Redigerer Geithams (avsnitt)

== Slekten ''Vespa'' ==
Geithamsen tilhører en slekt med minst 25 store arter stikkeveps – deriblant den største av alle, [[japansk kjempeveps]], hvor dronningene kan bli 5,5&nbsp;cm. Slekten har kjerneområdet i Sørøst-Asia og forekommer i [[Eurasia]] og Nord-[[Afrika]] – også på øyene i [[Japan]], [[Indonesia]], [[Filippinene]] samt [[Ny-Guinea]]. Den mangler i [[Australia]] – og i Amerika inntil vår geithams ble innslept til Nord-Amerika. Den [[orientalsk geithams|orientalske geithamsen]], ''Vespa orientalis'', er innført til [[Madagaskar]]. I de varmere delene av utbredelsesområdet forekommer flere arter høyt til fjells.

I tillegg til vår geithams er to ''Vespa''-arter funnet i Europa: Den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]], ''V. velutina'' (må ikke forveksles med japansk kjempeveps), ble ved et uhell innført til Sørvest-[[Frankrike]]. Den ble første gang funnet i [[2004]] og har spredt seg hurtig, også til [[Spania]]. Noen frykter at denne geithamsens fremmarsj vil skade bibestanden.<ref>http://mnhn.academia.edu/GargominyOlivier/Papers/1666751/A_new_enemy_of_honeybees_in_Europe_the_Asian_hornet_Vespa_velutina._in</ref> ''V. orientalis'' finnes på [[Kypros]], på [[Balkan]] og på [[Sicilia]] og lengst sør i [[Italia]].

''Vespa''-artene har med få unntak et levevis omtrent som vår geithams, men utviklingen er naturligvis tilpasset klimaet på stedet. Vepsesamfunnet består av én dronning og et antall arbeidere som vokser i løpet av sesongen, men antallet overstiger sjelden 700 før dronningen i stedet begynner å produsere forplantningsdyktige hanner og hunner. Hunner av ''V. dybowskii'' kan trenge inn i bol hos nærstående arter, drepe den opprinnelige dronningen og overta denne rollen. Hvis det allerede finnes arbeidere i bolet, vil disse tjene den nye dronningen og passe hennes avkom. De siste utvikler seg til arbeidere eller kjønnsindivider, avhengig av tid i sesongen. I en periode forekommer altså fredelig sameksistens mellom arbeidere av begge arter – inntil de opprinnelige arbeiderne dør. Fra nå av fremstår bolet som et rent ''V. dybowskii''-samfunn (Wilson 1974). Arten skiller seg fra de egentlige [[gjøkveps]] ved at den har egne arbeidere, og ved at dronningen ''kan'' grunnlegge et samfunn på vanlig vepsevis.

Som vår geithams er andre ''Vespa''-arter rovdyr og tar særlig insekter, noen ganger også rovinsekter betydelig større enn vepsene selv, foruten så forsvarsdyktige insekter som bier, humler og mindre veps. Enkelte arter kan plyndre bikuber og bolene til mindre veps. Her har geithamsene den fordelen at de er langt større og kraftigere, og at de kan knuse biene og de mindre vepsene mellom de sterke kjevene (som andre veps og bier bruker geithamsene brodden først og fremst som forsvarsvåpen) – i tillegg til at en bie dør når den stikker. Ved å utnytte sin tallmessige overlegenhet har [[honningbie]]ne flere steder lært seg å drepe inntrengerne, eller helst skremme dem bort.

Mange steder i [[Asia]] er det tradisjon for å spise insekter; særlig larvene regnes som en delikatesse.<ref>http://www.getjealous.com/zbs/journal/2097180/fried-hornets-for-breakfast.html</ref><ref>http://www.lonelyplanet.com/thorntree/thread.jspa?threadID=1479048</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903071341/http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |url-status=død }}</ref>