Redigerer
Høytorp fort
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== 1945 – 2003 === Etter annen verdenskrig ble Høytorp fort mye brukt til øvelse, blant annet av [[Feltartilleri]]ets avdelinger i [[Tysklandsbrigaden]]. Det forelå også planer om videre utbygging av hele Fossumstrøkets festning. Disse planene inkluderte også nye befestninger med svære underjordiske anlegg på Torkildsrudåsen. Men i 1956 ble planene satt i bero og festningen stilt i reserve fram til den ble endelig nedlagt i 1959. Fra 1956 var Høytorp fort standkvarter for [[Transportregimentet]], men de la stort sett bare beslag på bygningsmassen. Réduiten ble bygd om til ammunisjonslager. Vinduene ble murt igjen, og Inngangstårnet ble revet for å gi adgang for lastebiler. I denne perioden hadde også [[Norges Bank]] lagret store mengder kontanter i Réduiten for bruk i en eventuell krigssituasjon. I 1980-årene ble Réduiten tømt og ominnredet til krigshovedkvarter for Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt / [[FDI 1]]. Transportregimentet ble nedlagt i 1994, men fortet var fortsatt base for flere større repetisjonsøvelser, og [[Heimevernet]] disponerte en del av bygningene. På slutten av 1990-tallet arbeidet Forsvarsdepartementet for en endelig nedlegging av fortet. Det var opprinnelig meningen å sprenge og forsegle fjellanleggene, noe som utløste kraftig lokal motstand. [[Foreningen for Høytorp fort]] ble stiftet i 1996, og de klarte å arbeide fram en løsning der fortet ble liggende intakt. Det ble videre inngått forhandlinger med [[Eidsberg]] kommune, og hele anlegget ble overdratt kommunen høsten 2003. Heimevernet disponerte fortsatt lokaler ved fortet fram til 2005. [[Forsvarssjefen]] under felttoget i 1940, [[general]] [[Otto Ruge]], fikk i 1945 tildelt kommandantboligen på Høytorp fort som æresbolig, og han bodde der fram til sin død. På folkemunne i Mysen kalles fremdeles huset «Rugevillaen», det ligger for seg selv nordvest for hovedanlegget. Også andre landskjente personer har hatt tilknytning til Høytorp fort: [[Einar Gerhardsen]] tjenestegjorde i det ene 12 cm pansertårnet under sin [[militærtjeneste]] i 1917 – 1918. Under kampene i 1940 var [[André Bjerke]] en av soldatene som forsvarte Reduiten. <gallery> Otto Ruge.jpg|General Otto Ruge bodde på Høytorp fort til sin død i 1961. Kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen, Høytorp fort. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon