Redigerer Geoffrey Chaucer (avsnitt)

=== Lingvistisk ===
Chaucer skrev i et kontinentalt syllabisk (stavelsesdannende) [[metrikk|versemål]], en stil som hadde utviklet seg siden midten av [[12. århundre|1100-tallet]] som et alternativ til [[Angelsaksere|angelsaksisk]] poesi uten [[stavrim]]. Chaucer er kjent for metriske nyskapninger hvor han oppfant høviske rim, «rhyme royal», og han var en av de første engelske poeter til å benytte [[Pentameter|jambisk pentameter]] i sin diktning. Opplegget med disse femfotsversene i ''couplet'' (versepar) på rim ble først sett i hans ''Legenden om gode kvinner'', og ble hyppig brukt i mange av hans senere verker. Det ble deretter en av de vanligste poetiske former i engelsk litteratur. Hans påvirkning som satiriker er også viktig. Første gangen hvor han gjør bruk av humoristisk tilnærming til lokaldialekter er i den tredje historien i ''Canterbury-fortellingene'', ''Reevens fortelling'' (''The Reeve's Tale'').

[[Fil:Chaucer_Hoccleve.png|thumb|300px|Portrett av Chaucer fra [[Thomas Occleve|Thomas Hoccleve]], som kjente Chaucer personlig slik at en viss portrettlikhet er sannsynlig.]]Chaucers poesi, sammen med andre forfattere i samme periode, har fått æren for å standardisere Londondialekten i [[middelalderen]]s [[engelsk|engelske språk]] fra en kombinasjon av [[dialekt]]er fra [[Kent]] og [[Midlands]]. Det er sannsynligvis en overvurdering; påvirkningen fra hoffet, kanselliet og byråkratiet &mdash; som Chaucer selv var en del av &mdash; hadde en betydelig påvirkning på utviklingen av standard engelsk. At moderne engelsk har distansert seg fra Chaucers språk kommer fra effekten av det store vokalskiftet som skjedde en tid etter hans død. I løpet av tiden mellom Chaucher og [[Tudortiden]] hadde det engelske språket endret seg sterkt; mange ord hadde fått færre stavelser, og ikke minst hadde betoningen og trykket flyttet på seg. Mellomengelsk hadde blitt til moderne engelsk, og endringene hadde blant annet bakgrunn i perioden av innbyrdes engelsk strid og uro som hadde brutt den litterære kontinuiteten.

Endringen av uttalen gjør at lesningen av Geoffrey Chaucer blir vanskelig for moderne lesere. Man har blant annet ment at uttalen av middelengelsk ''kan'' være ganske likt lyden av moderne [[skotsk|skotsk-engelsk]]. Statusen av endelsen –e i Chaucers verslinjer er usikker: det synes som om at endelsen –e gikk ut av bruk i dagligtale allerede i Chaucers egen tid og dens litterære bruk var således ujevn. Chaucers versebygging antyder at endelsen –e noen ganger er uttalt og andre ganger er stum. Når den blir uttalt mener forskerne at den ble uttalt som en schwa-lyd. Bortsett fra den uregelmessige stavingen er det meste av ordforrådet fortsatt gjenkjennelig for den moderne leser. Ordlisten ''[[Oxford English Dictionary]]'' har opptegnet flere ord hvor Chaucer nevnes som den første forfatter som brukte dem i sin diktning. Disse ordene var sannsynligvis brukt av andre i hans samtid, men Chaucer, med sitt øre for dagligspråk og dialekter, er den tidligste skriftlige kilde. En del av hans ord som starter på bokstaven a er blant annet ''acceptable, alkali, altercation, amble, angrily, annex, annoyance, approaching, arbitration, armless, army, arrogant, arsenic, arc, artillery'' og ''aspect''.