Redigerer Gjeter (avsnitt)

=== Gjeting i drifteheiene ===
[[File:Heller Buarekvelven.jpg|thumb|Heller i Buarekvelven i [[Suldal]].  Driftelege for gjetere fra 1840-årene til 1890-årene.]]
Ei ''driftehei'' er en del av et fjellområde som blir leid bort til dyrebeite.<ref name=TNH9/>   Dyra ble passet av profesjonelle gjetere, som regel voksne eller halvvoksne menn.  Dyreflokkene kunne være sammensatt av både storfe og småfe, kanskje også hester.  ''Krøt(t)er'' er en samlebetegnelse for både ku, sau og geit,<ref name=IA/> og krøtterdriftene startet midt på 1700-tallet og varte til omkring 1900-1910.  I Rogaland og Vest-Agder var dette en svært vanlig form for gjeting, og store deler av fjellområdet ble tatt i bruk.

Krøtterdriftene kunne være sammensatt av dyr fra mange gårdsbruk.  Økningen i folketallet gjorde at også antallet husdyr økte, men egen utmark var ofte for liten til å ha dyra på beite. Da var en løsning å sende dyra på leid sommerbeite. Gjeterne samlet dyra om våren og gjette flokken til heis, og om høsten ble dyra ført tilbake til eierne. Slike dyr ble kalt ''leiekrøtter'', ''hegningskrøtter'' eller ''graskrøtter''.   Drifteflokken kunne imidlertid også være oppkjøpte dyr, som om høsten skulle føres til slakt.

Som regel var det to gjetere som arbeidde sammen.  Dyra ble samlet på en fast liggeplass hver natt, og om dagen gikk dyra på beite i området rundt liggeplassen.  Den faste liggeplassen ble kalt en ''lege'' eller ''læger'', med sammensetninger som ''driftelege'' og ''felæger''.  Gjeterne overnattet i leget, og gjeteformen er derfor kalt ''legegjeting''.  Drifteleget kunne ha en liten steinbu eller trebu til overnatting, men ofte hadde gjeterne bare en [[heller]] til ly for natta.  Noen ganger måtte de overnatte under åpen himmel.  En krøtterdrift kunne ha 10-20 drifteleger, og en flyttet flokken rundt mellom disse.  På hver plass var en sjelden lenger enn 2-7 netter.

Å drive med legegjeting var et hardt liv.  Gjeterne måtte ofte gå lange strekk i all slags vær.  Det var vått og kaldt, og maten var heller skral. Gjeterne gikk og lå i de samme klærne hele tiden:  bukse og trøye i [[vadmel]], ullsokker og lærstøvler. Mot regnet la en et skinn over skuldrene. Først etter 1900 kom det første regntøyet - melsekker innsatt med olje. Noen var så heldige at de hadde en hatt eller lue, men de fleste gikk barhodet.  Skjegget fikk gro som det ville.  Lus var vanlig.

Også dyra i krøtterflokkene hadde det vondt.  Mange orket ikke de lange forflytningene.  Noen omkom under kryssing av elver under forflytningen.  Noen frøs i hjel under frostnetter.  Mange ble tatt av rovdyr.

Til mat hadde gjeterne med seg hvetemel og salt, ofte også flatbrød og kavring.  I tillegg kunne en ha med smør, ost, tørka kjøtt, kaffe og tobakk.  De fleste kyrne i en krøtterdrift hadde ikke melk, og derfor hadde en ofte med en ekstra melkeku til kostholdet.

Torfinn Normann Hageland har samlet en bred oversikt over kjente legegjetere i Rogaland og Vest-Agder, en liste på flere hundre navn.<ref name=TNH28/>
Noen eksempler:

* Sjur Sjurson Natland fra [[Erfjord]] drev legegjeting i Breive driftehei 1869-1885.  Krøtter oppkjøpt i Ryfylke.  Opptil 600 sauer, 140 storfe og ti hester.
* Reier Jakobsson Vålheim fra [[Årdal i Ryfylke]] drev legegjeting på Tretthellerbeitet ca 1868-1870.  Krøtter oppkjøpt i Setesdalen.  100-150 kyr og 6-700 sauer.  Dyra ble tatt til Årdal og så med båt til Stavanger.  
* Fanuel Sveinsson Eidland fra [[Gjesdal]] legegjette kyr og 2600-3000 sauer i Tysstad driftehei, i perioden 1857-86.
* Anna Olsdotter Fidjeland fra [[Sirdal]] gjette 1000 sauer årlig for rogalandsbønder.  Hun gikk barføtt og alene i heia.  
* Asbjønn Olson Skreå Røysland fra [[Bjerkreim]] legegjette i Øyestøl driftehei i perioden 1874-1908.  Han hadde på det meste 3300 sauer, 200 geiter, 75 kyr og 14 hester.