Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

===Opphold i deportasjonene===
Etter at deportasjonene stanset i 1942 ble en stor del av de jødiske slovakene internert i arbeidsleirer inne i Slovakia. De internerte fikk relativt human behandling i disse leirene.<ref name="Columbia">{{Kilde bok|tittel=Columbia guide to the Holocaust|etternavn=Niewyk|fornavn=Donald L.|utgiver=Columbia University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Regjeringen i Slovakia sto i mot tyske krav om å gjenoppta deportasjonene.<ref name="Longerich2010" />

Mach annonserte 7. februar 1943 at regjeringen ville gjenoppta deportasjonene. Biskopene sendte deretter 16. februar en protest til regjeringen og presidenten. Midt i mars ble et protestskriv på vegne av jødene fremført i landets katolske kirker. Regjeringen avlyste de planlagte deportasjonene i april 1943, og forsøkte uten hell å gjenoppta deportasjonene sommeren 1943 og våren 1944. Etter oktober 1942 var det ingen deportasjoner før den slovakiske oppstanden fra august 1944 da {{formatnum:13500}} jøder ble deporterte eller henrettet av tyske styrker med tidvis bistand fra [[Hlinkagarden]].<ref name="Kirschbaum"/> Utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] instruerte i juli 1943 ambassadør Hanns Ludin om at det «for tiden» ikke var noen planer om å ta initiativ overfor den slovakiske regjeringen om å rydde opp i jødespørsmålet i landet. Samtidig informerte [[Edmund Veesenmayer]], utenriksdepartementets Balkan-ekspert, Tiso uformelt om at Tyskland fortsatt var interessert i en opprydning.<ref name="Longerich2010" /> 

Tyske myndigheter gjentok stadig at de ønsket at deportasjonene skulle fortsette. På forsommeren 1943 tok det tyske regimet et nytt initiativ (på bakgrunn av radikaliseringen etter [[opprøret i Warszawagettoen i 1943]]) til nye deportasjoner, uten at Tisos regjering ga etter. Tuka ønsket å fortsette «forflytningen» av jøder og ba om støtte fra tyske utenriksdepartementet. Den tyske politikeren og diplomaten [[Ernst von Weizsäcker]] ba Tuka informere Tiso om at Berlin fant stansen i deportasjonene som overraskende. Edmund Veesenmeyer fra det tyske utenriksdepartementet fortalte Tiso i juli 1943 at Tyskland fortsatt ønsket å rydde opp i jødespørsmålet i Slovakia. I desember 1943 gikk Tiso med på at de gjenværende {{formatnum:16000}} til {{formatnum:18000}} jødene i Slovakia skulle interneres senest 1. april 1944. Den slovakiske regjeringen holdt ikke sin del av avtalen. Veesenmeyer forsøkte sommeren 1944 (etter [[Holocaust i Ungarn|deportasjonene av jødene i Ungarn]]) å gjenoppta deportasjonene, noe Tiso igjen avslo.<ref name="Longerich2010" />