Redigerer Fridtjof Nansen (avsnitt)

== Humanitært arbeid ==
[[File:Vidkun Quisling sammen med Fridtjof Nansen i forbindelse med hjelpearbeidet i Armenia, 1925. (8615477745).jpg|thumb|Nansen og [[Vidkun Quisling]] under hjelpearbeidet i [[Armenia]], 1925.]]
Etter [[første verdenskrig]] arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til [[flyktninger]]. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i [[RSFSR|Russland]] forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den [[Russland|russiske]] befolkningen, som var rammet av [[Hungersnøden i Russland 1921–1922|hungersnød]] på grunn av [[den russiske borgerkrigen|borgerkrigen]]. Quisling og [[Konstantin Gulkevitsj]] var blant Nansens medarbeidere.

Nansen fikk ansvaret fra Folkeforbundet og Røde Kors å lede utvekslingen av krigsfanger etter første verdenskrig. I løpet av kort tid ble {{formatnum:427886}} fanger fra 26 land skysset til sine hjemland. Dette var en av de få suksessene i Folkeforbundets historie
[[Fil:Bust of Fridtjof Nansen, Yerevan 22.jpg|miniatyr|En statue av Fridtjof Nansen ble oppført i [[Jerevan|Yerevan]] i 2011 for å markere hans humanitære arbeid i [[Armenia]].]]
I april 1920 ble Nansen [[Folkeforbundet]]s første [[FNs høykommissær for flyktninger|høykommissær for flyktninger]], og denne stillingen utnyttet han til å skape [[Nansenpass]]et for å hjelpe statsløse flyktninger.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[C.J. Hambro]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1931
  | artikkel=
  | tittel= Folkeforbundet og dets arbeide
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=115
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200023 
 }}</ref> Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han [[Vidkun Quisling]] som medarbeider. Etter krigen mellom [[Det osmanske rike]] og [[Hellas]] bidro han til fredsslutningen ved [[Lausanne-traktaten]] i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av [[folkemordet på armenerne]] i Det osmanske rike var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen [[Nobels fredspris]] i 1922. Storparten av pengene brukte Nansen på greske bosettinger for flyktninger i [[Trakia]] og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved [[Volga]]. Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.<ref>[[#refEdberg|Edberg, side 258]]</ref>