Redigerer Fylkeskommune (avsnitt)

=== Amtskommunens oppgaver ===
Amtskommunens oppgaver var i hovedsak oppgaver som var for store for kommunene å løse hver for seg, slik som sunnhetsvesen og veivesen. Fra opprettelsen i 1837 og fram til 1850-årene var virksomheten preget av sparsommelighet. Representantene i amtstinget, som også var ordførerne i herredene, vegret seg mot nye oppgaver som kunne medføre økte skattebyrder. Fra omkring 1850 endret denne sparepolitikken seg noe, og amtskommunene fikk nye oppgaver. I perioden 1850 – 1885 fordoblet amtskommunene sine budsjetter.<ref>''Folkestyre i by og bygd'', s. 84</ref> Det skjedde også en viss forskyvning mellom sektorene i hva amtskommunen brukte ressursene til, fra samferdsel til skole. I 1860 ble det opprettet egne amtsskolekasser, finansiert av amtet og staten i samarbeid. Fra 1875 økte statens bidrag betydelig, og ordningen gjorde amtet til en viktig skolekommune. Amtet hadde slik sett fått en viktig fordelingsfunksjon og fungerte som en «overkommune» innen skolevesenet. Den støttet bygging av skolehus, støttet skolevesenet i kommuner med dårlig økonomi og betalte alderstillegg til lærere. Fra 1870-årene etablerte også amtskommunene egne skoler; landbruksskoler, amtsskoler og etterhvert husmorskoler, samt utsendte vandrelærere i ulike fag. Ordningen med en deling av utgiftene mellom stat og amtskommune ble en vanlig finansieringsmodell for amtskommunene. Statlige tilskudd fungerte slik sett som en «gulrot» for amtskommunalt engasjement. Amtet hadde også et engasjement innen helse, med ansvar for jordmorvesen, vaksinasjon og omsorg for sinnslidende. Fra midten av 1800-tallet opprettet amtskommunene sykehus for landdistriktene, både epidemisykehus og sinnssykehus.

Amtskommunen ble fra starten av finansiert ved utskrivning av ''matrikkelskatt'', det vil si skatt utliknet fra jordeiendom. Ved skattelovene av 1882 ble det fastsatt at amtskommunene kunne utligne inntil halvparten av utgiftene på landkommunene i fylket, såkalt ''repartisjonsskatt'' (repartere vil si fordele). Dette ga amtskommunene større mulighet til å utnytte skattefundamentet og dermed større frihet. Nye skattelover i 1911 ga amtskommunene ytterligere frihet til å repartere skatten. Systemet med repartisjonsskatt ble beholdt helt fram til 1977, da det ble innført direkte ''fylkesskatt''.

Skatteloven i 1882 fastsatte også at det skulle opprettes amtsutvalg ([[fylkesutvalg]]) valgt av amtstinget, bestående av 4 medlemmer, og med amtmannen som formann. Amtsutvalget fungerte som et arbeidsutvalg for amtsformannskapet og et rådgivningsorgan for amtmannen i administrasjonen av amtskommunen. Amtsutvalget kunne tre sammen når som helst, i motsetning til amtstinget som møttes en gang årlig.