Redigerer Høyhastighetstog (avsnitt)

====Drømmen om høyhastigehetsbaner====
En innså tidlig – og iallfall da raske [[trikk]]er og elektriske tog og motorvogner begynte å dukke opp – at det særlig var [[infrastruktur]]en som begrenset hastighetene. Det ble utviklet vogner og boggier med bedre løpeegenskaper på dårlig skinnegang – men mange stygge ulykker skjedde på enkeltsporete strekninger og ved [[planovergang]]er. En var fullt klar over at fysiske lover satte strenge krav til linjeføringen, skinnene, fundamenteringen og signalsystemene.
[[Bilde:Károly Zipernowsky.jpg|right|thumb|200px|Károly Zipernowsky (1853–1942), en pionér innen elektro, foreslo i 1891 en høyhastighetsbane Wien–Budapest, beregnet på elektriske motorvogner og en hastighet på 250 km/t.]]
[[Fil:CNY ad 10 hours.png|thumb|En snorrett, elektrisk høyhastighetsbane Chicago–New York ble påbegynt i 1906. Ca. 50 km ble fullført]]
[[File:Southshoremichigancity.jpg|thumb|Et minne om drømmen om høyhastighetsbanen Chicago-New York: Et South Shore-tog i [[Michigan City, Indiana]], 2002]].
I [[1891]] foreslo ingeniøren Zipernowsky en bane mellom Wien og Budapest, beregnet på motorvogner som kunne kjøre i 250 km/t.<ref>Krettek, s. 47</ref>. I [[1893]] foreslo Dr. Wellington Adams en snorrett linje Chicago–St. Louis (over 400 km). Han var mer beskjeden enn Zipernowsky, og [[General Electric]] garanterte at elektriske tog kunne trafikkere linjen 100 % sikkert, i over 160 km/t (100 [[mph]]).<ref>Middleton, s. 27</ref>.

Det som er kalt verdens første høyhastighetsbane<ref>http://finance.groups.yahoo.com/group/AirLineRR/</ref>, ble påbegynt i [[1906]], under ledelse av Alexander C. Miller. ''The Chicago-New York Electric Air Line Railroad'', hvor elektriske tog med en fart på 160 km/t skulle redusere reisetiden mellom de to storbyene til ti timer. Banen var snorrett, med stigning på maks 1 %. Millers gruppe klarte å fullføre snaut 50 km bane østover fra Chicago før de store kostnadene gjorde at selskapet gikk konkurs. Men banen kom mellombytrikkene til gode<ref>Middleton, s. 27</ref>, og den dag i dag går tog østover fra Chicago gjennom gatene i Michigan City. I 1907 åpnet Philadelphia & Western Railroad (P&W) sin Upper Darby–Strafford-rute ved [[Philadelphia]] – og i 1912 en linje fra Upper Darby til Norristown, som fortsatt er i drift under navnet [[Norristown High Speed Line]]. ''Street Railway Journal'' skrev at linjen var et viktig skritt mot høyhastighets forstadstrafikk. Den satte en ny standard for mellombybaner, med [[blokksignal]]er, og – i motsetning til de fleste norske jernbanelinjer ennå i 2014 – fullstendig uten [[planovergang]]er og kryssende jernbanelinjer.<ref>Middleton, s. 109</ref>.