Redigerer Hera (avsnitt)

=== Hera, Herakles' fiende ===
[[Fil:Jacopo Tintoretto - The Origin of the Milky Way - Yorck Project.jpg|thumb|«Opprinnelsen til melkeveien», maleri av [[Jacopo Tintoretto]], 1575.]]
Hera er stemor og fienden til Herakles, hvis navn betyr «Hera-kjent»<ref> Pauly-Wissowa, ''Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft'', s.v. Hera: "Heraberühmte"</ref> til hennes ære. Herakles er helten, mer enn selv [[Persevs]], [[Kadmos]] eller [[Thesevs]], som introduserte de olympiske måter i Hellas.<ref> Ruck & Staples (1994): ''The World of Classical Myth''</ref> Da [[Alkmene]] ble gravid med Herakles, forsøkte Hera å forhindre at fødselen skulle skje ved å binde Alkmenes bein sammen. Hun ble lurt av sin tjener Galinthias som fortalte Hera at Alkmene allerede hadde født barnet. Da sannheten ble kjent straffet Hera sin tjener med å forvandle henne til en [[røyskatt]].

Da Herakles fortsatt var et barn sendte Hera to slanger for å drepe ham mens han lå i barnesengen. Herakles strupte slangene med hver sin hånd og ble funnet av barnepiken da han lekte med de døde slangene som om de var leketøy.<ref> Fortalt av [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'', i.855; [[Pindar]]os: ''Pythiske ode'' iv, 253</ref>

Senere hisset hun [[amasonene]] opp mot ham da han var ute på en av sine oppdrag.

En fortelling om opprinnelsen til galaksen [[Melkeveien]] hadde Zevs lurt Hera til å die barnet Herakles. Da hun brått oppdaget hvem han var, trakk hun ham fra brystet og en sprut av sin melk ble strøket utover stjernehimmelen slik det fortsatt kan bli sett i dag.<ref> [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''De Astronomia'', 2.43; pseudo-Eratostenes: ''Katasterismoi'', 44; [[Akkillevs Tatios]] (tilskrevet): ''Introduksjon til [[Aratos]]''.</ref> I motsetningen til grekerne, lot [[etruskerne]] en voksen Herakles med skjegg ligge ved Heras bryst. Det kan være symbolsk for at hun adopterte ham da han ble udødelig. Han hadde tidligere såret henne alvorlig i brystet.

Hera sendte Herakles til kong [[Eurysthevs]] ved Mykene for å gjøre bot. Hun forsøkte på alle vis å vanskeliggjøre hans [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]].

[[Fil:Mosaico Trabajos Hércules (M.A.N. Madrid) 07.jpg|thumb|Herakles fanger den kretiske tyren. Spansk mosaikk fra mellom 201 og 250 e.Kr.]]
Da han kjempet mot det kjempestore sjøuhyret [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], sendte hun en krabbe for å bite ham i beina i det håp om å avlede ham. Da Herakles tok krøtterne til kjempen Geryon, skjøt han Hera i det høyre brystet med en trebladet pil. Såret var uhelbredelig og etterlot henne i varige smerter, slik Dione fortalte til [[Afrodite]] i ''Iliaden''s femte sang. Etterpå sendte Hera en [[klegg]] til å bite kyrne for således å spre dem. Deretter sendte hun en oversvømmelse som fikk elven til oversvømmes slik at Herakles ikke fikk kyrne over elven. Han demmet opp elven ved å lempe store steiner i den, og da han til sist nådde fram til Eurysthevs' hoff med kyrne, ble de gjort hellige for Hera.

Eurysthevs ønsket også å ofre [[den kretiske tyren]] til Hera. Hun nektet å ta imot offeret da det viste fram Herakles' storhet. Oksen ble sluppet løs og vandret til Marathon hvor den ble kjent som marathonske okse.

En del myter hevder at til sist ble Herakles forsont med Hera ved å redde henne fra Porphyrion, en kjempe som forsøkte å voldta henne i løpet av ''gigantomakhia'', gudenes krig mot [[Giganter|gigantene]]. Hun ga ham derfor sin datter [[Hebe]] som brud. Hvilken myte som tjente til å redegjøre for en arkaisk representasjon av Herakles som «Heras mann», var det åpenbart velegnet for byggerne av Heraion ved Paestum for å avbilde [[Herakles' tolv storverk]] i relieffer.