Redigerer Holocaust i Romania (avsnitt)

===Transnistria===
{{se også|Transnistria-guvernementet}}
Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for Transnistria, underlagt, men adskilt fra Romania. Professor [[Gheorghe Alexianu]] ble innsatt som rumensk guvernør for området, som ikke ble formelt annektert. Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon.<ref name="Tibon" />

Stadig flere rumenske soldater ble sendt til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], mens reservister og [[gendarmerie]] (''jandarmeria'') ble stasjonert i Transnistria. Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv, uten klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der rumenske tjenestemenn i stor grad kunne gjøre som de ville.<ref name="Tibon" /> En betydelig del av de innfødte jødene i Transnistria ble massakrert av den rumenske og tyske okkupasjonsmakten, eller døde av sult og sykdom. En av de største enkeltmassakrene var i [[Odessamassakren|Odessa]] 22. til 24. oktober 1941, da flere titusen ble drept på få dager.{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}}

Internering eller innkvartering av de deporterte i [[getto]]er og leirer ble organisert langs ankomstrutene. Jøder som ikke etterkom ordre, kunne rumenske myndigheter uten videre henrette som [[spion]]er. Jødene som befant seg i guvernementet (både deporterte og innfødte), ble ansett både som en sikkerhetsrisiko og en økonomisk belastning.<ref name="Tibon" />

I løpet av vinteren 1941/42 mottok de deporterte noe nødhjelp fra jøder i det rumenske kjernelandet – nødhjelp som ikke ga tilstrekkelige forsyninger for de deporterte og de fastboende. I Transnistria ble jødene massakrert av SS-styrker, rumenske soldater, rumensk gendarmerie og lokale kollaboratører fra ukrainsk politi og frivillige etnisk tyske. Området de deporterte kom til var ikke klargjort til å huse mange tusen mennesker. De deporterte bodde den første tiden i fjøs og låver, senere ble de stuet sammen 15–18 på hvert rom. Mangel på mat, rent vann og dårlige sanitære forhold medvirket til de høye tapstallene. I [[Flekktyfus|tyfusepidemien]] den første vinteren døde 30 til 50 % av jødene som var samlet i leirer og gettoer i Transnistria; dette var trolig de høyeste tapstallene av sykdom noen steder under holocaust. Lik lå strødd i åkrene, langs marsjrutene, og noen steder var likene stablet opp ved låvene der folk bodde. De deporterte var ikke kjent på stedet og hadde problemer med å orientere seg, blant annet fordi de ikke behersket ukrainsk eller russisk. De fleste lokale jødene var allerede myrdet av ''Einsatzgruppe'' D.<ref name="Dobroszycki" /><ref name="ReferenceI" /><ref name="Solonari" />

Fra og med sommeren 1942 til våren 1943 ble leveforholdene i Transnistria noe bedre. De deporterte hadde organisert seg bedre, og nødhjelp fra hjelpeorganisasjoner i selve Romania kom mer regelmessig. En delegasjon fra Romania besøkte Transnistria i desember 1942, og dette bidro til bedre hjelpeforsyninger. Fra slutten av 1942 var rumenske myndigheter mindre villige til å utlevere jøder til tyske styrker for arbeidstjeneste eller henrettelse.<ref name="Dobroszycki" /> Antonescu avslo en tysk plan om å deportere alle rumenske jøder til Polen. Noen få jøder fikk reise hjem fra Transnistria fordi de hadde spesielle kvalifikasjoner av betydning for krigsindustrien.<ref name="Ancel2005" />

Transnistria var rasert av krigshandlinger med akutt husmangel. De deporterte jødene hadde ikke midler til å kjøpe mat, og det var generell knapphet på alle typer forsyninger, blant annet fordi soldatene drev utstrakt plyndring. I Romania var det ikke noe utbredt ønske å beholde Transnistria, og det forelå derfor ingen planer for området.<ref name="Dobroszycki" />

Rumenske styrker oppfordret innbyggerne i Bessarabia, Bukovina og Transnistria til å angripe jødene. Befolkningen i Bessarabia var særlig ivrig i å banke opp, rane og drepe jødene, sammenlignet med befolkningen i Transnistria som begikk få overgrep.<ref name="Dumitru" /><ref name="Solonari" />

I Transnistria ble [[massakre]]ne utført av rumenske soldater og ''Einsatzgruppe'' D med hjelp fra etnisk tysk lokalbefolkning og ukrainere. Tradisjonell antisemittisme og anti-bolsjevisme var blant motivene, fordi jødene ble assosiert med kommunistregimet i Sovjetunionen. Likegyldighet til menneskeliv kan også være en forklaring, blant annet mistet den rumenske hæren {{formatnum:70000}} soldater under kampene om Odessa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.taylorfrancis.com/|tittel=The Holocaust in Transnistria A Special Case of Genocide | besøksdato=2020-02-29 | forfattere= | dato=2016-09-16 | fornavn=Lucjan | etternavn=Dobroszycki | fornavn2=Jeffery S. | etternavn2=Gurock | språk=en | verk=The Holocaust in the Soviet Union: Studies and Sources on the Destruction of the Jews in the Nazi-occupied Territories of the USSR, 1941-45 | forlag= | sitat=From this point of view, the history of the Jews in Transnistria demonstrates the convergence of different motivations working toward the same goal: getting rid of the Jews, and killing them. The murderers included not only the Romanians and the Nazis, but also the local Germans (Volksdeutsche) and Ukrainians who actively collaborated in the process of annihilation. They were stimulated by two major motives, Nazi racism and traditional anti-Semitism; anti-Bolshevik feeling also played a central role since the Jews were identified with the Communist regime. To these factors one should add an indifference to the loss of human life, particularly Jewish life, as a consequence of the general suffering and the large number of casualties caused by the war (the Romanian Army had lost some 70,000 soldiers during the siege and the battle over Odessa). | doi=10.4324/9781315288130-17}}</ref>

Ialt var tapstallene i Transnistria (årene 1941–44) {{formatnum:250000}}, der omkring {{formatnum:130000}} av de døde var jøder som bodde der fra før.<ref name="ReferenceI" /><ref name="Solonari" />{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}} [[Yad Vashem]] anslår at {{formatnum:185000}} ble deportert over elven til Transnistria, og at halvparten av disse ble drept eller omkom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/bearing-witness/transnistria.asp|tittel=Transnistria {{!}} Bearing Witness: Stories Behind the Artifacts in the Yad Vashem Museum Collection|besøksdato=2020-02-29|forfattere=|dato=|verk=www.yadvashem.org|forlag=|sitat=Shortly after the transfer of the territory, the deportation of the Jews of Bessarabia, Bukovina and northern Moldova to Transnistria began, an operation carried out by Romanian Prime Minister and Nazi collaborator Ion Antonescu. Some 90,000 of the approximately 185,000 deportees perished in Transnistria.|arkiv-dato=2020-02-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200229184306/https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/bearing-witness/transnistria.asp|url-status=yes}}</ref> Ancel anslår at {{formatnum:195000}} ble deportert til Transnistria, og at rundt 25 % av disse overlevde.<ref name="Ancel2005" />