var: 
* [[Tarhund|Teshub]], ''Teshup''; den mektige værguden.
* [[Hebat]], ''Hepa''; hans hustru, modergudinne, sett på som en solgudinne blant hettittene. Trekk lånt fra den sumeriske gudinne [[Kubaba|Kubau]], kjent som [[Adam og Eva|Hawwah]], den bibelske {{hebraisk|חוה}}, også kjent som [[Adam og Eva|Eva]] blant [[arameere]] og andre kulturer.
* Sharruma, eller [[Sarruma]], ''Šarruma''; deres sønn.
* [[Kumarbi]]; den gamle far av [[Tarhund|Teshub]]; hans hjem er beskrevet i mytologien som byen Urkesj.
* [[Shaushka]], eller Shawushka, ''Šauska''; var den hurrittiske motpart til den assyriske [[Ishtar]], en gudinne for fruktbarhet, krig og helbredelse.
* Shimegi, ''Šimegi''; solguden.
* [[Kushuh]], ''Kušuh''; måneguden. Symboler for solen og halvmånen opptrer sammen i hurrittisk ikonografi.
* [[Nergal]]; an babylonsk guddom for underverden, men det hurrittiske navnet er ukjent.
* [[Enki|Ea]]; var også opprinnelig en babylonsk guddom, og kan ha påvirket den [[kanaan]]ittiske [[El (guddom)|El]], og dessuten {{hebraisk|ים}} [[Yammu|Yam]], gud av havet og elvene.

Hurrittiske sylindersegler avbildet ofte mytologiske vesener som eksempelvis bevingede mennesker eller dyr, drager og andre monstre. Tolkningen av disse avbildningene av guder og antagelig [[demon]]er er usikker. De kan ha vært beskyttende og onde vesener. En del minner om assyriske [[Lamassu]].

De hurrittiske guder synes ikke å ha hatt noe særskilt «hjemmetempel» som mesopotamisk religion og oldtidens egyptiske religion. En del betydningsfull kultsentre eksisterte i Kummanni i Kizzuwatna, og hettittiske [[Yazilikaya]]. Byen [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] ble minst senere et religiøst senter for måneguden, og Shauskha hadde et viktig tempel i [[Ninive]] i den tiden da byen var underlagt hurrittisk styre. Et tempel for Nergal ble bygd i Urkesj på slutten av 2000-tallet f.Kr. Byen Kahat (dagens Tell Barri i nordlige Syria) var et religiøst senter for Mitanniriket.

Den hurrittiske myten «Ullikummis sanger», bevart i hettittiske tekster, er en parallell til greske [[Hesiod]]os' ''[[Theogonien]]'', kastrasjonen av [[Uranos]] kan ha vært avledet fra kastrasjonen av Anu av Kumarbi, mens [[Zevs]] opprør mot [[Kronos]] og Uranos, de svelgende guder, er som den hurrittiske myten om Teshub og Kumarbi.<ref> Güterbock, Hans Gustav (1950): «Hittite Religion» i: ''Forgotten Religions: Including Some Living Primitive Religions'' (red. Vergilius Ferm), NY, Philosophical Library, s. 88–89, 103–104</ref> Den [[Frygia|frygiske]] gudinne [[Kybele]] kan ha vært en motpart til den hurrittiske gudinne Hebat.