Redigerer Frants Kaas (avsnitt)

=== Klager fra allmuen ===
Kaas og futen Jenssøn ble flere ganger i 1620-årene nevnt i klagesaker som ble sendt til kongen.<ref name=G563/> Kaas for hardere frem enn lensherrene før ham, og ville ikke tillate kritikk fra allmuen.<ref name=EAHA70>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 70.]]</ref> Det er nevnt at han leste opp falske kongebrev på tinget, der det ble påstått at ingen kunne fremsi eller underskrive klagemål uten å risikere fengsel eller «livsstraf».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagemann, Axel | utgivelsesår = 1889 | tittel = Blandt lapper og bumænd | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011924001 | side = 35}}</ref>

I Folden kom det klage over at fogden Christen Hanssøn hadde pålagt bondeungdommen avgifter på tønner med mel, begrunnet med at dette var ulovlige handelsvarer. En mann fra [[Leirfjorden (Sørfold)|Leirfjord]] organiserte en protest som fikk støtte av seks lagrettemenn, og det ble sendt klage til kongen i 1620. Denne mannen ble året etter bøtelagt for opprør mot fogden, det samme ble lagrettemennene. Allikevel ble såkalte ''[[supplikk]]er'', altså klagebrev eller bønnebrev til kongen, sendt inn ved flere anledninger rundt om i Nordlandene. Kongen var nemlig ikke interessert i at noen skulle avskjære bøndenes mulighet til å sende inn klagebrev, denne direktekontakten med sine undersåtter var del av kongens politikk i Norge.<ref name=EAHA70/>

Lensherren selv ble innklaget for å kreve båtskyss og arbeidsplikt i tide og utide. Ikke bare klaget bøndene, de nektet også ved flere anledninger å gi lensherrens skyss. I 1619 var det tolv [[sjøsamer]] som nektet å ro Kaas da han var i Ofoten. Ved et tilfelle i 1625 nektet 48 menn i Gildeskål å skaffe fyringsved til lensherrens husholdning på Bodøgård. I tillegg var det også flere andre tilfeller der bøndene nektet pålagte ytelser.<ref name=EAHA70/>

I 1623 går bøndene sammen om å sende en delegasjon til København for å klage til kongen direkte.<ref name=G563/>

Kaas hadde en helt annen virkelighetsforståelse enn bøndene og avviste klagene fra bøndene som grunnløse. Historikerne Åsa Elstad og Alan Hutchinson forklarer dette i sitt store verk om Nordlands historie fra 1600 til 1900, med den store kulturforskjellen mellom norske og danske bønder. Kaas kom fra Danmark som da var et samfunn der bøndene hadde en ufri stilling, der de var underlagt godseieren økonomisk og juridisk. Bønder i Danmark som klaget ble sett på som oppsetsige og behandlet deretter. Derimot hadde kongen interesse av en form for gjensidighet med norske bønder.<ref name=EAHA7778>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 77–78.]]</ref> Et synlig tegn på dette var de såkalte kongehyllingene, en seremoni som i korthet gikk ut på at kongen stod frem for tingallmuen på hovedtingene og lovet å holde og forbedre landets lover. Tradisjonelt var det også slik at de som var møtt frem, vurderte kongens egnethet og etterpå ga til kjenne at de aksepterte ham. I Norge var bøndene god representert og delaktige under disse hyllingene.<ref name=EAHA7778/><ref>{{snl|hylling| kongehylling}}</ref>

Kaas fikk en dirkete påtale av kong [[Christian IV]] i 1624 om behandlingen av allmuen, og etter dette kommer det ikke flere klager fra allmuen.<ref name=G563/><ref name=EAHA7778/> Her fikk han også beskjed om å passe bedre på hva hans fogder foretok seg og at deres embetsførsel måtte være rimelig. Spesielt ble det påpekt at skyssplikten og trakteringen som de krevde av bøndene ved reiser, ikke måtte misbrukes.<ref name=EAHA7778/>

Nordpå forbedret forholdene seg hva angår konflikter mellom bøndene og embetsfolk de neste årene, mens det kom til flere klager om maktmisbruk sør i Norge i 1630-årene. Et tiltak som ble satt i verk i 1632 var at kongens fogder og sorenskrivere skulle ha fast lønn. Dermed ble det mindre behov for å kreve uvanlige ytelser fra undersåttene.<ref name=EAHA7778/>