Redigerer Gammelgresk (avsnitt)

=== Aksent ===
I klassisk gresk benyttet man seg av tre typer aksenter: '''akutt''' (´), '''gravis''' (`), og '''cirkumfleks''' (ˆ), opprinnelig for å angi stigning i tonehøyde (fem toner ved akutt, tre ved gravis, og stigende-synkende tone ved cirkumfleks). En tid innen 400 e.Kr. hadde det forekommet et skifte til trykkbetoning. Selve aksentsystemet kan spores tilbake til Aristofanes fra Bysants rundt omkring 200 f.Kr., den gang med tanke på utlendinger som ville lære seg korrekt uttale. Forøvrig har aksentene en ''fonemisk'' funksjon, det vil si at de skiller mellom likt stavede ord som har ulik betydning, men de har i grunnen ikke blitt tatt i bruk i antikke manuskripter, i motsetning til trykte tekster hvor de alltid har forekommet.

Aksentplassering følger visse regler. Greske ord betones på en av de tre siste stavelsene, og stavelsens lengde er ofte avgjørende. Man snakker om lang stavelse dersom den har lang vokal eller diftong, ellers kort. Man kan ikke aksentuere den tredje siste stavelsen dersom den siste er lang. Aksenten settes forøvrig helst så langt foran som mulig i verbets personbøyde former, og beholdes i substantiv og adjektiv vanligvis på samme sted i bøyde former som i nominativ entall, med mindre dette forhindres av lang siste stavelse. Konkrete regler for de tre aksenttyper er som følger:

* '''Akutt''' kan betone en av de tre siste stavelser, den være seg lang eller kort. I fortløpende tekst svekkes den over siste stavelse til gravis. Akutt over siste stavelse skal fastholdes foran skilletegn. På tredje siste posisjon kalles den '''proparoxyton''', på nest siste '''paroxyton''', og den siste '''oxyton'''.
* '''Cirkumfleks''' kan kun betone diftong eller lang vokal, og stå over en av de to siste stavelsene. Dersom den siste stavelsen er lang kan ikke dette aksenttegnet stå over nest siste stavelse. Derimot er cirkumfleks påkrevet når den nest siste stavelsen er lang og aksentuert, og den siste stavelsen er kort. På nest siste posisjon kalles den '''properispomenon''', på siste '''perispomenon'''. Gravis på siste posisjon kalles '''baryton'''.
* '''Gravis''' finnes kun i fortløpende tekst, som erstatning for akutt i siste stavelse.