Redigerer Fremskrittspartiets landsmøte 1994 (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Fil:Frank Aarebrot.JPG|thumb|Valgforskeren [[Frank Aarebrot]] omtalte landsmøtet som noe av det «underligste som har skjedd i norsk politisk historie».<ref name="Underlig utrenskning av alle med ideologi" />{{Byline|Jarle Vines, 2009}}]]
Et par dager etter landsmøtet lurte valgforsker [[Frank Aarebrot]] ved [[Universitetet i Bergen]] på om betegnelsen «Dolkesjø» ville gli inn i norsk politisk litteratur. Aarebrot mente landsmøtet var noe av det «underligste som har skjedd i norsk politisk historie», og mente alle med ideologi ble rensket ut:<ref name="Underlig utrenskning av alle med ideologi" />

<blockquote>«Landsmøtet i Fremskrittspartiet har gitt Hagen frie tøyler til å glemme ideologi. Vanligvis er det dem som har feil ideologi som blir rensket ut i politiske partier, men på Bolkesjø fjernet man dem som har en ideologi! […] Hagen har tømt partiet for ideologi og står igjen med utspillspolitikk.»</blockquote>

''NTB'' oppsummerte landsmøtet med at «Carl I. Hagen vant landsmøtet, men tapte Fremskrittspartiet. […] Han er igjen den eneveldige partileder fordi landsmøtet sørget for utrenskning av den liberale opposisjonen som er moset i stykker». ''NTB'' brukte også «Dolkesjø»-begrepet, og nyhetsbyrået skrev at «delegatene og tilhørerne ved landsmøtet har opplevd en ordbruk og en karakteristikk av partifeller som er uten sidestykke i FrPs historie».<ref name="Hagen tok kontrollen – Fremskrittspartiet tapte" />

=== «Firerbandens» brudd med FrP ===

Allerede på landsmøtets andre dag ble det spekulert i at den såkalte «firerbanden» Oscar D. Hillgaar, Roy N. Wetterstad, Ellen Chr. Christiansen og Stephen Bråthen ville forlate partiet. Hillgaar hadde varslet at de ikke kunne «være med på å bekrefte politiske synspunkter vi er dypt uenige i», og at de ønsket å opptre som en «mer markert liberal fraksjon».<ref name="Avskalling truer FrPs stortingsgruppe" /> Hagen lot seg ikke presse av trusselen om å bryte med stortingsgruppen, og uttalte på talerstolen at «hvis de tror de kan forhandle med trussel om å bryte ut, så sier jeg: Så pell dere vekk! Hvis de forlater stortingsgruppen, så er det en utmeldelse».<ref name="- Vis lojalitet - eller pell dere vekk!" /> Han trodde likevel ikke at det ville bli reist eksklusjonssak.<ref name="- Vis lojalitet - eller pell dere vekk!" /> Hagen beskyldte også Hilgaar for å «dikte en begrunnelse» for truslene om utmelding, og for å «tegne et vrengbilde av Fremskrittspartiets utvikling som et påskudd for å melde seg ut».<ref name="Hillgaar dikter, sier Hagen" /> [[Øystein Hedstrøm]] omtalte liberalistenes krav som «uakseptable». «Vi kan ikke leve med en slik fraksjon i stortingsgruppen. Det vil være uholdbart dersom mindretallet ikke nå bøyer seg for det profil- og linjevalget som Hagen har fått gjennomslag for», sa han til ''VG''.<ref name="Nå revner Hagens parti" />

Wibe oppfordret folk til å forbi i Fremskrittspartiet, selv om hun ikke personlig hadde planer om å engasjere seg videre.<ref name="Wibe: Bli i Fremskrittspartiet" /> Wetterstad uttalte at «det blir overhodet ikke aktuelt å melde seg ut av partiet», mens Hillgaar fortalte at «alle muligheter står åpne».<ref name="Utstøtt" /> Hillgaar sammenlignet også landsmøtet med [[Moskvaprosessene]], betegnet kvinnesynet i FrPs program som «umulig for vettuge folk å gå god for», og beklaget at partiprogrammet nå bygget på «ekstrem [[Xenofobi|fremmedfrykt]]».<ref name="Mot splittelse i FrP?" />

Oscar D. Hillgaar forlot partiet den 22. april. De tre andre liberalistene i stortingsgruppen fulgte foreløpig ikke Hillgaars eksempel, og valgte heller å møte fylkeslederne i partiet for å fortsette dialogen.<ref name="Frp-utbryteren blir ensom på Stortinget" /> [[Henning Holstad]] i Oslo FrP mente at man på møtene oppnådde en god og konstruktiv dialog,<ref name="FrP-fraksjonen vil inn i folden" /> mens Hagen ikke anerkjente møtene med den begrunnelse at grupper som ikke finnes i FrPs system og vedtekter heller ikke hadde noe mandat eller rettigheter.<ref name="Nedkjørt" /> Den 30. april foreslo [[Øystein Hedstrøm]] for partiets sentralstyre at de tre gjenværende «opprørerne» måtte undertegne en «lojalitetserklæring» til Hagen og partiets nye politiske linje.<ref name="Grensen er nådd" /> Forslaget om en skriftlig lojalitetserklæring ble ikke vedtatt, men sentralstyret understreket at de krevde «full lojalitet til fattede vedtak». Formannen for Fremskrittspartiets Ungdom, Lars Erik Grønntun, mistet samtidig plassen i partiets arbeidsutvalg.<ref name="Christiansen: - Forsøker å presse oss ut av FrP" />

De tre gjenværende liberalistene i stortingsgruppen endte med å bryte med partiet den 3. mai. På en pressekonferanse gjorde medlemmene av «firerbanden» det klart at de ikke kom til å melde seg inn i noe annet parti, men at de ville organisere seg som en egen gruppe på Stortinget. Wetterstad minnet om at det var 20 år siden Carl I. Hagen brøt ut av det daværende Anders Langes parti for å danne [[Reformpartiet (1974–1975)|Reformpartiet]] med den begrunnelse at Hagen ikke kunne være med i et énmannsparti, og fremholdt at han hadde det på samme måte selv.<ref name="FrPs stortingsgruppe halveres" /> Dagen etter trakk også [[Per Aage Pleym Christensen]], formann i Akershus FrP, seg ut av partiet.<ref name="Regional sprekk også" />

=== Fremskrittspartiets ungdom ===
[[fil:ULeirstein5310_2E_jpg_DF0000062872.jpg|thumb|[[Ulf Leirstein]] fra Østfold ble ny FpU-formann etter at FrP-ledelsen overprøvde ungdomsbevegelsens vedtak om å oppløse seg selv. Han ble senere FrPs finanspolitiske talsmann i [[Stortinget]].{{byline|FrPMedia}}]]

Etter firerbandens brudd med partiet fortsatte stridighetene i [[FpU]]. Den 8. mai slo FpU-landsstyret fast at moderpartiet måtte vise romslighet og respekt for deres selvstendige politiske manifest for at de skulle fortsette i partiet. Det ble også varslet et ekstraordinært landsmøte i ungdomsorganisasjonen, og ''VG'' antok at dette ville ende med at Lars Erik Grønntun og tusenvis av medlemmer ville bryte med FrP.<ref name="På vei ut med tusenvis av medlemmer" /> Formann i Oslo FpU, Kim M. Høistad, hadde foreslått å legge ned ungdomsorganisasjonen, men det var ventet at Hagen-vennlige FpUere ville gjenopprette ungdomspartiet dersom liberalistene la det ned.<ref name="Oslo FpU: Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom" /> Høistads forslag ble støttet av Per Magnus Pedersen i Buskerud FpU og Trine Beate Samuelsen i Akershus FpU, og da fylkeslagene i Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland og Rogaland også var positive til forslaget hadde åtte av 19 fylkeslag vendt seg mot Hagen.<ref name="Dolkestøt" /> Politisk nestformann i FpU sentralt, Ole Tom Nomeland, ønsket ikke å kommentere forslaget, men hadde på Bolkesjø omtalt Wibe som «et av de fineste menneskene i norsk politikk».<ref name="Oslo FpU: Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom" /><ref name="Hørt på Bolkesjø" /> Nomeland var også blitt truet med eksklusjonsforslag fra partiet i forkant av FpU-landsmøtet.<ref name="Dolkestøt" />

To dager før det ekstraordinære landsmøtet gikk FpU-landsstyret enstemmig inn for å oppløse organisasjonen. «Det har vært uutholdelig å skulle drive FpU under et moderparti som gjør alt for å ta fra oss vår selvstendige linje», sa FpU-formann Grønntun på en pressekonferanse.<ref name="Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U."/> Hagen mente Grønntun og de andre sentralstyremedlemmene i FpU oppførte seg «nøyaktig lik [[Sosialistisk Ungdomsforbund|SUF (ml)]] gjorde da de i 1969 brøt ut av gamle [[Sosialistisk Folkeparti]] og dannet det som senere ble [[Arbeidernes kommunistparti|AKP (ml)]]», mens Grønntun på sin side lanserte planer for en fellesorganisasjon med [[Unge Høyre]] og [[Unge Venstre]].<ref name="– Oppfører seg som SUF (ML)" /> Unge Høyre-leder [[André Støylen]] var positiv til samarbeidsplanene.<ref name="Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U."/>

Med 63 mot 21 stemmer vedtok det ekstraordinære landsmøtet å legge ned FpU.<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" /> Vedtaket ble umiddelbart overprøvd av Fremskrittspartiet gjennom den såkalte «Stalin-paragrafen», som innebar at moderpartiet kunne overprøve ungdomsbevegelsens vedtak i viktige saker.<ref name="Moen-248" /> Hagen uttalte at oppløsningsvedtaket var «leit», og syntes det var synd at en generasjon ungdomspolitikere forsvant:<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" />

<blockquote>«Dette er en seier når det gjelder å gjenskape en helhetlig fremskrittsbevegelse, men det er selvsagt et nederlag når vi mister mange unge mennesker som jeg skulle hatt på den riktig siden i kamp mot skatter og avgifter og offentlige inngrep.»</blockquote>

[[Ulf Leirstein]] fra Østfold ble ny formann etter at FpU ble gjenopprettet. «Jeg vil bøye meg for eventuelle vedtak i Fremskrittspartiet som overprøver FpU i fremtiden, men jeg tror vi nå får et godt samarbeid og håper det er lenge til en vil bruke dette» uttalte den nye FpU-formannen til ''NTB''.<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" />

=== Andre utmeldelser ===

Allerede før landsmøtet på Bolkesjø hadde partilaget på [[Osterøy]] oppløst seg selv, i hovedsak på grunn av striden rundt EU-spørsmålet. Osterøy FrP-formann Gunnar Gundersen beskrev Hagens nye ja-standpunkt som «dråpen som fikk begeret til å flyte over», og FrPs ene representant i kommunestyret fortsatte som uavhengig ut perioden.<ref name="FrP-laget på Osterøy nedlagt" /> Dagen etter landsmøtet gikk også FrP-veteranen [[Kristian Eidesvik]] ut i mot Hagen, og meddelte at han ville melde seg ut av partiet så fort perioden som representant i fylkestinget i Hordaland var over.<ref name="Eidesvik melder seg ut" /> Tidligere stortingsrepresentant og FpU-formann [[Pål Atle Skjervengen]] meldte seg ut samme dag etter 13 år som folkevalgt for partiet, og kommenterte til ''VG'' at liberalistene var «bedt av partiledelsen om å dra til helvete».<ref name="Det endelige farvel" /> Skjervengen var sammen med Wibe, [[Tor Mikkel Wara]] og [[Jan Erik Fåne]] blitt angrepet av Hagen fra landsmøtets talerstol, der Hagen omtale gruppen som «umoden» og «uten livserfaring».<ref name="Hagens hevn" /> Skjervengen gikk senere inn i [[Høyre]].<ref name="Fra Frp til Høyre" /> Harald Eide Ellingsen, bystyrerepresentant fra FrP i [[Stavanger]], forlot også partiet.<ref name="Limi: Forventer intet ras av utmeldinger fra FrP" />

I [[Røyken]] kommune forlot tre av fem kommunestyrerepresentanter partiet, og tidligere stortingsrepresentant [[Steinar Maribo]] vurderte det samme. Det samme gjorde Odd Magnar Brubæk,<ref name="Fr.p. revner helt, fire på Tinget vil trolig fristille seg" /> og tidligere varamann til Stortinget for Hordaland [[Paal Bjørnestad]].<ref name="Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg" /> Terje Nyberget forlot sentralstyret tidlig i mai.<ref name="På vei ut med tusenvis av medlemmer" /> Også fylkesformann i Finnmark FrP, [[Bjørn Magne Solvik]], meldte seg ut den 13. mai. Han begrunnet utmeldingen med det vei- og profilvalget som flertallet på landsmøtet hadde valgt, og fryktet at partiet ville fremstå mer som «en vinglete protestbevegelse enn et gjennomført liberalistisk parti».<ref name="Fylkesformann i Finnmark FrP melder seg ut av partiet" /> Steinar Maribo takk seg i løpet av måneden, og i slutten av mai hadde generalskretær [[Hans Andreas Limi]] mottatt 270 utmeldinger, selv om partiet også hadde fått 76 nyinnmeldte.<ref name="Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni" /> Limi selv, trakk seg som Generalsekretær og gikk ut av politikken like etter.<ref name="thon" >{{Kilde artikkel|tittel=Fra Hagen til Thon|publikasjon=Verdens Gang|dato=31. mai 1994|side=15}}</ref> Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant Liv Skrede forsvant etter det ekstraordinære landsmøtet i FpU,<ref name="Det endelige oppgjør" /> og det samme gjorde [[Tor Mikkel Wara]],<ref name="Nedlagt og gjenfødt" /> [[Ellen Wibe]], [[Jan Erik Fåne]] og [[Petter Bjørheim]].<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" /> Fylkestingsrepresentant i Hordaland Lene C. Møgster Løtvedt forlot FrP til fordel for [[Høyre]] i oktober.<ref name="EU-motstander til Høyre" />

=== Fridemokratene ===

[[Pål Atle Skjervengen]] gikk tidlig ut og trodde det kunne vært mulig å lage et nytt liberalt parti i Norge.<ref name="Det endelige farvel" /> De fire stortingsrepresentantene som brøt med Hagen avviste først at det var aktuelt å danne et nytt parti,<ref name="Christiansen: - Forsøker å presse oss ut av FrP" /> og ville heller ikke melde seg inn i et eksisterende. De fire utmeldte uttalte at de ønsket å «stå lojalt på FrPs program»,<ref name="FrPs stortingsgruppe halveres" /> og ble fra Stortingets side sett på som fire enkeltrepresentanter i resten av perioden. Utbrytergruppen ønsket imidlertid å organisere en «støttegruppe» rundt seg som kunne hjelpe til med praktiske gjøremål.<ref name="En god dag for Frp" /> Tidligere gruppesekretær Odd Magnar Brubæk gav også fra tid til annen gruppen praktiske råd i formelle spørsmål.<ref name="Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg" /> I løpet av mai var de to støtteorganisasjonene Fridemokratene Akershus og Buskerud Liberale Forum dannet, og det ble planlagt en formell konferanse i juni for å etablere en ny politisk landsomfattende organisasjon.<ref name="Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni" />

På konferansen tok gruppen navnet [[FRIdemokratene]]. Stiftelsesmøtet samlet medlemmer fra 10 fylker, de aller fleste tidligere medlemmer og tillitsvalgte i Fremskrittspartiet. Den nye organisasjonen fikk raskt over 200 medlemmer, og [[Per Aage Pleym Christensen]] (Akershus), [[Geir Thoresen]] (Buskerud), Roy Venge Tollefsen (Oslo) og Thor Simonsen (Østfold) ble fylkesledere. Wibe takk seg imidlertid ut av aktiv politikk.<ref name="FrP-utbrytere danner Fridemokratene" /> I slutten av august la styret i Aust-Agder FpU ned arbeidet og meldte overgang til Fridemokratene.<ref name="Utmeldte FrP-ungdommer inn i Fridemokratene" /> [[Ellen Chr. Christiansen]] uttalte at «tiden får vise om vi blir et politisk parti», og beskrev Fridemokratene som «en organisasjon som skal drive politisk arbeid basert på liberalismen og dens sentrale elementer».<ref name="FrP-utbrytere danner Fridemokratene" /> På Fridemokratenes landsmøte i september ble det diskutert om organisasjonen burde bli et politisk parti, uten at noen formell beslutning ble tatt.<ref name="Ikke nytt fridemokratisk parti foreløpig" /> Fridemokratene i Vestfold ønsket å stille til valg i 1995 og 1997 for å beholde stortingsmandatet til Oscar D. Hillgaar,<ref name="Fridemokratene i Vestfold vil stille til valg" /> uten at dette ble noe av.