Redigerer Hans Birch Dahlerup (avsnitt)

=== Østerrike i kamp mot Danmark ===
[[Fil:Soerensen Seeschlacht bei Lissa 1866 Rammstoss.jpg|mini|En underlegen østerriksk styrke, ledet av Wilhelm von Tegetthoff, vant sjøslaget ved Lissa. Dermed avverget de italienernes forsøk på å erobre Venezia. Maleri av Carl Frederik Sørensen (1868).]]

Bror til keiser [[Frans Josef av Østerrike|Frans Josef]], erkehertug [[Maximilian av Mexico|Ferdinand Maximilian]], ble i 1854 viseadmiral og øverstkommanderende for den østerrikske marinen. Ferdinand Maximilian hadde tjenestegjort i marinen under Dahlerup. I 1861 overtalte han Dahlerup til å komme til Trieste for å bli hans tekniske rådgiver ved omleggingen til panserskip.<ref name="Jørgensen" />

Under den [[andre slesvigske krig]] slo østerrikerne og prøysserne sammen sine flåtestyrker mot danskenes. I 1864 var [[Wilhelm von Tegetthoff]] kommandant under [[Slaget ved Helgoland (1864)|slaget ved Helgoland]]. Dahlerup hadde i sin tid personlig overtalt Tegetthoff til å fortsette sin karriere i den østerrikske marinen. Østerrikerne lot være å bruke Dahlerup i krigsforberedelsene mot Danmark, men han var likevel ubekvem og flau over situasjonen.<ref name="Jørgensen" /><ref name="Dahlerup 259-260">{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Hans Birch|år=1912|tittel=Mit Livs Begivenheder: Nyskabelsen af den Østerrigske Marine 1850–1852|side=259–260|andre=Utgitt av Joost Dahlerup|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=733974006}}</ref> I samtidige beretninger fra slaget ved Helgoland skrøt østerrikerne mer av egne bedrifter enn resultatet skulle tilsi, men som den norske generalen og militærhistorikeren Anthon B. Nilsen påpekte, det «var sine læremestre de hevdet seg overfor».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nilsen, Anthon B.|år=1964|tittel=For hundre år siden|publikasjon=Norsk militært tidsskrift|bind=138|nummer=7|side=518–519|issn=0029-2028|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980020_001}}</ref>

I januar 1865 var Dahlerups syn blitt så svekket at han søkte avskjed fra stillingen i Trieste og reiste tilbake til Danmark. Han var så å si blind de siste årene av livet.<ref name="Topsøe-Jensen" /><ref name="Dahlerup 259-260" /> Han bodde i sitt herskapshus «Christiansholm» på [[Frederiksberg]]. Møblementet hadde han fått av den østerrikske keiseren; det var forgylte møbler med trekk i silke og sateng, store lysekroner, tyrkiske tepper og venetianske speil fra gulv til tak.<ref name="Ursula Dahlerup 99-104">{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Ursula|år=1927|tittel=Fra gammel Tid|andre=Redigert av Benjamin Dahlerup og Valdemar Neiiendam|utgivelsessted=København|forlag=H. Hagerup|språk=dansk|side=99–104|oclc=1100037535}}</ref>

Ferdinand Maximilian lot seg i 1864 overtale av franskmennene til å bli utropt som keiser av [[Mexico]], under [[Den franske intervensjonen i Mexico|den franske intervensjonen i landet]]. Allerede det året tildelte keiseren Dahlerup storkorset av den meksikanske Guadelupeordenen. Bare tre år senere skulle keiseren bli styrtet fra tronen og henrettet av meksikanske republikanere.<ref name="Jørgensen" />

At østerrikerne seiret i [[Slaget ved Lissa (1866)|slaget ved Lissa]] i 1866, det første i verden mellom pansrede fartøyer, har for en stor del blitt tilskrevet Dahlerups forberedelser.<ref name="Topsøe-Jensen" /><ref name="Jørgensen" /><ref name="Sondhaus 1994 1-7" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wucherpfennig, Wolf og Bang, Karin|år=2004|tittel=Slaget ved Helgoland – en sejr for begge parter?|serie=Småskrifter fra CØNK|bind=13|utgivelsessted=Roskilde|utgiver=Center for Østrigsk-Nordiske Kulturstudier ved Roskilde Universitetscenter|språk=dansk|issn=1600-9517|url=https://forskning.ruc.dk/da/publications/slaget-ved-helgoland-en-sejr-for-begge-parter}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sondhaus, Lawrence|år=1989|tittel=The Habsburg Empire and the Sea: Austrian Naval Policy, 1797–1866|side=215ff|utgivelsessted=West Lafayette|forlag=Purdue University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-911198-97-3}}</ref>