Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

== Observasjonshistorie ==
[[Fil:Ganymed Earth Moon Comparison.png|thumb|left|Sammenligning av størrelsene til [[jorden]], [[månen]] og Ganymedes.]]
=== Jordbasert forskning ===

Det er blitt hevdet at den kinesiske astronomen [[Gan De|Gān Dé]] (甘德, ca 400 f.Kr.&ndash;340 f.Kr.) oppdaget en av Jupiters måner, sannsynligvis Ganymedes, med det blotte øye sommeren 365&nbsp;f.Kr.<ref name="Brecher1981" group="S" /> I sin ''Avhandling om Jupiter'' (歲星經, ''suìxïng jīng''), gjengitt i ''[[Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden]]'' (開元占經, ''kāiyuán zhānjīng''), skrev Gān Dé:

{{Sitat|Jupiter var svært stor og lys. Det var helt tydelig en liten rødaktig stjerne som ledsaget planeten ved dens side. Dette blir kalt ‘en allianse’.<ref name="MacTutor">J J O'Connor og E F Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gan_De.html Gan De], The MacTutor History of Mathematics archive</ref>|}}

At Gān Dés observasjoner var nøyaktige, ser vi av hans observasjoner av 12-års syklusen til Jupiter: ''«Hvert 12. år vender Jupiter tilbake til den samme posisjonen på himmelen; hver 370. dag forsvinner planeten i ilden fra solen om kvelden i vest, og 30 dager senere kommer den til syne om morgenen i øst»''.<ref name="MacTutor" /><ref name="Glendenning2005" group="S" /> Idag vet vi at Jupiters [[omløpstid]] er 11,86 [[juliansk kalender|julianske år]].
[[Fil:Ganymede from Pioneer 10 19.jpg|thumb|Ganymedes fotografert 1. juli 1973{{Byline|''[[Pioneer 10]]''}}]]

Den første sikre observasjonen av Ganymedes ble gjort av [[Galileo Galilei]] 7. januar 1610 ved bruk av [[refraktor]]teleskop med 20× forstørrelse ved [[Universitetet i Padova]]. 13. januar så han alle de fire største månene på en gang. Før 15. januar konkluderte han med at de var legemer i [[bane]] rundt Jupiter.<ref name="SidereusNuncius" /><ref name="Wright" /><ref name="NASA" /> Oppdagelsen av de galileiske månene ble publisert i Galileos ''[[Sidereus Nuncius]]'' i mars 1610.<ref name="IobookChap2" group="S" /> I ''Mundus Jovialis'' (1614) hevdet Simon Marius å ha oppdaget månene i 1609, én uke før Galilei. Dette var likevel 29. desember 1609 i den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]], og 8. januar 1610 i den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] som Galilei brukte.<ref name="GaliloProjectMarius" /> Galilei publiserte arbeidene først, og er kreditert for oppdagelsene.<ref name="JPLDiscovery" />

På 1800-tallet ble de galileiske månene brukt til bestemmelsen av [[lengdegrad]],<ref name="O'Connor1997" /> validering av [[Keplers lover for planetenes bevegelser]] og bestemmelsen av tiden som kreves for [[Lysets hastighet|lyset å ferdes]] mellom Jupiter og jorden.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Basert på [[efemeride]]ne produsert av astronomen [[Giovanni Cassini]] og andre, utarbeidet [[Pierre-Simon Laplace]] en matematisk teori om de [[Baneresonans|resonante banene]] til [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]] og Ganymedes.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Resonansen ble senere funnet å ha en betydelig effekt på månenes geologi.
[[Fil:Ganymed Voyager-1.jpg|thumb|left|Ganymedes fotografert av [[Voyager 1]] den 4. mars 1979]]

=== Forskning med romsonder ===
Så langt har syv romsonder utforsket Ganymedes, mens en er på vei.

==== Pioneer ====
''[[Pioneer 10]]'' ankom i 1973 og ''[[Pioneer 11]]'' i 1974,<ref name="Pioneer 11" /> og de returnerte informasjon om satellitten.<ref name="Terraformers" /> Dette inkluderte mer spesifikt bestemmelsen av fysiske egenskaper og formasjoner ned til en lengde av 400&nbsp;km på overflaten.<ref name="chap6" /> ''Pioneer 10''s minste avstand fra månen var {{Formatnum:446250}}&nbsp;km den 3. desember 1973.<ref name="nærmeste møte" />

==== Voyager ====
''[[Voyager 1]]'' passerte Ganymedes 6. mars 1979 i en avstand av 114&nbsp;710&nbsp;km. ''[[Voyager 2]]'' passerte månen 9. juli 1979 i en avstand av 62&nbsp;130&nbsp;km.<ref name="Voyager_2" />. Sondene forbedret størrelsesmålet og avslørte at den var større enn [[Saturn]]s måne [[Titan (måne)|Titan]], som tidligere var antatt å være større.<ref name="Voyager" /> Det rillede terrenget ble også oppdaget.<ref name="Voyager Mission" />
[[Fil:Ganymede g1 true.jpg|thumb|Ganymedes fotografert 26. juni 1996.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]]

==== Galileo ====
I 1995 gikk ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''-sonden inn i bane rundt Jupiter og foretok mellom 1996 og 2000 seks nære forbiflyvninger for å utforske Ganymedes.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Disse passeringene er G1, G2, G7, G8, G28 og G29.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> G1 fant sted 6. september 1996 i en avstand av bare 262&nbsp;km, G2 den 4. november 1996 i en avstand av 1&nbsp;100 &nbsp;km, G7 den 5. april 1997 i en avstand av 3&nbsp;065&nbsp;km, G8 den 7. mai 1997 i en avstand av 1&nbsp;584&nbsp;km,<ref name="Galileo_1" /> G28 den 20. mai 2000 i en avstand av 809&nbsp;km<ref name="Galileo_2" /> og G29 den 28. desember 2000.

Under G1-forbiflyvningen i 1996 ble magnetfeltet oppdaget,<ref name="Magnetic Field Discovery" /> mens havet ble oppdaget i 2001.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="The Grand Tour" group="S" /> En siste forbiflyvning fant sted 21. september 2003.<ref name="Galileo_1" /> ''Galileo'' overførte et stort antall spektralbilder og oppdaget flere forbindelser på overflaten som ikke var is.<ref name="McCord1998" group="S" />

==== New Horizons ====
På vei mot [[Pluto]] passerte ''[[New Horizons]]'' månen 28. februar 2007 i en avstand av 3&nbsp;017&nbsp;099&nbsp;km, og laget kart over topografien og sammensetningen.<ref name="New Horizons" /><ref name="Grundy2007" group="S" />

==== Juno ====
Romsonden ''[[Juno (romsonde)|Juno]]'' ble skutt opp 5. august 2011, og ankom Jupiter 5. juli 2016.

==== Fremtidige sonder og avbrutte oppdrag ====
[[Jupiter Icy Moon Explorer|JUpiter ICy moon Explorer (JUICE)]] ble foreslått i 2011 og fokuserte på Ganymedes og Callisto.<ref name="grasset" /> Opprinnelsen til denne sonden er det nedlagte prosjektet [[EJSM/Laplace|Europa Jupiter System Mission]] med det avbrutte oppdraget ''[[Jupiter Ganymede Orbiter]]''.<ref name="grasset" />

I 2010 kom det også frem i magasinet ''Planetary Science Decadal Survey'' at det var foreslått en omløpssonde for Ganymedes basert på ''[[Juno (romsonde)|Juno]]''.<ref name="ssb" />

[[Russian Space Research Institute]] evaluerer for tiden oppdraget [[Ganymede Lander]], med vekt på [[astrobiologi]].<ref name='Lander workshop'>{{Cite web| url = http://glcw2013.cosmos.ru/ | title = International Colloquium and Workshop - "Ganymede Lander: scientific goals and experiments" | accessdate = 2012-11-20 | date = november 2012 | work = Russia Space Research Institute (IKI) | publisher = Roscosmos}}</ref> Planlagt oppskytning er i 2024.

Den planlagte sonden [[Jupiter Icy Moons Orbiter]], med [[kjernefysisk fisjon]] som drivstoff og en [[ionemotor]] for fremdrift, var tenkt å studere Ganymedes i større detalj enn tidligere.<ref name="JIMO" /> Oppdraget ble avbrutt i 2005 grunnet budsjettkutt.<ref name="Peplow2005" group="S" /> Et annet forslag ble kalt ''The Grandeur of Ganymedes''.<ref name="Pappalardo2001" group="S" />