Redigerer Gammeljapansk (avsnitt)

==Grammatikk==
=== Pronomen ===
{| class="wikitable"
! || kort || lang || Stedsorientert || Retningsorientert
|-
! colspan="5" | [[Personlig pronomen]]
|-
| 1. person || wa, a || ware, are
|-
| 2. person<sup>1)</sup> || na || nare<sup>2)</sup>
|-
| 3. person || si || –
|-
| [[Spørrepronomen|Interrogativ]] || ta || tare
|-
| [[Refleksivt pronomen|Refleksiv]] || ono<sub>2</sub> || (ono<sub>2</sub>re)<sup>2)</sup>
|-
! colspan="5" | [[Demonstrativpronomen]]
|-
| proksimal || ko<sub>2</sub> || ko<sub>2</sub>re || ko<sub>2</sub>ko<sub>2</sub> || ko<sub>2</sub>ti
|-
|  ikke-proksimal || so<sub>2</sub> || –<sup>2)</sup> || so<sub>2</sub>ko<sub>2</sub> || –
|-
| distal<sup>3)</sup> || ka || kare 
|-
| interrogativ || idu- || idure || iduku || iduti
|}

Funksjonen til de korte og lange pronomene er ikke kjent. En partikkel brukes imidlertid alltid ved det korte pronomenet. Med få unntak blir de lange pronomene aldri brukt med genitivpartikler eller nominalkonstruksjoner.<ref>Bjarte Frellesvig, [http://phonetics.cornell.edu/japanese_historical_linguistics/3.1%20Pronouns.pdf «Old Japanese Pronouns»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på engelsk). ''Japanese Historical Linguistics''. Besøkt 25. mai 2008.</ref>

# I tillegg til de personlige pronomene fantes det også flere tiltaleformer for 2. person, som delvis i motsetning til pronomen kunne bli utstyrt med et flertallsuffiks:
#* ''imasi'', ''masi'', ''mimasi'': jf. ''imasu'' («være, eksistere»)
#* ''kimi'': «De (min herre)»
#* ''namuti'': fra det personlige pronomenet ''na'' og æressuffikset ''muti''
#* ''namutati'': «dere»; fra ''namuti'' og flertallsuffikset ''tati''
#* ''wake'', ''ore'': nedsettende
#* ''i'': nedsettende, men bare i forbindelse med genitiv, som ''i-ga''
# ''nare'' dukker bare sjelden opp, ''ono<sub>2</sub>re'' bare to ganger i Man’yōshū, og ''so<sub>2</sub>re'' overhodet ikke.
# Frellesvig påpeker at gammeljapansk ''kare'' bare finnes én gang i Man’yōshū, og ''ka'' maks. to ganger.

===Verb===
Gammeljapansk hadde åtte ulike verbbøyninger: firetrinns ({{lang|ja-Hani|四段}} ''yondan''), øvre ettrinns ({{lang|ja-Hani|上一段}} ''kami ichidan''), øvre totrinns ({{lang|ja-Hani|上二段}} ''kami nidan''), nedre totrinns ({{lang|ja-Hani|下二段}} ''shimo nidan''), K-uregelmessege ({{lang|ja-Jpan|カ変}} ''ka-hen''), s-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|サ変}} ''sa-hen''), N-unregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ナ変}} ''na-hen'') og R-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ラ変}} ''ra-hen''). Nedre ettrinns verb ({{lang|ja-Hani|下一段}} ''shimo ichidan'') har man ennå ikke funnet.

====Bøyning====
{| class="wikitable" 
|-
! Verbklasse
! Mizenkei<br />{{lang|ja-Hani|未然形}}<br />''irrealisform''
! Renyōkei<br />{{lang|ja-Hani|連用形}}<br />''konjunksjonalform''
! Shūshikei<br />{{lang|ja-Hani|終止形}}<br />''sluttform''
! Rentaikei<br />{{lang|ja-Hani|連体形}}<br />''attributivform''
! Izenkei<br />{{lang|ja-Hani|已然形}}<br />''realisform''
! Meireikei<br />{{lang|ja-Hani|命令形}}<br />''imperativform''
|-
! firtrinns
| -a
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -u
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>1</sub>
|-
! øvre ettrinns
| -
| -
| -ru
| -ru
| -re
| -(yo<sub>2</sub>)
|-
! øvre totrinns
| -i<sub>2</sub>
| -i<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -i<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! nedre totrinns
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -e<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! K-uregelmessige
| -o<sub>2</sub>
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -o<sub>2</sub>
|-
! S-uregelmessige
| -e
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo<sub>2</sub>)
|-
! N-uregelmessige
| -a
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e
|-
! R-uregelmessige
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
|}

Mizenkei ([[irrealis]]) og Izenkei (realis) er kontrastpar med partikkelen ''ba'': med Mizenkei + ''ba'' kan man uttrykke en hypotese, ev. en [[kondisjonalis]] og med Izenkei + ''ba'' en reel betingelse.

==== Tematisk og atematisk rot ====
Verb som hadde stamme som sluttet med en konsonant ble beskrevet som «atematisk». Disse fulgte enten en firetrinns, totrinns, eller en S-/R-/K-/N-uregelmessig bøyning.

Verb som hadde vokal i utlyd, ble kalt «tematisk». Disse brukte en ettrinnsbøyning.

==== Uregelmessige verb ====
Det fantes verb med uregelmessig bøyning.
* K-uregelmessig: k- «komme»
* S-uregelmessig: s- «gjøre»
* N-uregelmessig: sin- «dø», in- «gå, dø»
* R-uregelmessig: ar- «være», wor- «være»

Disse konjugasjonsklassene ble oppkalt etter den siste stamkonsonanten.

===Adjektiver===
Det fantes to typer adjektiv: regelmessige og substantiviske.

De regelmessige adjektivene ble delt på ny inn i to typer: de som innenfor Renyōkei sluttet på ''-ku'', og de som sluttet på ''-siku''. Dermed fantes det to bøyningsformer:
{| class="wikitable" 
|-
! Adjektivklasse
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
|-
! rowspan="2"| -ku
| -ke<sub>1</sub>
| -ku
| -si
| -ki<sub>1</sub>
| -ke<sub>1</sub> eller -ke<sub>1</sub>re
| &nbsp;
|-
| -kara
| -kari
| -si
| -karu
| -kare
| -kare
|-
! rowspan="2"| -siku
| -sike<sub>1</sub>
| -siku
| -si
| -siki<sub>1</sub>
| -sike<sub>1</sub> eller -sike<sub>1</sub>re
| &nbsp;
|-
| -sikara
| -sikari
| -si
| -sikaru
| -sikare
| -sikare
|}

Endelsene kalt ''-kar-'' og ''-sikar-'' var avledet av ''ar-'' («være»). ''Renyōkei''-bøyningen (''-ku'' eller ''-siku'') får ''ar-'' som suffiks. Denne bøyningen brukte den R-uregelmessige konjugasjonen. I og med at gammeljapansk ikke kjente til vokalgrupper, gikk ''-ua-'' over til ''-a-.''

De adjektiviske substantivene hadde kun én bøyning
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
|-
! Adjektivisk substantiv
| -nara
| -nari
| -nari
| -naru
| -nare
| -nare
|}

=== Partikler (''joshi'') ===
==== ''Kaku joshi'' ({{lang|ja-Hani|格助詞}}) ====
''Kaku joshi'' er partikler, som viser [[kasus]] for substantiv.<ref>Frellesvig, Bjarke. [http://phonetics.cornell.edu/japanese_historical_linguistics/3.3%20Particles.pdf «Old Japanese Particles»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på engelsk). ''Japanese Historical Linguistics''. Besøkt 25. mai 2008</ref>
* [[Ablativ]]: Ablativpartikler var ''yo<sub>1</sub>ri''<!-- ywori -->, ''yo<sub>1</sub>''<!-- ywo -->, ''yuri'' og ''yu''. Substantivet ''kara'' begynte å bli brukt som ablativpartikkel.
* [[Akkusativ]]: ''wo'' (endrer seg etter temapartikkel ''ha''<!-- pa --> til ''wo-ba'')
* [[Allativ]]: Substantive t''he<sub>1</sub>''<!-- pye --> («Side, retning») begynte å bli brukt som allativpartikel.
* [[Dativ]]: ''ni''
* [[Genitiv]]: Hovedsakelig ble ''ga'' og ''no<sub>2</sub>'' brukt for genitiv. De er stort sett like, allikevel ble ved personalpronomen kun ''ga'' (f.eks. ''wa-ga'', «min»; ''na-ga'', «din»; ''si-ga'', «sin», ''ta-ga'', «hvis») anvendt, og ved påpekende pronomen kun ''no<sub>2</sub>'' (''ko<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dettes»; ''so<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dennes»). I bisetninger ble begge brukt for å markere subjektet. Genitivpartiklen ''tu'' begynte å bli unvanlig i gammeljapansk, iom. at den hovedsakelig dukket opp før stedsangivelser.<br />Allerede foreldede genitivpartikler var ''ro<sub>1</sub>''<!-- rwo -->, ''ro<sub>2</sub>''<!-- ro -->, ''na'' og ''da'', som på sin side var en foreldet variant av ''na''. Den fantes f.eks. i de følgene uttrykkene: ''kamu-ro<sub>1</sub>-ki'' («Åndsvesen [genitiv] mannlig»), ''kamu-ro<sub>1</sub>-mi'' («Åndsvesen [Genitiv] kvinnelig»), ''[[Orochi|o<sub>1</sub>-ro<sub>2</sub>-ti]]'' («stort [genitiv] vild, mektig vesen»), ''ma-na-ko<sub>1</sub>'' («Øye [Genitiv] ?sten; øyeple»), ''ke-da-mono'' («Hennes [genitiv] vesen»).
* [[Komitativ]]: ''to<sub>2</sub>''
* [[Nominativ]]: Nominativpartiklen ''i'' var allerede foreldet under gammeljapanskens tid, og senere totalt forkastet.

==== ''Kakari joshi'' ({{lang|ja-Hani|係助詞}}) ====
* [[grammatisk tema|Tema]]: ''ha''<!-- pa --> ble brukt for å annonsere, og ''mo'' ble brukt for trykk.
* Bekreftelse: ''namo'' (''namu''), ''so'' (''zo''), ''koso''
* 'Hv-spørsmål: 'ka''
* Ja/Nei-spørsmål: ''ya''

==== ''Fuku joshi'' ({{lang|ja-Hani|副助詞}}) ====
''Fuku joshi'' danner [[adverbial]]er.
* ''bakari'': «cirka, omtrent» (fra ''hakar-''<!-- pakar- -->, «messen; planen»)
* ''dani'': «minst»
* ''made (ni)'': «fremtil»
* ''nomi<sub>2</sub>''<!-- nomwi -->: «bare, allene, frittstående, helhetlig, fullstendig»
* ''sahe''<!-- sape -->: «også, ytterligere, sågar, i det minste» (jf. moderne ''sae'')
* ''si'': «også, sågar»
* ''simo'': «sågar»
* ''sura'': «sågar, minst»

==== ''Setsuzoku joshi'' ({{lang|ja-Hani|接続助詞}}) ====
''Setsuzoku joshi'' følger finitte verbformer for å danne bisetninger.
* ''gane'': «slik at»
* ''gani'': «som om»
* ''mono wo'': «til tross for»
* ''mono kara (ni)'', ''mono yuwe (ni)'': «mens»
* ''ni'': «som, fordi»
* ''to'':
** Innrømmelse («Selv om, til tross for»), som regel fulgt av ''mo'' → ''tomo''
** «dermed, for å»
* ''wo'': «i og med, fordi»
* ''yuwe (ni)'': fordi (etter substantiv også «på grunn av»)

==== ''Shūjoshi'' ({{lang|ja-Hani|終助詞}}) ====
''Shūjoshi'' er partikler som dukker opp på slutten av setninger.
* ''gane'': [[Optativ]]
* ''kamo'': Interrogativ; eksklamasjon
* ''moga'': [[Desiderativ]]
* ''miyu'': «det virker som». ''Miyu'' stammer fra sluttformen av ''miye-'', passivform av verbet ''mi-'' («se»).
* ''na'': Verbet («ikke»); eksklamasjon
* ''so'', ''koso'', ''ka'', ''ya'':

==== ''Kantō joshi'' ({{lang|ja-Hani|間投助詞}}) ====
''Kantō joshi'' danner [[interjeksjon]]er.
* ''ro'': fantes bare veldig sjelden i den sentrale dialekten, men hyppigere i den østlige.
* ''we, wo, ya, yo''
Suffiksene for Meireikei kommer antakeligvis fra interjeksjonene ''yo'' (sentral dialekt) og ''ro'' (østlig dialekt).

=== Hjelpeverb ===
De ubøyelig ble også ansett som partikler.

==== Forbindelse med Mizenkei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! ba
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| [[Kondisjonalis]]
|-
! h-
| -a
| -i
| -u
| -u
| -e
| -e
| Gjentakelse
|-
! ray-
| -e
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| Potentialis
|-
! r-/y-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| 1) Passiv, 2) Potentialis, 3) Spontanitet
|-
! s-
| -a
| -i
| -u
| -u
| -e
| -e
| Høflighetsform
|-
! s-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| <sup>1</sup>
|-
! sim-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| [[Kausativ]]<sup>2</sup>
|-
! zu
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| Negasjon
|}
# Dannet transitive og kausative verb og ble også brukt som lett høflighetsform.
# Senere bruk som høflighetsform er ennå ikke funnet.

==== Forbidelse med Renyōkei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! ke<sub>1</sub>r-
| -a
| &nbsp;
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| modal fortid
|-
! –
| se
| &nbsp;
| ki
| si
| sika
| &nbsp;
| direkte fortid
|-
! masiz-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -iki
| &nbsp;
| &nbsp;
| negativ antakelse<sup>1</sup>
|-
! tar-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| [[Perfektiv]] (avledet fra ''-te'' + ''ar-'' («være»)
|-
! te 
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| [[Te-Form]] (adverbialpartisipp)
|-
! tutu 
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| samtidig handling («mens»)
|}
# Utviklet seg til det senere ''maz-''.

==== Forbindelse med Shūshikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! mer-
| &nbsp;
| -i
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| sterk Antakelse
|-
! nar-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| Rykte
|-
! ras-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -iki
| -ikere
| &nbsp;
| Gjetning
|}

==== Forbindelse med Rentaikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! nar-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| Kopula
|}

==== Forbindelse Izenkei ====
*ba: markerer en betingelse eller en årsak (se også Mizenkei-ba; ubøyelig)
*do: innrømmende (ubøyelig)

==== Forbindelse med Meireikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! r-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| [[Perfekt]]
|}