Redigerer Helleristningene i Østfold (avsnitt)

== Oppdagelse ==
[[Peder Alfsen]] dokumenterte allerede i 1627 et helleristningsfelt i [[Båhuslen]], som den gang var en del av Norge. Dette er den eldste kjente vitenskapelige dokumentasjon av helleristninger i verden. Den eldste kjente anmerkningen om et helleristningsfelt i Østfold er nevnt i [[Norske Fornlevninger]] av [[Nicolay Nicolaysen]].<ref>Nicolysen, Nicolay: [http://books.google.no/books?id=YC8XAAAAYAAJ&printsec=frontcover&dq=inauthor:%22Nicolay+Nicolaysen%22&hl=no&sa=X&ei=GaNpT6vXBM_itQay89yJCA&ved=0CD8Q6AEwAQ#v=onepage&q&f=false ''Norske fornlevninger- En oplysende fortegnelse over Norges Fortidslevninger, ældre end reformationen og henførte til hver sit sted''] Utgitt av foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Kristiania 1862–1866.</ref>  Der skriver han at han i 1851 på Borgen ved Hafslund så 12 helleristninger som forestilte skip.
Senere nevner han at det var bare ni kjente felt på den tiden.<ref name="Vogt">Vogt 2012</ref>

Dette utviklet seg vesentlig da adjunkt Martin Arnesen fra [[Fredrikshald]] (Halden) begynte å interessere seg for helleristninger.  Mange mener oppdagelsene av helleristningene i fylket først og fremst er denne mannens fortjeneste. Ingen annen helleristningsforsker som har virket i Østfold har da heller satt så store spor etter seg som nettopp Martin Arnesen. Fra 1851, da det bare var ni kjente felt, til 1873 beskrev Arnesen 144 felt. Han hadde selv oppdaget 130 av disse feltene. Det stoppet ikke der, for Arnesen oppdaterte stadig antallet, og i 1877 var det totale antallet som Arnesen fant nådd 200 felt. Dette gjorde at Østfold seilte opp som et av de viktigste helleristningsområdene i Norge og Skandinavia.<ref name="Vogt" />

Rundt andre verdenskrig kom en ny mann på banen, [[Erling Johansen]] fra [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad]]. Han gjorde søk og registreringer av helleristninger i [[Borge (Østfold)|Borge]] og [[Skjeberg (tettsted)|Skjeberg]] i [[Sarpsborg]] i krigsårene. Johansen fant mange nye felt og gjenfant også noen av feltene som Arnesen hadde funnet, men hvor kunnskapen om den eksakte beliggenheten var gått tapt. Johansen gjorde den største innsatsen med å finne helleristninger i Borge. Han fant også helleristninger i Skjeberg.<ref name="Vogt" />

Arkitekt Børre Johan Ludvigsen fra [[Kråkerøy]] fant mange nye helleristninger, også i [[Onsøy]], en del av Fredrikstad kommune der det ikke var kjent noen helleristninger fra før. I årene mellom 1976 og 1983 fant han 25 nye helleristningsfelt i Onsøy. I tiden etter Ludvigsen har antall helleristningsfelt i Onsøy bare økt.<ref name="Vogt" />

Sigvald Oppebøen fra [[Gressvik]] overtok der Ludvigsen slapp. Han fant og registrerte flere helleristninger i Onsøy, og frem til 1998 var det funnet og delvis registrert 46 helleristningsfelt her. Dette vakte oppmerksomhet og norske og svenske studenter, forskere og erfarne helleristningsforskere startet et eget prosjekt på dette stedet. Etter tre dager med leting etter flere ristninger kom det totale antallet opp i 84 helleristningsfelt. Dette gjør Onsøy til en av de rikeste helleristningsområdene i Norge.<ref name="Vogt" />