Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

=== Skjoldung eller Yngling? ===
Ordet yngling blir brukt om den svenske [[Ynglingeætten]]. Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. [[Bjarne Fidjestøl]] mente at ordet yngling (''ungum ynglingi'') i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (''ungum eðlingi'') som den originale teksten.<ref name="oi">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)|tittel=Haraldskvæði (Hrafnsmál) (B1) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref><ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 16f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> Skaldekvadene knytter da ikke Harald mot ynglingene. Ifølge Snorre Sturlason var farsslekten fra [[Ynglingeætten]].<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 1ff- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> ''[[Fagrskinna]]'' viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten.

Ordet skjoldung brukes om de danske kongeslektene. Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet Oddmjor. Det er i oversettelse: «Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...».<ref name="nb.no"/> Ordet ''Skjoldungen'' viser til Harald, og at han var av den danske [[Skjoldungene|Skjoldung]]-ætten.<ref name="ReferenceA"/> [[Finnur Jónsson]] daterte Oddmjor til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref name="Halvdan Koht 1918"/><ref name="Gullalder, 1937"/> Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet regnet også Harald Hårfagre til skjoldungenes ætt.<ref name="Claus Krag 1993"/><ref name="uu">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal|tittel=Noregs Konungatal – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref><ref name="ui">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)|tittel=Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref>

Fornavnene Harald og Halvdan er fremmede i vestnorrøne språk. Den svenske navneforskeren [[Erik Henrik Lind]] viste at navnet Harald ikke er kjent utenfor kongeslekten i Norge. På Island er den første som bar navnet en høvdingen som døde i 1251, og en ukjent [[landnåm]]smann. Linds konklusjon var at navnet aldeles overveiende hørte hjemme på [[Østlandet]].<ref>Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden. Supplementband, utgitt av E.H. Lind, Oslo, Uppsala og København 1931: kol. side 402–14.</ref> I kongeætten på [[Man]] og [[Suderøyene]] var det flere bærere av navnet. Sverrir Jakobsson påpekte at den eneste kongen som samtidskilder bekrefter har hersket i Norge på 900-tallet var dansk, [[Harald Blåtann|Harald Blåtand]] (død 987), som på [[Jellingsteinene|Jellingsteinen]] hevder å ha erobret hele Danmark og Norge. Jakobsson spør også om hvorfor de norske kongene skulle bære andre navn enn sine undersåtter, ta opp danske navn til dette formålet, og ære nabolandet på denne måten? Han mente at om Harald Hårfagre opprinnelig var fra Danmark, ville det kanskje være tenkelig, men neppe ellers.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223.</ref> Navnet Halvdan er ikke kjent i Norge eller Island før på 1200-tallet, når en ser bort fra kongeslekten. Men navnet var alminnelig i Danmark og i [[Danelagen]] i [[England]]. Minst fire vikinghøvdinger i England og [[Irland]] bar dette navn mellom 860 og 925.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223f.</ref>

Forskningsstatus er at ættetilhørigheten til Harald fortsatt er uviss.