Redigerer
Helgøya (Ringsaker)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Helgøya som adelsgods === Jens Bjelke, landets største jordegodseier, fikk etter flere års iherdig arbeid kombinert sitt gods på Hovinsholmen med resten av Helgøya. Avtalen omfattet overrekkelse av tre [[fullgård]]er, fjorten halvgårder og ni ødegårder, fra kong [[Christian IV]] i [[1645]]. Med dette ble hele øya et adelsgods underlagt Bjelkes bestyrelse. Verdien av godset på Hovinsholmen er så stor at stattholder [[Hannibal Sehested]] gjennom en kongelig intervensjon forsøkte å presse Bjelke til å selge det for en rimelig pris. Bjelke nektet, fordi han kjente til den rådende godspolitikken i Norge, der adelen innførte og videreførte flere privilegier etter dansk mønster fra [[1646]]. En konsentrasjon av jordegodsene var derfor i Bjelkes interesse, for å ha størst mulig råderett over beboerne som måtte betale mer skatt, avgifter, bøter og utføre pliktarbeid for adelen enn tidligere. Helgøya ble bokstavelig talt et «adelsrike», uten sidestykke i Norge. For å sitere N. Olssøn: «''den hele ø var saa at sige et lidet rike for sig selv, i det hele et sjeldent smukt adelsgods om end ikke saa svært stort''». Bjelkefamilien bodde aldri selv på Hovinsholm, som hadde blitt et adelsgods videreutviklet fra veitslegodset i middelalderen for [[sysselmann|sysselmennene]] som fikk [[veitsle]]inntekter til deres drift på gården. Jens Bjelkes datter Sophie giftet seg med generalmajor Hans von Løvenhielm som kjøpte Hovinsholm, samt Ringsakergårdene Tjerne og Skredshol fra svogeren i [[1682]]. Kort tid etter solgte han den videre til generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]], som nedstammet fra slekten som eide Hovinsholm rundt år 1600. Etter Brockenhuus' død satt enken med gården til sin død i [[1720]]. Familien som overtok hele øya medregnet Hovinsholmen, solgte først leilendingsbrukene på Helgøya på offentlig aksjon i 1720–1721. De fleste eiendommene ble kjøpt av de gamle leilendingene eller av andre nesninger som skaffet seg selveierstatus som gårdbruker. I [[29. november]] [[1723]] ble setegården Hovinsholm bortsolgt på auksjon til Jens Halvorsen fra Nes. Adelsperioden på Helgøya ble avsluttet og øyværingene fikk samme administrasjon som resten av Norge, men de var blitt selveiere på sitt eget gårdsbruk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon