Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

=== Fra seteritak til valmtak ===
[[Fil:Christian Martin Tegner - Munkegaden, Trondhjem - 1861.png|miniatyr|Harmonien til høyre, maleri fra 1861, basert på en skisse fra 1835. Takformen var i mellomtiden endret til valmtak{{byline|Maleri|C.M. Tegner}} ]]
Harmoniens [[seteritak]] var noe av det mest spesielle og imponerende med den ruvende bygningen. Ut fra tilgjengelige kilder er det ikke mulig å si sikkert om huset hadde denne taktypen fra begynnelsen av.  

Kavli gjengir en litt usikker kilde: En påtegnelse bakpå et fotografi av Geelmuydens maleri (bildet er gjengitt øverst i denne artikkelen) i Klubselskabet Harmoniens arkiv, lyder: «Fabrikkeier Thorvald Hansen f. 1826 og gift med datterdatters datter af fru Mølmann har opplyst at han har hørt fortelle at fru Mølmann oppførte Gaarden Uden Mansard-tag<ref name="mansard" group="lower-alpha">Bygningen har aldri hatt mansardtak, så dette er nok en feilaktig omtale av seteritaket</ref>, men efterat fru Schøller havde bygget Stiftsgaarden, opførte hun Mansard-Etagen, for at hendes Hus ikke skulle staa tilbage for fru Schøllers. Mansard-Etagen blir borttaget efter Branden<ref name="1841-brann" group="lower-alpha">Det er her snakk om bybrannen i 1842, ikke en bygningsbrann i Harmonien</ref> i 1842.»<ref>Kavli (1966), s. 330</ref>

Branntakstene fra 1700-tallet er svært knappe i sin omtale av bygningene, og angir ikke alltid antall etasjer. Seterietasjen er ikke nevnt i den første branntaksten for eiendommen, fra 1770, heller ikke i den fra 1777, men i en branntakst fra 1787 er østfløyen omtalt som en husbygning i tre etasjer.<ref>''Branntakstprotokoll for Trondhjem 1787,'' no. 269. Munkegaden. (Tilgjengelig ved Statsarkivet, Arkivsenteret, DORA, Trondheim)</ref> (Stiftsgården var ferdig bygget i 1778).

På 1800-tallet ble branntakstene mer detaljerte. I branntaksten fra 1807 er hovedbygningen mot Munkegaten og sidebygningen mot nord omtalt slik: «2 Etager høi med Messanin». Seteritakbenevnelsen ble ikke brukt i branntakstene. Loftsetasjen er omtalt enten som mesanin eller som mansardtak.

På de eldste kjente bildene av bygningen, blant annet på akvarellen fra 1815 av Christense H. Geelmuyden  og en illustrasjon i [[Edward Daniel Clarke|Edward D. Clarkes]] reiseskildring fra 1819, er Harmonien vist med seteritak med [[Sirkelsegment|segmentformede]] (buede) gavler over innkjørselen mot Munkegaten og midt på fasaden mot nord.   

Et maleri av den danske maleren C.M. Tegner og tre tegninger, den ene udatert og usignert, de to andre fra 1830-årene, viser bygningen med seteritak med spisse, rette gavler. Tegners maleri er fra 1861, malt i København 16 år etter at han forlot Trondheim. Skissen han malte etter var tegnet i Trondheim i 1835, og da hadde seteritaket fått spisse gavler. I 1861 var dette for lengst byttet ut med [[valmtak]]. Arkitekt Guthorm Kavli mente at endringen fra segmentformede til spisse gavler ble gjort etter at Klubselskabet Harmonien overtok som eiere i 1825, men forfatteren [[Per R. Christiansen|Per Christiansen]] har gjennomgått selskapets arkiver uten å finne noen dokumentasjon av dette, og mener endringen må være gjort før eierskiftet i 1825.<ref>Christiansen (2013), s. 98</ref> 

I en branntakst fra 1816 omtales en «Ildebrand den 25de Maii». Brannen førte til skader på dører, vinduer og tak. Ved reparasjonene etter brannen kan forenklingen fra runde til spisse gavler ha skjedd.<ref>Trondheim Magistrat. ''Branntakstprotokoll K 11 1807–1816.'' Tilgjengelig ved Statsarkivet, Trondheim</ref> Ved branntaksten i 1817 har bygningene fortsatt to etasjer med mesanin, altså seteritak, men gavlenes form er ikke omtalt.<ref>Trondheim Magistrat. ''Branntakstprotokoll K 12 1817–1825.'' Tilgjengelig ved Statsarkivet, Trondheim</ref>

Etter bybrannene i [[Bybrannen i Trondheim 1841|1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|1842]] ble seteritaket erstattet av et høyt, men nøkternt [[valmtak]]. Dette ble gjort av hensyn til brannfaren.<ref>Schmidt (1962), s. 74</ref> Taket var dermed i overensstemmelse med byens nye bygningslov, da den kom i 1845. Ifølge denne var det ikke tillatt med knekkede tak, som [[mansardtak]] og seteritak.<ref>''Lov angaaende Bygningsvæsenet i Trondhjem''. Christiania den 20. september 1845. Trykt hos Th. Borg i Trondhjem</ref>

Bygninger med seteritak hadde ikke alltid en egen etasje bak dette oppbygget, noen ganger var disse takene oppført kun for å gi imponerende bygninger, og seteritaket kunne skjule andre takkonstruksjoner, som for eksempel saltak.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Har säteritaket polsk opprinnelse?|publikasjon=Bebyggelsehistorisk tidskrift|url=|dato=2012|forfattere=Hvinden-Haug, Lars Jacob|via=|bind=|hefte=63|sider=76–91|sitat=}}</ref> I Harmoniens tilfelle fantes det imidlertid en slik tilbaketrukket loftsetasje, som hadde langt lavere takhøyde og mindre areal enn hovedetasjene nedenfor.