Redigerer Gustav V av Sverige (avsnitt)

=== Tennis ===
[[Fil:Gustav V of Sweden accepting flowers.jpg|thumb|Gustav V tar imot en blomsterbukett {{Byline|Herman Johansson}}]]
Gustav V var en fremragende [[tennis]]spiller, og konkurrerte under [[pseudonym]]et «Mr. G.» Som tennisspiller og ambassadør for sporten ble han internasjonalt kjent, og i 1980 opptatt som eneste monark så langt i ''International Tennis Hall of Fame''. Han var en av pionerene innenfor svensk tennis, og bidro rundt 1880 aktivt i innføringen av spillet i Sverige. Som daværende kronprins lærte han seg det elementære innenfor tennis i England, og anla sammen med hoffstallmester Edward Sager en [[tennisbane]] på [[Tullgarns slott|Tullgarn]]. I 1890-årene ble det anlagt flere baner rundt om i landet, ute såvel som inne. 1896 innstiftet kronprins Gustav «Kronprinsens ''Lawn''-tennisklubb» i Stockholm, senere kjent som «Kungliga ''Lawn''-tennisklubben» (KLTK), en av de ledende tennisklubbene i Sverige. Han var også en generøs donator av tennispriser, og satte i 1936 opp vandrepokalen ''King's Cup'', som kan sies å ha vært et europeisk svar på [[Davis Cup]].

Å spille turneringstennis ble det første tiåret på 1900-tallet ansett for å være en ekstremt upassende geskjeft for en monark, og da kong Gustav ville stille opp i en ''mixed double''-turnering på Rivieraen sammen med [[Sigrid Fick]], var det flere personer som, slik [[Karl Gerhard]] beskrev det, satte «[[kungssången]] i vrångstrupen». Kongens interesse bidro imidlertid snart til en revurdering av tennissporten. Gjennom årene konkurrerte han i forskjellige mindre turneringer i double sammen med fremragende tennisspillere som franskmennene [[Jacques Brugnon]] og [[Jean Borotra]], og tyskeren [[Gottfried von Cramm]], ofte med mye publikum. Ved et besøk i Berlin gikk kong Gustav en gang rett fra et møte med Hitler til en tenniskamp med den jødiske spilleren [[Daniel Prenn]].<ref>Karl Gerhard, ''Katt bland hermeliner'', s.84</ref> Kong Gustav spilte også mye sammen med svenske elitespillere som [[Gunnar Settervall]] og [[Kalle Schröder]]. Sammen med Settervall vant han i 1906 double-tittelen i den store «Majtävlingen» i Skåne gjennom en finaleseier over [[Carl Kempe]] og engelskmannen Dehring.

Hans spillestil har blitt karakterisert som «hjemmesnekret», men han hadde med tanke på sin alder en god spillestyrke til han var langt oppe i årene. Hans styrke på tennisbanen var lobb, som det sies at han kunne spille med en nesten mesterlig presisjon, og bedre enn mange elitespillere. Kongens livlege forsøkte å få han til å redusere tennisspillingen da han begynte å nærme seg 85 år. I 1946, bare noen få år før sin død, sluttet han på eget initiativ. Han beklaget da at hans krefter ikke strakk til, og at hans øyne var blitt så dårlige at han ikke lenger kunne fokusere på ballen.