Redigerer Friedrich von Schelling (avsnitt)

=== «Ekstasefilosofi» ===
(7) Med base i München foreleser Schelling som gjesteprofessor i [[Erlangen]] for fulle hus i årene 1820–1826.<ref>Xavier Tilliette 2004, s. 307-329.</ref> Nå dukker begrepet ‘ekstase’ opp,<ref>''SW'' 9:229.</ref> i samme betydning som hans ‘intellektuelle anskuelse’ i 1795. Ekstasen gir imidlertid en ekstraordinær skuen bakenfor den ''personlige'' Gud.<ref>''SW'' 9:217.</ref> Slik vil evig frihet erkjenne seg selv.<ref>''SW'' 9:226.</ref> Det absolutte subjektet kan bare erkjennes ved å tre ut av det objektiverende subjektet. Det ''endelige'' mennesket streber etter å realisere seg selv som evig frihet, men det er umulig.<ref>''SW'' 9:240ff.</ref> Samtidig har Hegel, med professoratet Berlin fra 1818, inntatt posisjonen som tysklandenes ledende tenker, og Schelling fremmer en forsiktig kritikk.<ref>''SW'' 10:161-64.</ref> Han gjør gjeldende at mytologien og religionen gir de virksomme kategoriene; fornuftsfilosofien er «kun dialektikk, som ikke på noen måte selv er vitenskap, men i stedet er dens forberedelse».<ref>''SW'' 9:214.</ref>